Den europeiske unions medlemsstater

Medlemsstatenes flagg utenfor Europaparlamentet (sett i 2004 da landene var 25 i tallet).

Den europeiske unions medlemsstater er de nasjonalstater som i kraft å være tilsluttet unionens traktater, har påtatt seg medlemskapets forpliktelser. Siden 2013 har unionen bestått av 28 medlemmer.[1] Storbritannia har etter en folkeavstemning i 2016, formelt meddelt at landet ønsker utmeldelse fra EU.[2]

Medlemslandenes innbyrdes forholdRediger

Til forskjell fra medlemskapet i en mellomstatlig organisasjon, medfører EU-medlemskap at bindende lover gjelder for hvert medlem, til gjengjeld for representasjon innen EUs lovgivende og juridiske institusjoner. På den annen side beholder EUs medlemsstater en betydelig mengde suverenitet, sammenlignet med delstater i føderale land (for eksempel USAs delstater). Utenrikspolitikk og militære gestaltes eksempelvis av hver medlemsstat i EU, med mindre felles tiltak er besluttet på disse områdene (se den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk).

Det er forskjeller mellom de forskjellige medlemslandenes størrelser, økonomiske tilstand og politiske systemer, men alle har like rettigheter. Samtidig som flertallsavstemning innen unionens institusjoner innebærer at de store medlemslandene har flere stemmer enn de mindre, har de små medlemslandene forholdsmessig omfattende representasjon, deres innbyggertall tatt i betraktning. Intet medlemsland har per 2016 forlatt unionen.

UtvidelseRediger

Siden 2013 har unionen bestått av 28 medlemsstater. Seks vesteuropeiske land grunnla i 1957 EUs forgjenger, Det europeiske økonomiske fellesskap. Senere er resten av medlemsstatene blitt tilsluttet ved de suksessive utvidelsene av unionen. For å kunne tilsluttes EU, må et søkerland oppfylle bestemte kriterier av politisk og økonomisk art, kjent som København-kriteriene. Disse innebærer dypest sett at kandidatlandet har et demokratisk styresett, rettsstat, en markedsøkonomi, med tilhørende friheter og institusjoner. Kandidatlandet må dessuten implementere unionens eksisterende lovgivning. Godkjennelse fra alle de eksisterende medlemslandene er påkrevd ved enhver utvidelse.

ListeRediger

Årstall Medlemsland Medlemmer Areal (km²) Befolkning (2009)
1957   Belgia,   Frankrike,

  Tyskland a   Italia,

  Luxembourg   Nederland

6 1 266 584 233 938 207 b
1973   Danmark,   Irland,

  Storbritannia

9 3 790 864 304 702 315
1981   Hellas 10 3 922 804 315 849 315
1986   Portugal,   Spania 12 2 353 891 373 117 135
1995   Østerrike,   Finland,

  Sverige

15 3 333 203 395 818 876
2004   Kypros,   Tsjekkia,

  Estland,   Ungarn,

  Latvia,   Litauen,

  Malta,   Polen,

  Slovakia,   Slovenia

25 4 071 261 459 893 891
2007   Bulgaria,   Romania 27 4 419 671 507 974 000
2013   Kroatia 28

a Forbundsrepublikken Tyskland omfattet da kun det såkalte Vest-Tyskland. Den parallelle staten DDRs territorium ble gjerne kalt Øst-Tyskland.

ReferanserRediger

  1. ^ Anonymous (5. juli 2016). «Lande - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 
  2. ^ Anonymous (5. juli 2016). «Det Forenede Kongerige - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 

Se ogsåRediger