Benelux

politisk union
Benelux
Benelux
Benelux schematic map.png
Grunnlegger(e)Nederland, Belgia, Luxembourg
Stiftet5. september 1944
LandBelgia
HovedkontorBrussel
Nettstedhttp://www.benelux.int/

Benelux er en økonomisk, kulturell og politisk union mellom Belgia, Nederland og Luxembourg. Den ble stiftet 1944 og gjennomført som tollunion i 1948. Fra 1960 det etablert en utvidet union, med virketid på 50 år. Denne unionsavtalen ble fornyet i 2010 på ubestemt tid.

Benelux mistet mye av sin betydning etter inngåelsen av traktaten om det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951. Unionens fikk sin største betydning som følge av et memorandum fra 1955, der det ble tatt initiativ til Romatraktaten fra 1958.[1][2]

Medlemslandene samarbeider om indre sikkerhet, planarbeid, samferdsel, miljø og indre marked. Nederland har vegret seg mot et utvidet utenrikspolitisk samarbeid.[2]

Unionens institusjoner er ministerkomiteen, et embetsmannsråd, generalsekretæren, et rådgivende parlament og domstolen. Unionen har hovedsete i Brussel.[3][4]

HistorieRediger

EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og HviterusslandCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandHviterusslandFNs midlertidige administrasjon i Kosovo 
Et klikkbart Euler-diagram som viser Benelux plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Den belgisk-luxembourgske økonomiske union fra 1921 var forløper til Benelux.[5] En tollunion ble i 1944 avtalt mellom de tre landene og denne trådte i kraft 1948. Målet med tollunionen var avskaffelse av importtoll på intern handel i Benelux og felles ekstern toll overfor tredjestater[6] I 1953 ble samarbeidet utvidet til en felles politikk med hensyn til import og eksport til og fra tredjestater og i 1954 ble det inngått avtale om fri kapitalbevegelse.

Benelux-traktaten om etablering av Benelux Economic Union ble undertegnet i 1958 og gjennomført i 1960. Formålet var å skape

  1. Fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, tjenesteytelser og varer de tre landene imellom.
  2. Samordning av økonomisk, finansiell og sosial politikk.
  3. Felles kommersiell politikk.

Gjennom et memorandum fra 1955 bidro Benelux til etableringen av Den europeiske union (EU).[1]

Avtalen fra 1958 ble inngått for 50 år. En ny avtale inngått på ubestemt tid, ble undertegnet i 2008 og trådte i kraft i 2010.[6]

I 2004 ble det inngått avtale om at medlemslandenes politistyrker får overskride hverandres landegrenser i kampen mot organisert og internasjonal kriminalitet. Landene er enige om nødvendigheten av å etablere en effektiv administrativ tilnærming til organisert kriminalitet som allerede har skaffet seg fotfeste innenfor EU.[7] Sentralt i dette arbeidet er å tilpasse seg den fornyede europeiske sikkerhetsstrategi (2015-2020).[8][9]

InstitusjonerRediger

Benelux styres av en ministerkomite som ledes av medlemslandene etter tur, ett år av gangen. Benelux-rådet består av høytstående tjenestemenn fra de departementene som er relevante for de saker som rådet skal behandles. En generalsekretær står for den daglige ledelse av unionen.[3]

Benelux-parlamentet har 49 medlemmer fra parlamentene i Belgia, Nederland og Luxembourg og gir råd til sine respektive regjeringer.[3]

Benelux-domstolen er en internasjonal domstol. Domstolens oppgave er å fremme ensartethet i anvendelsen av Benelux-lovgivningen. Det gjelder blant annet immateriell eiendom (varemerker for produkter og tjenester, design eller modeller), betaling av bøter, beskyttelse av fugl, tilbakebetaling av skattegjeld og lik avgiftsbehandling.[3]

Domstolen blir sammensatt av dommere fra medlemslandenes øverste domstoler.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Torvik, Odd Ragnar (1971). De små land i Det europeiske fellesskapet. Oslo: Europabevegelsen i Norge. s. 7. ISBN 8271350102. 
  2. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «BENELUX | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  3. ^ a b c d e «Benelux :: Institutions». www.benelux.int. Besøkt 24. oktober 2020. 
  4. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Beneluxstaaten | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  5. ^ Johannes, Koll. «Metropolregion Benelux-NRW? | APuZ». bpb.de (tysk). Besøkt 30. august 2020. 
  6. ^ a b «Benelux :: Histoire». www.benelux.int. Besøkt 24. oktober 2020. 
  7. ^ Tackling Crime Together (PDF), General Secretariat of the Benelux Union, mars 2016
  8. ^ Draft Council Conclusions on The Renewed European Union Internal Security Strategy 2015-2020 (PDF)
  9. ^ KOUDELKOVA, Nina (14. mars 2017). «Internal Security Strategy». Migration and Home Affairs - European Commission (engelsk). Besøkt 24. oktober 2020. 

Eksterne lenkerRediger