Vår Frelsers gravlund

gravlund i Oslo

Vår Frelsers gravlund ligger i strøket Gamle Aker, nord for Hammersborg i Oslo sentrum. Gravlunden har et areal på 86 dekar og ble innviet 17. juni 1808 av biskop Frederik Julius Bech.[1]

Vår Frelsers gravlund
Vår Frelsers gravlund sett fra Akersbakken
LandNorges flagg Norge
Grunnlagt17. juni 1808
Nettsideoslo.kommune.no/var-frelsers-gravlund/
Kart
Vår Frelsers gravlund
59°55′16″N 10°44′42″Ø

Den sydlige delen av kirkegården
Gravminne for Hans Gude med familie. Blant de som er begravet her er sønnene Ove og Nils Gude.

Mange kjente nordmenn er begravet på gravlunden, dels i æreslunden og dels i andre seksjoner. Den ble tatt i bruk samme sommer den ble innviet da Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke, ble gravlagt.[2] Fra da av og frem til 1833 var Vår Frelsers gravlund byens eneste sivile gravlund, mens de militære ble begravet på Krist kirkegård.

Mer enn 4 500 av gravminnene er bevaringsverdige, og blir derfor ikke fjernet selv om festetiden utløper. Det er ikke tillatt å erstatte noen av gravminnene, inkludert de som i seg selv ikke er bevaringsverdige, med moderne monumenter, ettersom man ønsker å bevare særpreget for hele gravlunden.[3]

Gravlunden er kommunalt listeført og står oppført i Riksantikvarens register over kulturminner.[4]

Historie

rediger

Etter at man bygget ut en rekke gravlunder i byen 1833, overtok disse som byens ordinære gravplasser. De som ikke hadde råd til å betale festeavgiften på Vår Frelsers gravlund, ble begravet andre steder. Dermed oppstod et klasseskille, gravlunden fikk et eksklusivt preg og det ble bygget mange staselige familiegraver.[2]

I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund og den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911, var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass.

I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 ble det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner.

Den siste graven som ble opprettet i æreslunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne.[5]

En del av gravene ble endret i 1950-årene ved at man fjernet steinrammer for å gjøre vedlikeholdet enklere. Man finner likevel en rekke monumentale gravminner der, mange av dem familiegraver som har vært brukt i flere generasjoner.

Den katolske kirke har hatt en nær tilknytning til gravlunden, ettersom den ligger rett ved siden av det tidligere katolske sykehuset Vår Frue hospital og nær Oslo katolske bispedømmes kontorer, boliger og domkirke. Det er et eget gravsted for katolske prester, og et område for St. Josephsøstrene. Ingen av disse har vært brukt etter at man sluttet å tillate kistebegravelser. St.Josephsøstrenes graver ble senere flyttet til Grefsen i nærheten av St.Josephsøstrenes hjem i Glads vei

På den østre delen av gravlunden står et lite klokketårn. Dette har aldri blitt brukt ved begravelser; det ble brukt til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt i den perioden hvor det var mange ansatte som stelte gravlunden.[5]

 
Det gamle kapellet ut mot Akersveien, nå Vår Frelsers ortodokse kirke.
 
Krigsseilerminnesmerket og urnegrav for sjømenn.

Krigsseilerminnesmerket

rediger

I den søndre delen av gravlunden er et krigsseilerminnesmerke og en urnegrav for sjømenn. Minnesmerket består av et bronserelieff montert på en mur med flere navneskilt. Navneskiltene på veggen viser til urnegraver under en gravplate på bakken. Minnesmerket er satt opp av Norges Sjømannsforbund.[6]

Det tidligere kapellet

rediger

Det gamle kapellet ligger ut mot Akersveien og kom på plass i 1864.[1] Kapellet har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden, har det blitt overdratt til den ortodokse Hellige Olga menighet, som har konsekrert det som Vår Frelsers ortodokse kirke.

Personer som hviler på Vår Frelsers gravlund

rediger

Det nedenstående er et utvalg kjente personer som er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Det er ikke ment å være en uttømmende liste over de mange tusen som er stedt til hvile der i årenes løp.

I æreslunden

rediger
 
Henrik Ibsens grav i æreslunden
 
Bjørnstjerne Bjørnsons grav
 
Komponisten Rikard Nordraaks grav. Nordraak var født i 1842 og døde 23 år gammel i 1866.

Vestre del

rediger
 
Familiegrav for medlemmer av familiene Tostrup og Paus, bl.a. trelasthandler Christopher Henrik Holfeldt Tostrup og barnebarnet, pavelig kammerherre og greve Christopher Tostrup Paus. Graven med byste tilhører hoffjuvelér Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup.

Søndre del

rediger
 
Gina Krogs grav.
 
Arkitekt Christian Groschs gravsted.
 
Georg Sverdrups grav.

Østre del

rediger
 
Henrik Wergelands grav
 
Camilla Colletts og Peter Jonas Colletts grav
 
Carl Gustav Fleischers grav

Nordre del

rediger
 
Karl Hals, pianofabrikant og politiker. Bysten er laget av Lars Utne.
 
Olaf Fredrik Schou, industrileder og kunstsamler.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Oslo byleksikon side 628
  2. ^ a b Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 12
  3. ^ «Vår Frelsers gravlund». Oslo kommune. Besøkt 12. april 2016. 
  4. ^ (no) «Vår Frelsers gravlund». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 14
  6. ^ Her hviler-: kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, side 81
 
Høst ved Vår Frelsers gravlund (foto: Geir J. M. Hval, 2022)

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger