Åpne hovedmenyen

Schuman-planen

politisk erklæring

Schuman-planen fra 1950 var en fransk plan om å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, selve grunnlaget for rustningsindustrien, under felles europeisk kontroll. Formålet var å sikre freden i Europa. Planen er oppkalt etter den daværende franske utenriksminister Robert Schuman som fremsatte planen. Den førte til grunnleggelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951. Kull- og stålfellesskapet var den første overnasjonale organisasjonen i Europa, og planen regnes som starten på den europeiske integrasjon.

Innhold

Schumans tale 9. mai 1950Rediger

Planen fremgikk av en tale Robert Schuman holdt 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge i Frankrikes utenriksdepartement. Blant de viktigste delene av planen er fremhevet følgende:[1]

 Verdensfreden kan ikke vernes uten skapende krefter like sterke som de farer som truer den.[2] 
 Den franske regjeringen foreslår at hele den franske og tyske kull- og stålproduksjon blir underordnet en felles myndighet, i en organisasjon som er åpen for deltakelse fra de andre landene i Europa. Felles kull og stålproduksjon vil umiddelbart sikre grunnlaget for økonomisk utvikling, den første etappe mot en europeisk føderasjon. Det vil endre disse egners skjebne som lenge har vært brukt til produksjon av våpen for krig, og som de selv alltid har vært offer for.[3] 

ForhistorienRediger

Den tyske kull- og stålindustrien hadde siden 1949 vært kontrollert gjennom det såkalte Ruhrstatuttet. Den franske gjenreisnings- og planleggingsminister Jean Monnet utviklet dette videre, og åpnet for at produksjonsbegrensningene for den tyske industrien kunne bli opphevet.[4]

Statsminister Schuman holdt sin tale 9. mai 1950. Allerede i juni samme år opptok Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene forhandlinger, som i 1951 førte til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap.[4] Ved fusjonstraktaten i 1965, fikk Kull- og stålfellesskapet felles administrasjon sammen med Det europeiske økonomiske fellesskap og Euroatom. Den felles administrasjon utviklet seg til dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte).

Den europeiske unions historieRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Europeisk integrasjon. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1998. s. 30. 
  2. ^ «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (engelsk). The Robert Schuman Foundation. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Verdensfreden vil kun kunne sikres gennem skabende kræfter, der står mål med de farer, der truer den.» 
  3. ^ «Erklæringen af 9. maj 1950 - Robert Schuman Foundation». www.robert-schuman.eu (engelsk). The Robert Schuman Foundation. Besøkt 30. april 2018. «Dansk oversettelse: Det franske regering foreslår at stille den samlede fransk-tyske produktion af kul og stål under en øverste, fælles myndighed, nemlig en organisation, der vil stå åben for deltagelse fra andre lande i Europa. Fælles kul og stålproduktion vil øjeblikkeligt sikre tilvejebringelsen af fælles grundlag for økonomisk udvikling, første etape mod den europæiske føderation. Det vil ændre disse egnes skæbne, der længe har været helliget fremstilling af våben til krige, som de selv bestandig har været ofre for.» 
  4. ^ a b Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Anfänge der europäischen Integration». www.hdg.de (tysk). Besøkt 30. april 2018.