Wikipedia

Edward Snowden

amerikansk varsler

Edward Joseph Snowden (født 21. juni 1983[10]) er en amerikansk IT-tekniker og varsler som jobbet i Booz Allen Hamilton og var utplassert i National Security Agency da han lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til The Guardian og The Washington Post i juni 2013.[11][12][13] Siden 2022 har han også vært russisk statsborger.[14]

Edward Snowden
FødtEdward Joseph Snowden
21. juni 1983[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (40 år)
Elizabeth City
BeskjeftigelseSystemadministrator, etterretningsoffiser, vekter, varsler, dissident, informatiker, intelligence analyst Rediger på Wikidata
Utdannet vedAnne Arundel Community College (2004–2005) (studieretning: informatikk)
University of Liverpool
EktefelleLindsay Mills[5]
FarLonnie Glenn Snowden, Jr.[6]
MorElizabeth Snowden
NasjonalitetUSA
Russland (2022–)[7][8]
Medlem avChaos Computer Club (æresmedlem)
Freie Universität Berlin (æresmedlem)
Utmerkelser
12 oppføringer
Sam Adams Award (2013)
Fritz Bauer Prize (2013)
Ridenhour Truth-Telling Prize (2014) (sammen med: Laura Poitras)
Right Livelihood Award (2014) (sammen med: Alan Rusbridger)
Stuttgart Peace Prize (2014)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (2014) (sammen med: Laura Poitras, Glenn Greenwald)
Whistleblower Prize (2013)
Bjørnsonprisen (2015)
Ossietzkyprisen (2016)
Das Glas der Vernunft (2016)[9]
SUMA Award (2015)
Bert-Donnepp-Preis (2013)
Signatur
Edward Snowdens signatur
Edward Snowden på Commons
Ett av de graderte dokumentene som ble lekket.

Grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, gikk 10. juni ut og erklærte sin støtte til Snowden: «Edward Snowden er en helt, som avslørte en av de mest alvorlige hendelsene av dette tiåret - en snikende dannelse av en overvåkingstat.»[15] Daniel Ellsberg, som sto for lekkasjen av de såkalte Pentagon-papirene i 1971, kalte Snowdens lekkasje den viktigste i USAs historie.[16] Speakeren i Representantenes hus, republikaneren John Boehner, kalte Snowden en forræder.[17] Demokraten Dianne Feinstein, som leder Senatets etterretningskomité, har kalt lekkasjen «en forrædersk handling».[18] Men mange politikere, både fra Demokratene og Republikanerne, har støttet ham.

24. juni 2013 ble det kjent at Snowden hadde hoppet av og søkt politisk asyl i Ecuador.[19]

2. juli 2013 ble det kjent at Snowden hadde søkt asyl i en rekke andre land: Bolivia, Brasil, Cuba, Finland, Frankrike, Kina, India, Irland, Italia, Nederland, Nicaragua, Norge, Polen, Spania, Sveits, Tyskland, Venezuela og Østerrike.[20] Norske myndigheter avslo asylsøknaden på formelt grunnlag samme dag, under henvisning til at norsk lov ikke åpner for å søke asyl i Norge fra utlandet.[21][22]

6. juli 2013 ble det kjent at Snowden fikk asyl i Venezuela. Noen timer etter det ble kjent at han mottok asyl fra Venezuela, ble det også kjent at han fikk asyl i Nicaragua og Bolivia.[23]

President Nicolás Maduro av Venezuela kom med denne uttalelsen som følge av innvilgelsen av asyl til Snowden, ifølge TV 2:[24]

«Han har fortalt sannheten, i opprørerens ånd, om at USA spionerer på hele verden. Hvem er den skyldige? En ung mann som fordømmer krigsplaner, eller den amerikanske regjeringen som bevæpner terroristene i den syriske opposisjonen, som er mot folket og den legitime presidenten Bashar al-Assad?»

Snowden benyttet seg av e-post-tjenesten Lavabit da han lekket dokumentene fra NSA.

I 2014 var han kilde til journalisten Glenn Greenwalds bok Overvåket: Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten. I 2019 utgav Snowden boka Systemfeil.

Norges behandling av Edward Snowden rediger

I 2013 avslo daværende justisminister Grete Faremo P.E.N.s initiativ om å hente Snowden til Norge som en overføringsflyktning. Formelt var det UDI som sto for avslaget.[25]

I 2015 mottok Snowden Bjørnsonprisen, men han valgte å ikke reise til Norge for å motta den i egen person da hverken statsminister Erna Solberg eller justisminister Anders Anundsen kunne gi ham noen garanti for reisen. Justisministeren henviste Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, som hadde kommet med henstillingen, om å ta saken opp med domstolene.[26][27]

Ossietzkypris-affæren 2016 rediger

Da det ble kjent at Snowden ble tildelt Ossietzkyprisen av Norsk PEN for 2016, ble det raskt reist spørsmål om hvorvidt Snowden også denne gangen ville bli nektet garantier for sin sikkerhet av norske myndigheter fra å bli utlevert til USA.[28] Snowdens norske støttespillere, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, engasjerte Advokatfirmaet Schjødt som tok ut stevning mot Staten ved Justisdepartementet på vegne av Snowden.[29] Den 27. juni 2016 avviste tingrettsdommer Inga Bejer Engh saken, som ble holdt i Oslo tingrett, og idømte Snowden å betale statens saksomkostninger på 7.000 kroner.[30][31]

Den 28. september ble anken enstemmig forkastet i Borgarting lagmannsrett, hvor lagdommer Fanny Platou Amble, Harald Georg Venger og Svein Kristensen også idømte Snowden å betale saksomkostninger pålydende 20 300 kroner.[32] Den 25. november kom den endelige avgjørelsen fra Høyesterett. Anken ble forkastet enstemmig av høysterettsdommer Bergljot Webster, Magnus Matningsdal og Wilhelm Matheson som idømte Snowden å betale staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, 13 050 kroner i saksomkostninger.[33] Regjeringsavokat Christian Reusch sa seg fornøyd med kjennelsen som han mente ikke bar preg av å være politisk motivert.[34] Saken ble også omtalt av utenlandsk presse.[35]

Snowden skal ifølge Dagbladet ha sagt i et intervju med Brennpunkt at det var trist at Norge nektet ham å komme til Norge på en trygg måte for å få tildelt prisen.[36]

Han fikk til slutt Ossietzky-prisen i Moskva den 27. april 2017 på et hotellrom leid av Norsk PEN.[37]

Priser rediger

Litteratur rediger

  • Edward Snowden Systemfeil (oversatt av Lene Stokseth) Aschehoug 2019 ISBN 9788203298202
  • Glenn Greenwald Overvåket: Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten Cappelen Damm 2014 Originaltittel No place to hide - Edward Snowden, the NSA and the U.S. surveillance state ISBN 9788202435790

Referanser rediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Guardian, Luke Harding, «How Edward Snowden went from loyal NSA contractor to whistleblower», utgitt 1. februar 2014, besøkt 21. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=edward;n=snowden[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID snowdene[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guardian emne-ID us-news/ng-interactive/2019/sep/13/edward-snowden-interview-whistleblowing-russia-ai-permanent-record[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ reuters.com, «Putin grants Russian citizenship to U.S. whistleblower Snowden», utgitt 27. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Vladimir Poutine accorde la nationalité russe au lanceur d'alerte Edward Snowden», utgitt 26. september 2022, besøkt 26. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.heise.de, besøkt 17. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Edward Snowden did enlist for special forces, US army confirms». The Guardian. The Guardian. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  11. ^ «Edward Snowden says motive behind leaks was to expose ‘surveillance state’». Washington Post. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  12. ^ «Edward Snowden comes forward as source of NSA leaks». Washington Post. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  13. ^ «Edward Snowden - Free Press Foundation Interview». YouTube. 7. juli 2013. Besøkt 7. juli 2013. 
  14. ^ Alan Yuhas (26. september 2022). «Edward Snowden Is Granted Russian Citizenship» (engelsk). The New York Times. Besøkt 26. september 2022. 
  15. ^ «Julian Assange praises Edward Snowden as a hero». 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  16. ^ Daniel Ellsberg (10. juni 2013): Edward Snowden: saving us from the United Stasi of America. The Guardian. «In my estimation, there has not been in American history a more important leak than Edward Snowden's release of NSA material – and that definitely includes the Pentagon Papers 40 years ago. »
  17. ^ Luke Johnson (11. juni 2013): John Boehner: Edward Snowden Is A 'Traitor'. The Huffington Post
  18. ^ Jeremy Herb og Justin Sink (10. juni 2013): Sen. Feinstein calls Snowden's NSA leaks an 'act of treason'. The Hill.
  19. ^ Snowden søker politisk asyl i Ecuador – VG Nett
  20. ^ – Snowden har søkt asyl i Norge – NRK.no
  21. ^ UDI avslår søknaden fra Snowden[død lenke] – UDI.no
  22. ^ UDI avslår Snowdens asylsøknad – VG Nett
  23. ^ The Guardian: Venezuela, Nicaragua and Bolivia offer asylum to Edward Snowden
  24. ^ «Snowden får asyl i Venezuela». TV 2. 6. juli 2013. Besøkt 7. juli 2013. 
  25. ^ «Snowden får Bjørnson- prisen på tom stol». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  26. ^ «Norge sier nei til Snowden». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  27. ^ «Nei til Snowden - Oslo». www.dagsavisen.no. Besøkt 13. september 2016. 
  28. ^ «Fritt leide for Snowden». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  29. ^ «Edward Snowden saksøker Staten - schjodt.no». www.schjodt.no. Arkivert fra originalen 27. november 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  30. ^ «Snowden tapte saken mot Norge | ABC Nyheter». 27. juni 2016. Besøkt 13. september 2016. 
  31. ^ «Snowden-saken: - Valgte minste motstands vei - Norsk Journalistlag». www.nj.no. Arkivert fra originalen 25. mai 2018. Besøkt 13. september 2016. 
  32. ^ «Kjennnelse 28.09.2016 - Edward Joseph Snowden - Norges Domstoler». www.domstol.no. Arkivert fra originalen 27. november 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  33. ^ «Adgangen til å reise sivilt søksmål for å få avklart om vilkårene for utlevering etter utleveringsloven er oppfylt - Norges Domstoler». www.domstol.no. Arkivert fra originalen 27. november 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  34. ^ NRK. «Høyesterett forkaster anke: Snowden får ikke vite om han kan komme til Norge». NRK. Besøkt 26. november 2016. 
  35. ^ «Norway refuses to grant Edward Snowden guarantee against extradition». The Telegraph. Besøkt 26. november 2016. 
  36. ^ «Edward Snowden skuffet over norske myndigheter». Dagbladet.no (norsk). 29. april 2017. Besøkt 20. mars 2019. 
  37. ^ «Edward Snowden skuffet over norske myndigheter». Dagbladet.no (norsk). 29. april 2017. Besøkt 20. mars 2019. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Ulrik Imtiaz Rolfsen 		Vinner av Ossietzky-prisen
 Neste mottaker:
Tormod Heier
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edward_Snowden&oldid=24310582»