Åpne hovedmenyen
For den tyske komponisten, se Robert Schumann
Robert Schuman
Bundesarchiv Bild 183-19000-2453, Robert Schuman.jpg
Robert Schuman i 1949, 63 år gammel
Født29. juni 1886
Luxembourg by
Død4. september 1963 (77 år)
Scy-Chazelles
Gravlagt Église Saint-Quentin de Scy-Chazelles
Utdannet ved Université de Strasbourg, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Humboldt-Universität zu Berlin, Ludwig-Maximilians-Universität München, Athénée de Luxembourg
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, advokat
Parti Mouvement républicain populaire, Lorrain Republican Union, Popular Democratic Party
Nasjonalitet Frankrike, Tyskland
Utmerkelser
8 oppføringer
Ridder av Piusordenen, Erasmusprisen (1959), Karlsprisen (1958), æresdoktor ved université Laval (1952), æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven, Æresborger av Luxembourg (1949), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Honorary doctor of the University of Ottawa

Robert Schumans barndomshjem i Luxembourg.
Robert Schuman i 1929, 43 år gammel.

Robert Schuman (født 29. juni 1886 i Clausen, nå bydel i byen Luxembourg, Storhertugdømmet Luxembourg, død 4. september 1963 i Scy-Chazelles, Frankrike) var en opprinnelig tysk, senere fransk jurist og kristendemokratisk politiker. Han var statsminister i Frankrike fra 1947 til 1948 og minister i flere departementer både før og siden. Han huskes særlig som Frankrikes utenriksminister i en sammenhengende periode fra 1948 til 1953, forøvrig som medlem av en rekke regjeringer. Han var president i Europaparlamentet fra 1958 til 1960, der han også ble utnevnt som ærespresident.

Schuman skiftet fra tysk til fransk statsborgerskap da Elsass-Lothringen ble fransk etter første verdenskrig. Han fremmet som fransk utenriksminister en plan (Schuman-planen) for internasjonal forvaltning av den franske og tyske kull- og stålindustrien. Planen ledet til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap, som er grunnlaget for dagens EU.

Robert Schuman ansees som en av grunnleggerne av EU, og han mottok Karlsprisen i 1958. Det ble i 1990 åpnet en saligkåringsprosess for Schuman i Den katolske kirke, og saken ble i 2004 sendt til Roma og Vatikanet.

Innhold

BakgrunnRediger

Schuman ble født i Luxembourg av far Jean Bernard Schuman fra Lorraine (død 1900), og mor Eugénie, født Duren fra Luxembourg (død 1911).[1] Han vokste opp tospråklig, og ble preget av såvel tysk som fransk kultur.[2]

Han tok sin abitur (artium) ved Kaiserliche Gymnasium i Metz, og studerte deretter fra 1904 til 1910 jus ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, senere i München, Berlin og Strasbourg. Han avla juridisk doktorgrad i Strasbourg.[2]

I 1912 tok han sin andre juridiske statseksamen, og startet praksis som advokat i Metz. I 1913 organiserte han den 60. Deutsche Katholikentag, også det i Metz. Fra 1914 til 1918 arbeidet han ved Bezirkspräsidium i Metz. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som vanlig soldat i reserven.[2]

Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk, og Schuman ble fransk statsborger. Hans perfekte kjennskap til det tyske språk og tysk levesett, kom til å bli en fordel for ham i hans videre liv som fransk politiker.[3]

Politisk karriereRediger

Mellomkrigstid, motstandskampRediger

Robert Schuman var katolikk, og tilhørte gjennom hele sitt liv partier i den kristendemokratiske familie.[4] Schuman ble innvalgt i det franske parlamentet i 1919 fra departementet Moselle, ble gjenvalgt fra sin valgkrets uavbrutt til 1940.[2]

Schuman var leder av komitéen for Alsace-Lorraine fra 1929 til 1936, og visepresident for parlamentet fra 1928 til 1936. Han gikk inn for språklig og religiøs selvstendighet for Alsace-Lorraine, men uten å gå inn for ren autonomi.[2]

I mars 1940 ble han utnevnt som statssekretær for flyktningesaker i Paul Reynauds regjering. Allerede i juni trådte han ut av Vichy-regjeringen. Senere samme år ble han arrestert av Gestapo. Han satt i fengsel i Metz og siden i Neustadt an der Weinstrasse, men flyktet og sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen i 1942.[2]

Etter andre verdenskrigRediger

Schuman ble valgt som medlem av Frankrikes nasjonalforsamling i 1945 og var medlem der til 1963, som representant for Mouvement de Rassemblement Populaire.[2]

Robert Schuman var finansminister i Frankrike fra 1946 til 1947 i regjeringene til Georges Bidault og Paul Ramadier. Deretter var han statsminister 1947 til 1948, og senere utenriksminister (1948–1953) i regjeringene til André Marie, Georges Bidault, Rene Pleven, Antoine Pinay og Edgar Faure. Fra 1955 til 1956 var han også justisminister i Faures regjering.[2]

Schuman ble enstemmig valgt som president for Europaparlamentet i 1958 og ble samme år tildelt Karlsprisen. Han gikk av som president i Europaparlamentet i 1960, og ble da utnevnt som ærespresident samme sted.[2]

Robert Schuman var president for Europabevegelsen fra 1955 til 1961.[5]

Schuman-planenRediger

Den 9. mai 1950 holdt Schuman som Frankrikes utenriksminister sin berømte tale, som siden gikk under navnet Schuman-erklæringen. I talen ga han uttrykk for Frankrikes syn at Frankrikes og Tysklands kull- og stålindustri skulle stå under felles administrasjon, i en organisasjon som også andre land kunne inviteres til å delta i. Talen som var basert på ideer av Schumans medarbeider Jean Monnet, regnes som starten på den europeiske integrasjon.[2] Den 9. mai feires som Europadagen.

Det europeiske kull- og stålfellesskapRediger

Schuman undertegnet som Frankrikes utenriksminister i 1951 avtalen om det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF), som ble ratifisert i 1952.[2] EKSF utviklet seg videre til EEC i 1956, og til Den europeiske union i 2009. EU regner ham som en av sine grunnleggere.[6]

Det europeiske forsvarsfellesskapRediger

Som utenriksminister var Schuman en drivende kraft for etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap (EFF). Avtalen om EFF ble inngått i 1952 mellom regjeringene i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia og Tyskland. Schuman gikk inn for en likestilling av Tyskland med de øvrige europeiske nasjonene, noe som ble bekreftet i den såkalte Tysklandsavtalen. Planene om et europeisk forsvarsfellesskap strandet formelt ved at Frankrikes nasjonalforsamling i 1954 ikke ønsket å ratifisere avtalen.[2][7]

EttermæleRediger

Saligkåring i Den katolske kirkeRediger

Det ble i 1990 innledet en saligkåringsprosess for Schuman i den katolske kirke i Frankrike. I mai 2004 ble det annonsert at behandlingen på bispedømmenivå var ferdig, og saken ble sendt til Roma og Vatikanet. Kardinal Paul Poupard ga i et intervju uttrykk for at opprettelsen av Den europeiske union kunne betraktes som et under, og som sådan bli tatt hensyn til i saligkåringsprosessen for Schuman.[8]

Monumenter og ting oppkalt etter Robert SchumanRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «La biographie de Robert Schuman - Fondation Robert Schuman». www.robert-schuman.eu (fransk). Besøkt 2. mai 2018. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Blume, Dorlis/Zündorf, Irmgard. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Robert Schuman». www.hdg.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 30. april 2018. 
  3. ^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Robert Schuman - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018. 
  4. ^ «Who was Robert Schuman?». European University Institute (engelsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  5. ^ «Historical leaders of the EMI | EMI». europeanmovement.eu (engelsk). Besøkt 2. mai 2018. 
  6. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 
  7. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Verteidigungsgemeinschaft (EVG) | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018. 
  8. ^ «Robert Schumans saligkåringssak oversendes til Roma». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 2. mai 2018. 

Eksterne lenkerRediger