Asylsøker

En asylsøker er en person som ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning og søker politisk asyl. Bakgrunnen for søknaden om asyl begrunnes oftest med politiske, etniske og religiøse årsaker. Dersom søknaden innvilges i mottakerlandet, får personen en av flere former for oppholdstillatelse, og unntaksvis politisk asyl. En vanlig form er oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, vedkommende har da ikke fylt kravene til asyl. Personer med slik tillatelse kan også tilstås arbeidstillatelse. Humanitærtillatelser gis gjerne i tilknytning til krig eller krigslignende tilstander på hjemstedet, og kan trekkes tilbake når situasjonen er bedret.

Amerikaneren Edward Snowden er et eksempel på en asylsøker som til slutt fikk opphold i Russland.

Foto: Laura Poitras / Praxis Films

Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning (eller asyl), og kan ikke returneres til opprinnelseslandet mot sin vilje. Internasjonalt er det FNs flyktningkommissær som overvåker flyktningers rettigheter.

Asyl

Asyl er et gammelt ord som har vært brukt i mange sammenhenger. Asyl i denne sammenhengen henviser til FNs flyktningkonvensjon. Asyl etter FNs Flyktningkonvensjon er inntatt i norsk lov i Utlendingsloven. Fyldig omtale av asyl i Norge finnes hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Asylinstituttet er retten til asyl etter FNs Flyktningkonvensjon. Søknad behandles i første instans av UDI og kan klages inn for Utlendingsnemnda (UNE). Har en person fått avslag i UNE kalles det endelig avslag. For nærmere opplysninger om gjenopptagelse, se UDIs nettsider. Asylinstituttet kalles også politisk asyl. Dette er en noe snever forkortelse. Asylinstituttet omfatter flere grunnlag for beskyttelse enn politisk aktivitet, se Flyktningkonvensjonen. Avslag på en asylsøknad innebærer at søker ikke har rett til å bosette seg i Norge.

Asylsøkere i Norge

I 2013 (desember ekskludert) søkte 11 192 mennesker asyl i Norge.

Mange asylsøkere reiser på ferie til landet det har flyktet fra. I en artikkel i Aftenposten i 2019 ble det oppgitt at 71 % fra Irak, 55 % fra Iran, 40 % fra Afghanistan, 24 % fra Somalia og 12 % fra Eritrea hadde reist tilbake på ferie etter å ha fått opphold i Norge.

Ureturnerbare asylsøkere

Asylsøkere som ikke får innvilget opphold, er pliktige til å forlate Norge frivillig. Dersom de nekter, risikerer de å bli tvangsutsendt. Enkelte kan imidlertid ikke sendes tilbake. Det kan bero på at landet det gjelder ikke har et effektivt sentralstyre, at landet ikke har avtale med Norge eller tvil om vedkommendes identitet. Derfor har flere tusen asylsøkere vært bosatt i Norge i årevis etter endelig avslag.^{[trenger referanse]}

Barn som søker asyl

Asylsøkerbarn er en betegnelse på barn som på egen hånd / med foreldre og uanmeldt ber myndighetene i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Barnet kalles asylsøkerbarn inntil deres, eller familiens søknad er behandlet ferdig.^{[trenger referanse]} Barn er mennesker som ikke har nådd myndighetsalderen som i Norge er 18 år.^{[trenger referanse]}

«Asylbarn» brukes som regel om de barna som har fått avslag. Begrepet er et nytt ord som brukes i en debatt om hvordan man skal håndtere de barna som får avslag på søknaden om flyktningsstatus.

PRESS (Redd Barna Ungdom) demonstrerer for asylbarns rettigheter (12. september 2008)

Asylbarn før, norsk familie på vei over grensen til Sverige under andre verdenskrig (illustrasjonsfoto)

Asylbarn nå, kurdisk skolegutt i Irak (illustrasjonsfoto)

Asylbarn er i norsk politisk debatt barn som enten selv eller sammen med sine foreldre har søkt om asyl i Norge og som ikke har fått asyl eller opphold på annet grunnlag i Norge. Barn som har fått asyl er ikke omfattet av begrepet. Begrepet er mye brukt i norsk debatt i dag og er for nytt til å komme inn i ordbøkene. Organisasjoner og aktivister som arbeider for asylbarns rettigheter mener at asylbarna burde få opphold i Norge.

Tidsskriftet Kommunal Rapport omtaler asylbarn slik: «Flere enn tusen asylbarn i Norge. Det bor over 1.000 barn og ungdommer med endelig avslag på asylsøknaden i norske mottak. 459 av barna har bodd i landet i mer enn tre år.». Asylbarn er barn som har søkt om asyl i Norge, men det er først når et barn har fått endelig avslag på anerkjennelse som flyktning i Norge at det kalles asylbarn.

Barn som har fått innvilget asyl i medhold av FNs Flyktningkonvensjon eller har fått opphold på annet grunnlag kalles ikke asylbarn.

Debatten om asylbarn i Norge

Asylbarna er omdiskutert i Norge. Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for asylbarnas rettigheter. Organisasjonene mener at asylbarnas rettigheter i Norge ikke er godt nok ivaretatt.

Mye nevnte juridiske tema i debatten er begrepet «barns beste» i Barnekonvensjonen og utlendingslovens begrep «sterke menneskelige hensyn» som kalles «opphold på humanitært grunnlag».

Enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner og søker asyl. Barn under 18 år som kommer alene til Norge og ber om beskyttelse har krav på verge. Barnekonvensjonen sier at barn uten omsorgspersoner som oppholder seg i Norge skal tas hånd om av Barnevernet. I artikkel 22 i Barnekonvensjonen står det at «…dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis samme beskyttelse som ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø, som fastsatt i denne konvensjon.» Når det gjelder EMA er ikke dette tilfellet, da de over 15 år blir plassert på asylmottak under Utlendingsdirektoratets (UDIs) ansvar. Dette innebærer at de som kommer til Norge etter at de har fylt 15 år, ikke får den omsorgen som norske barn uten forsørgerpersoner får.

I 2007 vedtok Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet at EMA under 15 år skulle overføres fra asylmottak og tas hånd om av Barnevernet. De mellom 15 og 18 år skulle etter planen overtas av Barnevernet i 2009. Vedtaket har blitt fulgt opp når det gjelder de barna som er under 15 år når de ankommer Norge, mens barna som er over 15 år fortsatt innkvarteres på asylmottak. Enslige mindreårige over 15 år blir plassert på egne asylmottak som først og fremst driftes av kommersielle selskaper. Enkelte er kommunalt driftet og noen få drives av Norsk Folkehjelp.

Det stilles ingen krav til bemanning og lite krav til utdanning av ansatte for drift av asylmottak for EMA. Dette står i kontrast til krav som stilles for omsorgssentrene som drives av barnevernet, der det stilles mye strengere krav. Sånn har situasjonen vært siden oppstarten av mottak for enslige mindreårige.

Det er UDI som konkurranseutsetter mottaksdrift for EMA. Den driftsoperatøren som kan legge fram et nøkternt botilbud og som kan drifte mottaket innenfor strenge økonomiske rammer har størst sjanse for å vinne anbudskonkurranser.^{[trenger referanse]}

Drift av mottak i Norge

Hero Norge AS (Hero) har i mange år vært den største driftsoperatøren av asylmottak i Norge, og opprettet sitt første asylmottak i 1987. Ett år før UDI ble opprettet. Fram til 2014 eide vikar-, kantine- og renholdsselskapet «ISS Facility service AS», 50 prosent av Hero. Aksjemajoriteten i Hero ble i 2014 overtatt av Kristian og Roger Adolfsen. ^{[trenger referanse]}

Årsrapporten for 2014 viser at selskapet hadde et driftsoverskudd på 28,4 millioner kroner dette året.

Se også

• Politisk asyl
• Asylmottak
• Den europeiske migrasjonskrisen

Litteratur

• Vigdis Vevstad (red.) Utlendingsloven. Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Kommentarutgave, Universitetsforlaget 2010. ISBN 978-82-15-01631-3

Eksterne lenker

• Utlendingsnemnda (UNE)
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
• «Graphics: Europe's asylum seekers», artikkel fra BBC 24. oktober 2013
• «Nytt avslag for Neda (12)», artikkel fra NRKs nettsider, 2. desember 2013