Europarådet

internasjonal organisasjon i Europa
Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.

Koordinater: 48°35′42″N 7°46′19″Ø


Europarådet
Europarådet
Council of Europe Palais de l'Europe aerial view.JPG
Palais de l'Europe, Europarådets sete siden 1977
TypeInternasjonal organisasjon
Stiftet5. mai 1949[1]
VirkeområdeEuropa
Medlemmer47 stater
Nettstedhttps://www.coe.int (engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk)

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 47 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har tilsammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.[2] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.

EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og HviterusslandCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandHviterusslandFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser Europarådet plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.
Flyfoto av Palais de l'Europe, Europarådets hovedkvarter, i Strasbourg.

Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. Den europeiske sosialpakt som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.[3]

Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte.

InstitusjonerRediger

 
Parlamentarikerforsamlingen

Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med Den europeiske unions (EU) parlament. Europarådet består av følgende institusjoner:

Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.

Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.

SymbolerRediger

 
Europarådets logo på et tysk frimerke.

Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.

For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.

I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.

MedlemsstaterRediger

Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag har 47. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Hviterussland (diktatur) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.

 

██ Opprinnelige medlemsland

██ Senere tiltrådte meldemsland

Merknader til tabellen:
a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen.
b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et helt samlet Tyskland medlem.
c Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).[4]
d Ble opprinnelig medlem som Serbia og Montenegro.
Flagg Land Ble medlem
  Belgia Grunnlegger
  Danmark Grunnlegger
  Frankrike Grunnlegger
  Irland Grunnlegger
  Italia Grunnlegger
  Luxembourg Grunnlegger
  Nederland Grunnlegger
  Norge Grunnlegger
  Sverige Grunnlegger
  Storbritannia Grunnlegger
  Hellasa 1949-08-099. august 1949
  Tyrkiaa 1949-08-099. august 1949
  Island 1950-03-077. mars 1950
  Tysklandb 1950-07-1313. juli 1950
  Østerrike 1956-04-1616. april 1956
  Kypros 1961-05-2424. mai 1961
  Sveits 1963-05-066. mai 1963
  Malta 1965-04-2929. april 1965
  Portugal 1976-09-2222. september 1976
  Spania 1977-11-2424. november 1977
  Liechtenstein 1978-11-2323. november 1978
  San Marino 1988-11-1616. november 1988
  Finland 1989-05-055. mai 1989
  Ungarn 1990-11-066. november 1990
  Polen 1991-11-2626. november 1991
  Bulgaria 1992-05-077. mai 1992
  Estland 1993-05-1414. mai 1993
  Litauen 1993-05-1414. mai 1993
  Slovenia 1993-05-1414. mai 1993
  Tsjekkia 1993-06-3030. juni 1993
  Slovakia 1993-06-3030. juni 1993
  Romania 1993-10-077. oktober 1993
  Andorra 1994-11-1010. november 1994
  Latvia 1995-02-1010. februar 1995
  Albania 1995-07-1313. juli 1995
  Moldova 1995-07-1313. juli 1995
  Nord-Makedoniac 1995-11-099. november 1995
  Ukraina 1995-11-099. november 1995
  Russland 1996-02-2828. februar 1996
  Kroatia 1996-11-066. november 1996
  Georgia 1999-04-2727. april 1999
  Armenia 2001-01-2525. januar 2001
  Aserbajdsjan 2001-01-2525. januar 2001
  Bosnia og Hercegovina 2002-04-2424. april 2002
  Serbiad 2003-04-033. april 2003
  Monaco 2004-10-055. oktober 2004
  Montenegro 2007-05-1111. mai 2007

ObservatørstaterRediger

Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.

Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, topic/Council-of-Europe
  2. ^ Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. The Historical Journal, 24(02), 443-452.
  3. ^ «The European Social Charter». European Social Charter (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  4. ^ «Europarådets statutter». Europarådet. 1949. Besøkt 2008.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenkerRediger