Schengen-området

Blått: Schengen-området og øvrige områder uten indre grensekontroll. Grønt: Medlemsstater i EU med fullstendig grensekontroll.
EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og HviterusslandCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandHviterusslandFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser Schengen-området plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Schengen-området, også kalt Schengen-territoriet eller Schengen-landene, består av 22 medlemsstater i Den europeiske union samt Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, som har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.

Regelverket bygger på Schengen-avtalen, som ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 nær landsbyen Schengen i Luxembourg[1] Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen, med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler[2] som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars 1995. [3] Avtalen ble inkorporert i EU og del av Europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997, og trådte i kraft i 1999. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[4]

Innenfor Schengen-området kan de indre grensene passeres overalt uten at inn- eller utreisekontroll utføres, uansett personens nasjonalitet. Dog kan tollkontroller og tilfeldige grensekontroller forekomme. De medlemsstatene som har avskaffet sine grensekontroller ved de indre grensene er Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Også Island, Liechtenstein, Norge og Sveits inngår i Schengen-området gjennom særskilte assosieringsavtaler. Derutover har de europeiske mikrostatene Monaco, San Marino og Vatikanstaten samt Færøyene og Grønland åpne grenser mot Schengen-området.

Innenfor Den europeiske union er det seks medlemsstater som stadig har fullstendige grensekontroller. Disse er Bulgaria, Kypros, Irland, Kroatia, Romania og Storbritannia. Bortsett fra Irland og Storbritannia har disse medlemsstatene forpliktet seg til å avskaffe sine grensekontroller ved de indre grensene når de oppfyller visse tekniske kriterier.

ReferanserRediger

  1. ^ Official Journal L 239 , 22/09/2000 P. 0013 – 0018: The Schengen acquis – Agreement between the Governments of the States of the Benelux Economic Union, the Federal Republic of Germany and the French Republic on the gradual abolition of checks at their common borders, 22. september 2000
  2. ^ «The Schengen Area» (PDF). European Commission. Besøkt 15 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  3. ^ «EUR-Lex - 21999A0710(02) - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. mai 2020.