Wikipedia

Espen Barth Eide

norsk politiker

Espen Barth Eide (født 1964) er en norsk statsviter og politiker for Arbeiderpartiet. Siden 16. oktober 2023 er han utenriksminister i Jonas Gahr Støres regjering. Han er stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017 og var Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson i perioden 2017–2021. Fra 2021 møter Siri Staalesen fast på Stortinget som vararepresentant mens Barth Eide er statsråd.

Espen Barth Eide
Født1. mai 1964[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, statsviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Universitetet i Barcelona
Oslo katedralskole
FarAsbjørn Eide
MorWenche Barth Eide
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNPF-prisen (2004)[2]
Årets europeer (2018)[3]
Norges utenriksminister
16. oktober 2023–
RegjeringStøre
ForgjengerAnniken Huitfeldt
21. september 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerBørge Brende
Norges klima- og miljøminister
14. oktober 2021–16. oktober 2023
RegjeringStøre
ForgjengerSveinung Rotevatn
EtterfølgerAndreas Bjelland Eriksen
Norges forsvarsminister
11. november 2011–21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
Statssekretær i Utenriksdepartementet
28. juni 2010–11. november 2011
RegjeringStoltenberg II
StatsrådJonas Gahr Støre
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
StatsrådThorbjørn Jagland
Statssekretær i Forsvarsdepartementet
17. oktober 2005–28. juni 2010
RegjeringStoltenberg II
StatsrådAnne-Grete Strøm-Erichsen (2005–2009), Grete Faremo (2009–2010)
Stortingsrepresentant
2017–
ValgkretsOslo
Espen Barth Eide på Commons

Fra 2014 til 14. august 2017 var han visegeneralsekretær i FN og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres.[4] Fra 2014 til 2016 var han en av flere administrerende direktører i Verdens økonomiske forum.[5][6] Han var forsvarsminister 2011–2012 og utenriksminister 2012–2013 i Jens Stoltenbergs andre regjering, og klima- og miljøminister 2021–2023 i Jonas Gahr Støres regjering.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Espen Barth Eide ble født 1. mai 1964.[7] Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide[8] og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide.[9] Else Margarete Barth var hans tante.[10][11] Han vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993. I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005.

Politikk

rediger

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[12] I 1988 var Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han var generalsekretær i Europabevegelsen 1991–1993. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.»[13] Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. Han var styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001 til 2013 og er medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg.

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2003, og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005, og var senere sentral bidragsyter i utviklingen av Stoltenberg-regjeringens nordområdepolitikk.[trenger referanse]

I 2014 ble han utnevnt som visegeneralsekretær og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.[14] og fikk ansvaret for forhandlingene mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter om gjenforening av Kypros, som har vært delt siden 1974. Han ble gjenoppnevnt i rollen av FNs nye generalsekretær António Guterres i 2017. Han ledet der FNs Good Offices Mission som holder til i den FN-kontrollerte buffersonen i Nicosia, Kypros.

Fra 2014 til 2016 var han en av flere administrerende direktører i Verdens Økonomiske Forum i Genève, der han også var medlem av styret (Managing Board).

 
Barth Eide og USAs utenriksminister Antony Blinken i Washington D.C., 30. sept. 2024.

Fram til hans tiltredelse som statsråd 14. oktober 2021 var Eide Styreleder for Centre for Humanitarian Dialogue[15] i Genève (2013–2021), styremedlem for Fredsforskningsinstituttet SIPRI[16] i Stockholm (2016–2021), styremedlem i Atlanterhavskomiteen i Norge[17] (2017–2021), medlem av European Leadership Network[18] i London og seniorrådgiver for Centre for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington D.C..[19]

Stortingskomitéer

rediger

Regjeringsarbeid

rediger
  • 16.10.2023–nå: Utenriksminister
  • 14.10.2021–16.10.2023: Klima- og miljøminister
  • 21.09.2012–16.10.2013: Utenriksminister
  • 11.11.2011–21.09.2012: Forsvarsminister
  • 28.06.2010–11.11.2011: Statssekretær i Utenriksdepartementet
  • 17.10.2005–28.06.2010: Statssekretær i Forsvarsdepartementet

Referanser

rediger
  1. ^ a b www.stortinget.no, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ npf.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.europeiskungdom.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Statement attributable to the Spokesman for the Secretary-General on the Special Adviser of the Secretary-General on Cyprus | United Nations Secretary-General». www.un.org (på engelsk). Besøkt 20. august 2017. 
  5. ^ https://snl.no/Espen_Barth_Eide
  6. ^ «Espen Barth Eide – Agenda Contributor». World Economic Forum (på engelsk). Besøkt 9. november 2020. 
  7. ^ Tvedt, Knut Are (14. oktober 2021). «Espen Barth Eide». Store norske leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  8. ^ «Asbjørn Eide». Store norske leksikon. 25. august 2021. Besøkt 31. oktober 2021. 
  9. ^ Butenschøn, Nils (25. februar 2020). «Asbjørn Eide». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  10. ^ Rabben, Elin Grubba (2000). Etterkommere av Jon Olsson Viggja (1756-1829) og Berit Rasmusdatter (1759-1819). Gimse: Slekters gang. 
  11. ^ «Fikk drømmejobben». www.bt.no. 21. september 2012. Besøkt 31. oktober 2021. «Barth Eide er sønn av forskerne Asbjørn Eide og Wenche Barth Eide.» 
  12. ^ Madsen, Lars Backe (2. september 2000). «Første stopp, Majorstua». Dagens Næringsliv: 22. 
  13. ^ Rasch, Jonas Sverrisson m.fl. (11. november 2011). «Han fikk rett om Espen Barth Eide». Dagbladet. Besøkt 9. september 2012. 
  14. ^ «Tidligere utenriksminister Eide avviser Kina-plan». Aftenposten. Besøkt 7. september 2014. 
  15. ^ «HD Centre». Besøkt 8. februar 2022. 
  16. ^ «Home | SIPRI». www.sipri.org. Besøkt 8. februar 2022. 
  17. ^ «Forsiden». Den norske Atlanterhavskomité. Besøkt 8. februar 2022. 
  18. ^ «Home». www.europeanleadershipnetwork.org (på engelsk). Besøkt 8. februar 2022. 
  19. ^ «Non-resident Expert Espen Barth Eide». The Center for Strategic and International Studies (CSIS). Besøkt 16. oktober 2023. «Non-resident Expert: Espen Barth Eide: Senior Adviser (Non-resident), Europe, Russia, and Eurasia Program» 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Espen_Barth_Eide&oldid=25066280»