Den europeiske kringkastingsunion
Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 116 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 70 medlemmer i 56 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 40 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]
| Den europeiske kringkastingsunion | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Type | Sammenslutning av kringkastingsselskaper | ||||
| Grunnlagt | 12. februar 1950 | ||||
| Land | Europa | ||||
| Hovedkvarter | Genève i Sveits | ||||
| Medier | Radio, fjernsyn, nye medier | ||||
| Ansatte | 350 | ||||
| Direktør | Jean-Paul Philippot | ||||
| Medlemskap | 116 medlemsorganisasjoner i 56 land (2019) | ||||
| Nettsted | http://www.ebu.ch/ | ||||
BakgrunnRediger
EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.
På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]
Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.
Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.
MedlemmerRediger
For å bli medlem av EBU må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]
Aktive medlemmer per 2019Rediger
PartnerstatusRediger
Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.
Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per 2019 har EBU 34 partnermedlemmer fra 21 land.[4]
Godkjente deltakereRediger
Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.
Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per 2019 har EBU syv godkjente deltakere.[5]
| Medlem | Forkortelse |
|---|---|
| Arte | ARTE |
| Catalunya Música | CAT |
| Euronews | EURONEWS |
| JP MRD (Makedonsk kringkasting) | JP MRD |
| Cellnex Telecom | CELLNEX |
| Russisk nettverk for tv- og radiokringkasting | RTRN |
| TV5Monde | TV5 |
Tidligere aktive medlemmerRediger
| Land | Medlemmer | Forkortelse | Innmeldt | Utmeldt |
|---|---|---|---|---|
 Tsjekkoslovakia
|
Československá televize | ČST | 1991 | 1992 |
 Hellas
|
Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi | NERIT | 2014 | 2015 |
 Ungarn
|
Duna Televízió | Duna | 2013 | |
| Magyar Rádió | MR | 1993 | ||
| Magyar Televízió | MTV | |||
 Israel
|
Israels kringkastingsmyndighet | IBA | 1957 | 2017 |
 Monaco  Italia
|
Telemontecarlo | TMC | 1981 | 2001 |
 Libya
|
Kringkastingsselskapet for libysk Jamahiriya (الجماهيرية اللّيبيّة) | LJBC | 1974 | 2011 |
 Serbia og Montenegro
|
Foreningen for offentlig radio og fjernsyn | UJRT | 2001 | 2006 |
 Slovakia
|
Slovenský rozhlas | SRo | 1993 | 2011 |
| Slovenská televízia | STV | |||
 Spania
|
Antena 3 Radio | A3R | 1986 | 1993 |
| Radio Popular SA COPE | COPE | 1998 | 2019[6] | |
 Jugoslavia
|
Jugoslavias radio og fjernsyn | JRT | 1950 | 1992 |
ReferanserRediger
- ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017.
- ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017.
- ^ Granger, Anthony (15. august 2019). «Spain: Cadena COPE Leaves The European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 19. august 2019.
Eksterne lenkerRediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) EBU – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
