Robert Schuman
- For den tyske komponisten, se Robert Schumann
Robert Schuman | |||
---|---|---|---|
![]() Robert Schumann i 1949, 63 år gammel | |||
Født | 29. juni 1886[1][2][3][4]![]() Luxembourg by[5] ![]() | ||
Død | 4. september 1963[1][2][3][4]![]() Scy-Chazelles[6][7][8][5] ![]() | ||
Gravlagt | Église Saint-Quentin de Scy-Chazelles![]() |
||
Utdannet ved | Université de Strasbourg, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Humboldt-Universität zu Berlin, Ludwig-Maximilians-Universität München, Athénée de Luxembourg![]() |
||
Beskjeftigelse | Politiker[9], diplomat, jurist![]() |
||
Parti | Mouvement républicain populaire, Lorrain Republican Union, Popular Democratic Party![]() |
||
Nasjonalitet | Frankrike, Tyskland![]() |
||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Ridder av Piusordenen, Erasmusprisen (1959), Karlsprisen (1958)[10], æresdoktor ved université Laval (1952)[11], æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven, Æresborger av Luxembourg (1949)[12], storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, æresdoktor ved University of Ottawa, æresborger av Bonn
![]() |
||
Robert Schuman (født 29. juni 1886 i Clausen, nå bydel i byen Luxembourg, Storhertugdømmet Luxembourg, død 4. september 1963 i Scy-Chazelles, Frankrike) var en opprinnelig tysk, senere fransk jurist og kristendemokratisk politiker. Han var statsminister i Frankrike fra 1947 til 1948 og minister i flere departementer både før og siden. Han huskes særlig som Frankrikes utenriksminister i en sammenhengende periode fra 1948 til 1953, forøvrig som medlem av en rekke regjeringer. Han var president i Europaparlamentet fra 1958 til 1960, der han også ble utnevnt som ærespresident.
Schuman skiftet fra tysk til fransk statsborgerskap da Elsass-Lothringen ble fransk etter første verdenskrig. Han fremmet som fransk utenriksminister en plan (Schuman-planen) for internasjonal forvaltning av den franske og tyske kull- og stålindustrien. Planen ledet til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap, som er grunnlaget for dagens EU.
Robert Schuman ansees som en av grunnleggerne av EU, og han mottok Karlsprisen i 1958. Det ble i 1990 åpnet en saligkåringsprosess for Schuman i Den katolske kirke, og saken ble i 2004 sendt til Roma og Vatikanet.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Schuman ble født i Luxembourg av far Jean Bernard Schuman fra Lorraine (død 1900), og mor Eugénie, født Duren fra Luxembourg (død 1911).[13] Han vokste opp tospråklig, og ble preget av såvel tysk som fransk kultur.[14]
Han tok sin abitur (artium) ved Kaiserliche Gymnasium i Metz, og studerte deretter fra 1904 til 1910 jus ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, senere i München, Berlin og Strasbourg. Han avla juridisk doktorgrad i Strasbourg.[14]
I 1912 tok han sin andre juridiske statseksamen, og startet praksis som advokat i Metz. I 1913 organiserte han den 60. Deutsche Katholikentag, også det i Metz. Fra 1914 til 1918 arbeidet han ved Bezirkspräsidium, distriktsadministrasjonen i Metz. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som vanlig soldat i reserven.[14]
Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk, og Schuman ble fransk statsborger. Hans perfekte kjennskap til det tyske språk og tysk levesett, kom til å bli en fordel for ham i hans videre liv som fransk politiker.[15]
MellomkrigstidenRediger
Robert Schuman var katolikk, og tilhørte gjennom hele sitt liv partier i den kristendemokratiske familie.[16] Schuman gikk inn i partiet Union Républicane Lorraine, og ble innvalgt i det franske parlamentet i 1919 fra departementet Moselle, ble gjenvalgt fra sin valgkrets uavbrutt til 1940.[14]
Schuman var leder av komitéen for Alsace-Lorraine fra 1929 til 1936, og visepresident for parlamentet fra 1928 til 1936. Han gikk inn for språklig og religiøs selvstendighet for Alsace-Lorraine, men uten å gå inn for ren autonomi.[14]
Andre verdenskrigRediger
I mars 1940 ble han utnevnt som statssekretær for flyktningesaker i Paul Reynauds regjering. Senere samme år ble han arrestert av Gestapo. Han satt i fengsel i Metz og siden i Neustadt an der Weinstrasse, men flyktet og sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen i 1942.[14]
Etter andre verdenskrigRediger
Schuman ble valgt som medlem av Frankrikes nasjonalforsamling i 1945 og var medlem der til 1963, som representant for Mouvement de Rassemblement Populaire.[14]
Robert Schuman var finansminister i Frankrike fra 1946 til 1947 i regjeringene til Georges Bidault og Paul Ramadier. Deretter var han statsminister 1947 til 1948, og senere utenriksminister (1948–1953) i regjeringene til André Marie, Georges Bidault, Rene Pleven, Antoine Pinay og Edgar Faure. Fra 1955 til 1956 var han også justisminister i Faures regjering.[14]
Schuman ble enstemmig valgt som president for Europaparlamentet i 1958 og ble samme år tildelt Karlsprisen. Han gikk av som president i Europaparlamentet i 1960, og ble da utnevnt som ærespresident samme sted.[14]
Robert Schuman var president for Europabevegelsen fra 1955 til 1961.[17]
Schuman-planenRediger
Den 9. mai 1950 holdt Schuman som Frankrikes utenriksminister sin berømte tale, som siden gikk under navnet Schuman-erklæringen. I talen ga han uttrykk for Frankrikes syn at Frankrikes og Tysklands kull- og stålindustri skulle stå under felles administrasjon, i en organisasjon som også andre land kunne inviteres til å delta i. Talen som var basert på ideer av Schumans medarbeider Jean Monnet, regnes som starten på den europeiske integrasjon.[14] Den 9. mai feires som Europadagen.
Det europeiske kull- og stålfellesskapRediger
Schuman undertegnet som Frankrikes utenriksminister i 1951 avtalen om det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF), som ble ratifisert i 1952.[14] EKSF utviklet seg videre til EEC i 1956, og til Den europeiske union i 2009. EU regner ham som en av sine grunnleggere.[18]
Det europeiske forsvarsfellesskapRediger
Som utenriksminister var Schuman en drivende kraft for etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap (EFF). Avtalen om EFF ble inngått i 1952 mellom regjeringene i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia og Tyskland. Schuman gikk inn for en likestilling av Tyskland med de øvrige europeiske nasjonene, noe som ble bekreftet i den såkalte Tysklandsavtalen. Planene om et europeisk forsvarsfellesskap strandet formelt ved at Frankrikes nasjonalforsamling i 1954 ikke ønsket å ratifisere avtalen.[14][19]
EttermæleRediger
Saligkåring i Den katolske kirkeRediger
Det ble i 1990 innledet en saligkåringsprosess for Schuman i den katolske kirke i Frankrike. I mai 2004 ble det annonsert at behandlingen på bispedømmenivå var ferdig, og saken ble sendt til Roma og Vatikanet. Kardinal Paul Poupard ga i et intervju uttrykk for at opprettelsen av Den europeiske union kunne betraktes som et under, og som sådan bli tatt hensyn til i saligkåringsprosessen for Schuman.[20]
Monumenter og ting oppkalt etter Robert SchumanRediger
Monument i Scy-Chazelles: portrettert, fra venstre: Alcide De Gasperi, Schuman, Jean Monnet og Konrad Adenauer.
Lycée Robert-Schuman i Metz
Schuman-broen i Lyon.
Robert Schuman-kasernen i den tysk-franske brigaden i Mülheim.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Schuman, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Sycomore, «Robert Schuman», Sycomore-ID 6358
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шуман Робер, besøkt 28. september 2015
- ^ 4umi.com
- ^ www.vanderkrogt.net
- ^ Geni.com, www.geni.com, Geni.com-ID 6000000014129660504
- ^ www.astrotheme.com
- ^ «Der Karlspreisträger 1958 Robert Schuman», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014
- ^ Complete list of recipients from 1864 to today, www.ulaval.ca
- ^ www.hdg.de
- ^ «La biographie de Robert Schuman - Fondation Robert Schuman». www.robert-schuman.eu (fransk). Besøkt 2. mai 2018.
- ^ a b c d e f g h i j k l Blume, Dorlis/Zündorf, Irmgard. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Robert Schuman». www.hdg.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 30. april 2018.
- ^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Robert Schuman - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018.
- ^ «Who was Robert Schuman?». European University Institute (engelsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018.
- ^ «Historical leaders of the EMI | EMI». europeanmovement.eu (engelsk). Besøkt 2. mai 2018.
- ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Verteidigungsgemeinschaft (EVG) | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018.
- ^ «Robert Schumans saligkåringssak oversendes til Roma». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 2. mai 2018.
Eksterne lenkerRediger
- Schuman-erklæringen (på fransk, tysk og andre språk)
- Centre européen Robert Schuman
Forgjenger: André Philip |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: André Philip |
Forgjenger: André Philip |
Frankrikes finansminister |
Etterfølger: René Maier |
Forgjenger: Paul Ramadier |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: André Marie |
Forgjenger: André Marie |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Henri Queuille |
Forgjenger: Georges Bidault |
Frankrikes utenriksminister |
Etterfølger: Georges Bidault |
Forgjenger: Emmanuel Temple |
Frankrikes justisminister |
Etterfølger: François Mitterrand |
Forgjenger: Hans Furler |
Europaparlamentets president |
Etterfølger: Hans Furler |