Jean Monnet

fransk diplomat

Jean Omer Marie Gabriel Monnet (født 9. november 1888 i Cognac, død 16. mars 1979 i Bazoches-sur-Guyonne, Yvelines) var en fransk forretningsmann. Han var stedfortredende generalsekretær i Folkeforbundet.

Jean Monnet
DBP 1977 926 Jean Monnet.jpg
Monnet på tysk frimerke som viser til at han ble æresborger av Europa.
FødtOmer Marie Gabriel Jean Monnet
9. nov. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cognac[5]Rediger på Wikidata
Død16. mars 1979[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Bazoches-sur-Guyonne, The Jean Monnet HouseRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, samfunnsøkonom, politiker, fransk motstandskjemper, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Embete President for Den høye myndighet for Det europeiske kull- og stålfellesskap (19521955)Rediger på Wikidata
Ektefelle Silvia de Bondini (1934–)Rediger på Wikidata
Søsken Marie-Louise MonnetRediger på Wikidata
Parti PartiløsRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Panthéon (1988–), Bazoches-sur-Guyonne (19791988)[6][7]Rediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Erasmusprisen (1977), Karlsprisen (1953)[8], Carnegie Wateler Vredesprijs (1953), Presidentens frihetsmedalje (1963), Æresborger av Europa (1976), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Etter andre verdenskrig ledet han arbeidet med Monnet-planen for gjenreisning av Frankrikes økonomi. Han medvirket ved utarbeidelsen av Schuman-planen som førte til opprettelsen av Den europeiske kull- og stålfellesskap. Monnet ble den første president for Den høye myndighet, kull- og stålfellesskapets utøvende organ.

Monnet hadde aldri noe folkevalgt, politisk verv. Den europeiske union (EU) regner ham som en av organisasjonens grunnleggere. Monnet mottok Karlsprisen i 1953, og ble i 1976 utnevnt som den første æresborger av Europa.

Liv og virkeRediger

Monnet var 16 år da han forlot Frankrike og reiste rundt i England, Skandinavia, Russland, Egypt, Canada og USA, som representant for sin fars cognac-selskap. Han returnerte til Frankrike i 1914, ved utbruddet av første verdenskrig. Monnet meldte seg til tjeneste for Frankrike og foreslo for landets president en plan for å koordinere de allierte ressurser, særlig med tanke på et bedre samarbeid mellom Frankrike og Storbritannia.[9]

Etter første verdenskrig ble Monnet en av verdens ledende finansrådgivere.[9] Ved Fredskonferansen i Paris (1919) var Monnet assistent for Étienne Clémentel, den franske ministeren for industri og handel. Clémentel foreslo et nytt europeisk økonomisk system, det ble avvist av de andre seiersmaktene ved konferansen, men forslaget om europeisk integrasjon ble tatt opp igjen av Monnet etter andre verdenskrig, la grunnlaget for det som etterhvert ble Den europeiske union (EU).[10] I 1920 deltok han i deler av arbeidet for økonomisk gjenreisning i sentral- og Øst-Europa. Fra 1919 til 1923 var han stedfortredende generalsekretær i Folkeforbundet.[11]

Monnet var i perioden 1934 til 1936 han rådgiver for Chiang Kai-shek. Umiddelbart før utbruddet av andre verdenskrig ble han oppnevnt av Edouard Daladier for å forhandle med USA og Storbritannia. I London i 1940 inspirerte han de Gaulle og Churchill med en plan om en fransk-britisk union som felles front mot Tyskland. Prosjektet ble avslått av Philippe Pétain.[9] Han var under krigen leder av de alliertes forsyningsorganisasjon.[11]

Etter krigen ble han leder av Frankrikes planleggingskontor.[11] Han utarbeidet i de siste krigsårene den såkalte Monnetplanen, for gjenreisningen av Frankrikes økonomi. Planen la vekt på et samarbeid mellom Frankrike og Tyskland.[12] I perioden 1952 til 1954 var han president for Den Høye Myndighet for Det europeiske kull- og stålfellesskap.[11]

Monnet var medforfatter av den såkalte Schuman-planen. Forhandlingene om planen som Monnet ledet, førte til kull- og stålfellesskapet. Han grunnlag «Aksjonskomiteen for Europas forente stater», og ble i 1976 utnevnt som Europas første æresborger.[11][13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Monnet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000993, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archives départementales de la Charente[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.lemonde.fr, besøkt 4. september 2021, «(...) le petit cimetière champêtre de Bazoches, non loin de Montfort-l'Amaury, où il reposait près de son épouse, et de son voisin Pierre Viansson-Ponté, (...)»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.tombes-sepultures.com, besøkt 4. september 2021, «(...) il ne prit sa retraite définitive qu’en 1975 dans le hameau de Houjarray près de Bazoches-sur-Guyonne. A sa mort, il fut inhumé dans le petit cimetière serré autour de l’église de cette commune où sa tombe n'est plus qu'un cénotaphe.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Der Karlspreisträger 1953 Jean Monnet», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c «Jean Monnet, a man of conviction - Association et Maison Jean Monnet». jean-monnet.fr (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juni 2018. Besøkt 18. juni 2018. 
  10. ^ Macmillan 2001, s. 183, Paris 1919, Six Months That Changed The World
  11. ^ a b c d e Bildung, Bundeszentrale für politische. «Monnet, Jean | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 18. juni 2018. 
  12. ^ «The Monnet Plan - From the Schuman Plan to the Paris Treaty (1950–1952) - CVCE Website». www.cvce.eu (engelsk). Besøkt 19. juni 2018. 
  13. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 

Eksterne lenkerRediger