Wikipedia

Robert Schuman

fransk-tysk politiker
For den tyske komponisten, se Robert Schumann
Robert Schuman
Bundesarchiv Bild 183-19000-2453, Robert Schuman.jpg
Robert Schumann i 1949, 63 år gammel
Født29. juni 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Luxembourg by[5]Rediger på Wikidata
Død4. september 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Scy-Chazelles[6][7][8][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Église Saint-Quentin de Scy-ChazellesRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Strasbourg, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Humboldt-Universität zu Berlin, Ludwig-Maximilians-Universität München, Athénée de LuxembourgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[9], diplomat, juristRediger på Wikidata
Parti Mouvement républicain populaire, Lorrain Republican Union, Popular Democratic PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Ridder av Piusordenen, Erasmusprisen (1959), Karlsprisen (1958)[10], æresdoktor ved université Laval (1952)[11], æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven, Æresborger av Luxembourg (1949)[12], storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, æresdoktor ved University of Ottawa, æresborger av BonnRediger på Wikidata
Robert Schuman på Commons

Robert Schuman (født 29. juni 1886 i Clausen, nå bydel i byen Luxembourg, Storhertugdømmet Luxembourg, død 4. september 1963 i Scy-Chazelles, Frankrike) var en opprinnelig tysk, senere fransk jurist og kristendemokratisk politiker. Han var statsminister i Frankrike fra 1947 til 1948 og minister i flere departementer både før og siden. Han huskes særlig som Frankrikes utenriksminister i en sammenhengende periode fra 1948 til 1953, forøvrig som medlem av en rekke regjeringer. Han var president i Europaparlamentet fra 1958 til 1960, der han også ble utnevnt som ærespresident.

Robert Schumans barndomshjem i Luxembourg.
Robert Schuman i 1929, 43 år gammel.

Schuman skiftet fra tysk til fransk statsborgerskap da Elsass-Lothringen ble fransk etter første verdenskrig. Han fremmet som fransk utenriksminister en plan (Schuman-planen) for internasjonal forvaltning av den franske og tyske kull- og stålindustrien. Planen ledet til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap, som er grunnlaget for dagens EU.

Robert Schuman ansees som en av grunnleggerne av EU, og han mottok Karlsprisen i 1958. Det ble i 1990 åpnet en saligkåringsprosess for Schuman i Den katolske kirke, og saken ble i 2004 sendt til Roma og Vatikanet.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Schuman ble født i Luxembourg av far Jean Bernard Schuman fra Lorraine (død 1900), og mor Eugénie, født Duren fra Luxembourg (død 1911).[13] Han vokste opp tospråklig, og ble preget av såvel tysk som fransk kultur.[14]

Han tok sin abitur (artium) ved Kaiserliche Gymnasium i Metz, og studerte deretter fra 1904 til 1910 jus ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, senere i München, Berlin og Strasbourg. Han avla juridisk doktorgrad i Strasbourg.[14]

I 1912 tok han sin andre juridiske statseksamen, og startet praksis som advokat i Metz. I 1913 organiserte han den 60. Deutsche Katholikentag, også det i Metz. Fra 1914 til 1918 arbeidet han ved Bezirkspräsidium, distriktsadministrasjonen i Metz. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som vanlig soldat i reserven.[14]

Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk, og Schuman ble fransk statsborger. Hans perfekte kjennskap til det tyske språk og tysk levesett, kom til å bli en fordel for ham i hans videre liv som fransk politiker.[15]

MellomkrigstidenRediger

Robert Schuman var katolikk, og tilhørte gjennom hele sitt liv partier i den kristendemokratiske familie.[16] Schuman gikk inn i partiet Union Républicane Lorraine, og ble innvalgt i det franske parlamentet i 1919 fra departementet Moselle, ble gjenvalgt fra sin valgkrets uavbrutt til 1940.[14]

Schuman var leder av komitéen for Alsace-Lorraine fra 1929 til 1936, og visepresident for parlamentet fra 1928 til 1936. Han gikk inn for språklig og religiøs selvstendighet for Alsace-Lorraine, men uten å gå inn for ren autonomi.[14]

Andre verdenskrigRediger

I mars 1940 ble han utnevnt som statssekretær for flyktningesaker i Paul Reynauds regjering. Senere samme år ble han arrestert av Gestapo. Han satt i fengsel i Metz og siden i Neustadt an der Weinstrasse, men flyktet og sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen i 1942.[14]

Etter andre verdenskrigRediger

Schuman ble valgt som medlem av Frankrikes nasjonalforsamling i 1945 og var medlem der til 1963, som representant for Mouvement de Rassemblement Populaire.[14]

Robert Schuman var finansminister i Frankrike fra 1946 til 1947 i regjeringene til Georges Bidault og Paul Ramadier. Deretter var han statsminister 1947 til 1948, og senere utenriksminister (1948–1953) i regjeringene til André Marie, Georges Bidault, Rene Pleven, Antoine Pinay og Edgar Faure. Fra 1955 til 1956 var han også justisminister i Faures regjering.[14]

Schuman ble enstemmig valgt som president for Europaparlamentet i 1958 og ble samme år tildelt Karlsprisen. Han gikk av som president i Europaparlamentet i 1960, og ble da utnevnt som ærespresident samme sted.[14]

Robert Schuman var president for Europabevegelsen fra 1955 til 1961.[17]

Schuman-planenRediger

Den 9. mai 1950 holdt Schuman som Frankrikes utenriksminister sin berømte tale, som siden gikk under navnet Schuman-erklæringen. I talen ga han uttrykk for Frankrikes syn at Frankrikes og Tysklands kull- og stålindustri skulle stå under felles administrasjon, i en organisasjon som også andre land kunne inviteres til å delta i. Talen som var basert på ideer av Schumans medarbeider Jean Monnet, regnes som starten på den europeiske integrasjon.[14] Den 9. mai feires som Europadagen.

Det europeiske kull- og stålfellesskapRediger

Schuman undertegnet som Frankrikes utenriksminister i 1951 avtalen om det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF), som ble ratifisert i 1952.[14] EKSF utviklet seg videre til EEC i 1956, og til Den europeiske union i 2009. EU regner ham som en av sine grunnleggere.[18]

Det europeiske forsvarsfellesskapRediger

Som utenriksminister var Schuman en drivende kraft for etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap (EFF). Avtalen om EFF ble inngått i 1952 mellom regjeringene i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia og Tyskland. Schuman gikk inn for en likestilling av Tyskland med de øvrige europeiske nasjonene, noe som ble bekreftet i den såkalte Tysklandsavtalen. Planene om et europeisk forsvarsfellesskap strandet formelt ved at Frankrikes nasjonalforsamling i 1954 ikke ønsket å ratifisere avtalen.[14][19]

EttermæleRediger

Saligkåring i Den katolske kirkeRediger

Det ble i 1990 innledet en saligkåringsprosess for Schuman i den katolske kirke i Frankrike. I mai 2004 ble det annonsert at behandlingen på bispedømmenivå var ferdig, og saken ble sendt til Roma og Vatikanet. Kardinal Paul Poupard ga i et intervju uttrykk for at opprettelsen av Den europeiske union kunne betraktes som et under, og som sådan bli tatt hensyn til i saligkåringsprosessen for Schuman.[20]

Monumenter og ting oppkalt etter Robert SchumanRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Robert Schuman, biography/Robert-Schuman
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Sycomore, http://www.assemblee-nationale.fr/sycomore/fiche.asp?num_dept=6358, Robert Schuman, 6358
  4. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12084053n
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Шуман Робер, 28. sep. 2015
  6. ^ http://4umi.com/year?1963
  7. ^ http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=ST&record=lu021
  8. ^ http://www.geni.com/people/Robert-Schuman/6000000014129660504
  9. ^ http://www.astrotheme.com/celebrities/venus/mars/1/5.htm
  10. ^ https://web.archive.org/web/20141214114003/http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/robert-schuman-1958/vita, http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/robert-schuman-1958/vita, tysk, 14. des. 2014, Der Karlspreisträger 1958 Robert Schuman, Wayback Machine
  11. ^ https://www.ulaval.ca/notre-universite/prix-et-distinctions/doctorats-honoris-causa-de-luniversite-laval/liste-complete-des-recipiendaires-de-1864-a-aujourdhui.html
  12. ^ https://www.hdg.de/lemo/biografie/robert-schuman.html
  13. ^ «La biographie de Robert Schuman - Fondation Robert Schuman». www.robert-schuman.eu (fransk). Besøkt 2. mai 2018. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k l Blume, Dorlis/Zündorf, Irmgard. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Robert Schuman». www.hdg.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 30. april 2018. 
  15. ^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Robert Schuman - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018. 
  16. ^ «Who was Robert Schuman?». European University Institute (engelsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  17. ^ «Historical leaders of the EMI | EMI». europeanmovement.eu (engelsk). Besøkt 2. mai 2018. 
  18. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. juni 2018. 
  19. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Verteidigungsgemeinschaft (EVG) | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 1. mai 2018. 
  20. ^ «Robert Schumans saligkåringssak oversendes til Roma». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 2. mai 2018. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 André Philip  		Frankrikes finansminister
 Etterfølger:
 André Philip 
Forgjenger:
 André Philip  		Frankrikes finansminister
 Etterfølger:
 René Maier 
Forgjenger:
 Paul Ramadier  		Frankrikes statsminister
 Etterfølger:
 André Marie 
Forgjenger:
 André Marie  		Frankrikes statsminister
 Etterfølger:
 Henri Queuille 
Forgjenger:
 Georges Bidault  		Frankrikes utenriksminister
 Etterfølger:
 Georges Bidault 
Forgjenger:
 Emmanuel Temple  		Frankrikes justisminister
 Etterfølger:
 François Mitterrand 
Forgjenger:
 Hans Furler  		Europaparlamentets president
 Etterfølger:
 Hans Furler 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Schuman&oldid=20265358»