Den europeiske kringkastingsunion
Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 112 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 68 medlemmer i 54 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 31 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]
| Den europeiske kringkastingsunion | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Type | Sammenslutning av kringkastingsselskaper | ||||
| Grunnlagt | 12. februar 1950 | ||||
| Land | Europa | ||||
| Hovedkvarter | Genève i Sveits | ||||
| Medier | Radio, fjernsyn, nye medier | ||||
| Ansatte | 350 | ||||
| Direktør | Jean-Paul Philippot | ||||
| Medlemskap | 112 medlemsorganisasjoner i 54 land (2022) | ||||
| Nettsted | https://www.ebu.ch/ | ||||
BakgrunnRediger
EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.
På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]
Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.
Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.
MedlemmerRediger
For å bli medlem av EBU, må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]
Aktive medlemmer per 2022Rediger
Suspenderte medlemmerRediger
Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, valgte EBU dagen etter å utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022.[4] Som motsvar uttalte samtlige av Russlands medlemmer at de trakk seg fra unionen.[5][6][7][8] EBU vedtok 7. april 2022 å suspendere samtlige av Russlands medlemskringkastere.[9]
| Land | Medlemmer | Forkortelse | Innmeldt | Suspendert |
|---|---|---|---|---|
 Belarus
|
Belarus' nasjonale fjernsyns- og radioselskap | BTRC | 1993 | 2021[10][11] |
 Russland
|
Pervyj kanal | C1R | 1996 | 2022[9] |
| Russlands statlige kringkastingsselskap | VGTRK | 1993 | ||
| Radio Dom Ostankino | RDO | 1996 |
PartnerstatusRediger
Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.
Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per 2022 har EBU 31 partnermedlemmer fra 20 land.[12]
Godkjente deltakereRediger
Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.
Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per 2022 har EBU åtte godkjente deltakere.[13]
| Medlem | Forkortelse |
|---|---|
| Arte | ARTE |
| Catalunya Música | CAT |
| Cellnex Telecom | CELLNEX |
| Euronews | EURONEWS |
| JP MRD (Makedonsk kringkasting) | JP MRD |
| Radio-televizija Vojvodine | RTV |
| Russisk nettverk for tv- og radiokringkasting[a] | RTRN |
| TV5Monde | TV5 |
- ^ EBU skal 28. februar 2022 diskutere om Russlands medlemmer skal suspenderes som følge av landets invasjon av Ukraina. 26. februar 2022 meldte alle Russlands EBU-medlemmer at de trekker seg fra unionen, men dette er ikke bekreftet av EBU.[14][15][16]
Tidligere aktive medlemmerRediger
ReferanserRediger
- ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017.
- ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017.
- ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (russisk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Union (EBU), European Broadcasting (1. mars 2022). «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 6. mars 2022.
- ^ a b Granger, Anthony (29. mai 2022). «European Broadcasting Union Formally Suspends Russian Broadcasters». Eurovoix (engelsk). Besøkt 4. juni 2022.
- ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 10. juli 2021.
- ^ a b «EBU expels BTRC, Belarus no longer eligible for Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 10. juli 2021.
- ^ Union (EBU), European Broadcasting (2. desember 2021). «Our Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (russisk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Finland: MTV3 Leaves European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021.
- ^ Granger, Anthony (15. august 2019). «Spain: Cadena COPE Leaves The European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 19. august 2019.
- ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Sweden: TV4 Ends Membership of the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021.
Eksterne lenkerRediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) EBU – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
