Åpne hovedmenyen

Europeisk integrasjon er den vanlige betegnelse på arbeidet som har foregått hovedsakelig etter andre verdenskrig og frem til idag, for å skape et politisk og økonomisk fellesskap mellom de europeiske land. Dagens EU er integrasjonsprosessens siste resultat. Integrasjonen har blant annet foregått gjennom overføring av suverenitet fra det enkelte land til fellesskapsorganene i EU. Norge er ikke medlem av EU, men omfattes av denne prosessen gjennom sitt medlemskap i EØS.

Innhold

Begrepets innholdRediger

Det politiske fellesskapet[1] som skapes gjennom integrasjonen, er kjennetegnet ved stadig nye saksområder for samarbeidet, nye medlemsland i EU og overføring av myndighet til de europeiske institusjonene fra medlemslandene.[2][3] Integrasjon kan også foregå ved en kulturell sammenveving av land, og da uten å overføre suverenitet.[4]

HistorieRediger

Integrasjonen har røtter tilbake til Schuman-planen og Kull- og stålunionen etablert i 1951. Forsøket på å laget et europeisk forsvar (Vestunionen) mislyktes i 1954. Samarbeidet i EU ble utvidet i 1957, ved dannelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), opprinnelig kalt Roma-traktaten og Det europeiske atomenergifellesskap. Den europeiske landbrukspolitikken ble utvidet i 1960-årene. I 1986 kom Den europeiske enhetsakt, med bestemmelser om det indre marked.[4]

Ved grunnleggelsen av Den europeiske union ved Maastricht-traktaten i 1992 ble det uttalt at denne var «en ny fase i den europeiske integrasjonsprosess». Videre ble det dannet en økonomisk og monetær union (ØMU), som dannet grunnlaget for eurosamarbeidet.[5]

I preamblet til Traktaten om Den europeiske unions virkemåte, vedtatt som del av Lisboa-traktaten i 2007, er integrasjonen beskrevet som «en stadig tettere sammenslåing av de europeiske folk».[6]

Norge er knyttet til den europeiske integrasjon gjennom EØS-avtalen.

Den europeiske unions historieRediger

Europeisk integrasjon i vitenskapenRediger

Europeisk integrasjon er i likhet med også annen form for internasjonal politisk integrasjon, gjenstand for vitenskapelige studier og teori.[7][8] To kjernespørsmål er for det første om den europeiske integrasjon foregår i samsvar med interessene til og under kontroll av nasjonalstatene og deres regjeringer. Alternativt er spørsmålet om integrasjon utløser en egendynamikk som regjeringene ikke klarer å styre.[9]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Sæter, Martin (22. februar 2017). «integrasjon – internasjonal politikk». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. mars 2018. 
  2. ^ Knudsen, Olav Fagelund (9. mars 2018). «EUs historie». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  3. ^ «Europeisk integrasjon - Historie Vg2 og Vg3 - NDLA». ndla.no. Besøkt 11. mars 2018. 
  4. ^ a b Førland, Tor Harald; Claes, Dag Harald (1998). Europeisk integrasjon. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 11, 14. 
  5. ^ «Konsolidered udgave af trakataten om den europæiske union.». 2007. «en ny fase i den europæiske integrasjonsproces» 
  6. ^ «EUR-Lex - 12016ME/TXT - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (dansk). Besøkt 8. mars 2018. «en stadig snævrere sammenslutning mellem de europæiske folk» 
  7. ^ «Videreutdanning i Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning»». www.inn.no (norsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 11. mars 2018. 
  8. ^ Sæter, Martin (22. februar 2017). «integrasjon – internasjonal politikk». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  9. ^ Frank Schimmelfennig (2015). «Mehr Europa – oder weniger? Die Eurokrise und die europäische Integration | bpb». Bundeszentrale für politische Bildung (tysk). Geschieht und verbleibt die europäische Integration im Interesse und unter Kontrolle der Nationalstaaten und ihrer Regierungen? Oder löst die Integration eine Eigendynamik aus, die von den Regierungen nicht mehr eingefangen werden kann? Und wenn das so ist, führt diese Eigendynamik zu mehr Integration oder weckt sie Gegenkräfte, die die Integration zum Stillstand bringen oder gar zu weniger Europa führen?. Besøkt 11. mars 2018. 

LitteraturRediger