Forfatterforeningen av 1952
Forfatterforeningen av 1952 ble stiftet den 28. april 1952 av 32 norske forfattere i protest mot at Den norske Forfatterforening (DnF) lot seg representere i Norsk språknemnd, som hadde som formålsparagraf å arbeide for samnorsk. Forfatterne mente at forfatterforeningen skulle arbeide til beste for alle sine medlemmer, og at en representasjon i Norsk språknemnd ville motarbeide interessene til dem som motsatte seg en statlig styrt sprogpolitikk. Arnulf Øverland, som hadde vært formann i DnF fra 1923 til 1928, ble den nye foreningens formann, mens Sigurd Hoel ble formann i dens litterære råd. Andre forfattere som meldte seg inn i den nye foreningen var blant andre André Bjerke, Agnar Mykle, Claes Gill (som tok initiativet til bruddet), Terje Stigen, Jens Bjørneboe, Carl Keilhau, Per Arneberg, Aasmund Brynildsen, Francis Bull, Finn Bø, Solveig Christov, Odd Eidem, Ebba Haslund, Helge Ingstad, Erik Krag, Øistein Parmann, Gunnar Reiss-Andersen, Cora Sandel, Gabriel Scott, Ernst Sørensen, Trygve Braatøy og Peter Wessel Zappfe. Medlemskapet besto hovedsakelig, men ikke utelukkende, av riksmålsforfattere. Blant annet var nynorskforfatteren Aslaug Vaa medlem.[1]
Forfatterforeningen av 1952 gikk til søksmål mot DnF, igjen med begrunnelsen at arbeidet for samnorsk var i strid med DnFs formålsparagraf. Saksøkerne tapte imidlertid saken i Oslo Byrett i 1957, og lyktes heller ikke i Høyesterett.[2][3]
Opprettelsen av Norsk språknemnd førte forøvrig ikke bare til full splittelse i Forfatterforeningen, men også til Foreldreaksjonen mot samnorsk i skolen, som i 1952 rakk å samle over 400 000 underskrifter mot den offentlige sprogpolitikken.
Forfatterforeningen av 1952 gikk tilbake til Den norske Forfatterforening i 1966 efter at den såkalte Vogt-komiteen la frem sin innstilling. Idet Forfatterforeningen av 1952 også hadde noen medlemmer som ikke var skjønnlitterære forfattere, medførte sammenslåingen at Den norske Forfatterforening for første gang siden 1896 fikk medlemmer fra fagprosa-siden.[4]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Jan E. Hansen og André Savik (1980). Med ordet i sin makt, 13 essays om riksmålsforfatternes kamp for sproget. Dreyer. s. 95-101. ISBN 8209018132.
- ^ Carl Keilhau (1957). Rettssak mellom forfatterne. Oslo.
- ^ Alexander Brinchmann og Sigurd Evensmo (1968). Norske forfattere i krig og fred. Oslo: Gyldendal.
- ^ Edvard Hoem (21. januar 2011). «Mange rom, opne dører i samtidslitteraturen». Den norske Forfatterforening. Besøkt 3. juni 2012. «Alle medlemmer av utbrytarorganisasjonen frå 1952 skulle få bli med heim til moderhuset! Dermed fekk Den norske Forfatterforening ein del medlemmer som ikkje var skjønnlitterære forfattarar, men skribentar som når det gjaldt språksyn stod nær medlemmene av 52-organisasjonen.»[død lenke]