Hans Gulbranson

norsk kjøpmann, grosserer, forretningsmann, skipsreder og tømmerbaron
Hans Gulbranson
Christian Olsen - Portrett av grosserer Hans Gulbranson - Oslo Museum - OMu.k00077.jpg
Hans Gulbranson malt av Christian Olsen.
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født6. desember 1787Rediger på Wikidata
ModumRediger på Wikidata
Død17. juli 1868Rediger på Wikidata (80 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Barn Carl August GulbransonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjøpmann, forretningsdrivende, disponent, partnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Selskab (1848–)Rediger på Wikidata

Hans Gulbranson (født 6. desember 1787 på gården Ødegård i Modum, død 17. juli 1868) var en norsk kjøpmann, grosserer, forretningsmann, investor, skipsreder og skogeier.[1]

Gulbranson var bondesønn født i små kår på Modum, og startet som visergutt for en kjøpmann i Drammen ved navn Holter. Han ble senere ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Glückstad i Christiania på hjørnet av Torvet og Storgaten, senere i Karl Johans gate 14. Han arbeidet seg opp til associé og ved Glückstads død i 1818 overtok han forretningen. Han tok borgerskap i Kristiania og opparbeidet seg landets største personlige formue på 1850-tallet.

I 1832 overtok Gulbranson festekontrakten for en 50 måls gårdseiendom langs Frognerkilen. Gården bestod av en stor toetasjers bygning med valmet tak, frittliggende, med stor have , samt to sidebygninger. Eiendommen fikk navnet «Nøisomhed», men ble etter hvert kjent som «Gulbransons løkke». På 1800-tallet lå villaen fritt i landskapet uten noen nære naboer og med utsikt over Frognerkilen til Oscarshall. I 1881 kjøpte sønnen, godseier Carl August Gulbranson eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for 4 000 speciedaler.

Under den store bybrannen i 1858 brant Karl Johans gate 14 (Adressen for gården var den gang Kirkegaten 27), og Gulbranson lot bygge sin nye, flotte og staselige, to-etasjes murgård, som ble ferdig i 1860 (det senere Post- og Telegrafverket)[2]. Bygningen er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i «louvre stil».

Hans Gulbranson inngikk ekteskap med Maren Birgitte Sparre fra Strømsø i Drammen (1796–1828) den 5. november 1818 og med Helene Andersdatter (1799–1855) den 5. april 1833.

Hans datter Claudine Birgitte Gulbranson (1823-1852) giftet seg i 1847 seg med ordfører og industrimannen Jørgen Meinich. Datteren Regine Amalie Gulbranson (født 1.januar 1830, død 1. april 1876) giftet seg i 1854 med Høyesterettsdommer, Peter Vogt Ottesen.

Gulbranson var med i interessentskapet som stiftet Nydalens Compagnie[3] i 1845. Han var disponent i de første 13 årene etter at Compagniet kom i drift i 1847. Gulbranson var formann i styret fra etableringen av selskapet og frem til sin død i 1868.[4]

Han var med på å stifte Den norske Creditbank og var disponent for banken fra 1845 til 1858. Han satt deretter i styret fra 1857 til sin død i 1868.

Hans Gulbranson satt som representant i Christiania kommunestyre i årene 1842-1865. I årene 1843-1848 var han medlem av formannskapet.[5]

Gulbranson var del av Den kongelige Jernbanekommisjonen, som ble nedsatt i 1845 med mandat i å utrede mulighetene for en etablering av en jernbane, den senere Hovedjernbanen, på strekningen mellom Kristiania og Eidsvoll. i 1850 påtok Gulbranson påtok seg oppdraget med å stå for aksjetegningen i Norsk Hoved-Jernbane (NHJ).[6]

Sammen med Westye Egeberg og Thorvald Meyer dannet Gulbranson Direksjonen for Tømmerhandelen i Christiania i 1846.

I 1846 ble Hans Gulbranson medlem av Børs-og Handelskomiteen. Han gikk av i 1864 og hadde da sittet i komiteen uavbrutt i 18 år.[7] Gulbranson er malt av Christian Olsen. Maleriet henger i Oslo Børs.

I 1848 ble han medlem av Det Norske Selskab.[8]

I 1857 var Hans Gulbranson var blant initiativtagerne til etableringen av Christiania Handelsstands Comittee, der han også var del av komiteens 9 medlemmer. Han ble samme år medlem av komiteens styre.[9]

Hans Gulbranson hadde landets største personlige formue på slutten av 1850-tallet. Etter Gulbransons død i 1868 ble penger, eiendom og virksomheter fordelt mellom arvingene.[10][11]


Hans Gulbranson ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund, Øst

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslo bymuseum : fra dets samlinger. 6 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  2. ^ Geir Tandberg Steigan (2002). «Watt gården». Kilder: Kristiania i Sentrum Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Oslo byleksikon 1938. Besøkt 9.5.2019. «Denne bygningen fikk i 1866 adressen Karl Johans gate14, og tjente som bolig for familien Gulbranson og flere leieboere.» 
  3. ^ «Norsk Industri». A.M.Hanches Forlag. 1897. Besøkt 29.5.2019. 
  4. ^ Nydalens Compagnie 100 år: 1845–1945. Thau Reklamebyrå. 1945. s. 47. 
  5. ^ «Christiania kommunebestyrelsesmedlemmer 1837-1887». Morgenbladet: Side 1. 15.januar 1887 – via Nasjonalbiblioteket. «Hans Gulbranson....»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ Gulbranson, Hans (13.september 1850). «Innbydelse til aktietegning på Jernbaneanlegg». Morgenbladet. s. 3. «I Christiania er den subskripsjonsinnbydelse nedlagt hos hr. Gulbranson.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ Eivind Thon, Reidar Due (1919). Christiania Børs 1819-1919. Christiania: Børs og Handelskomiteeen. s. 71/79. «De øvrige medlemmer av den første Børs-og Handelskomitee» 
  8. ^ Norske selskab: medlemmer 1818–1878. Oslo. 1938. s. 14. 
  9. ^ Reidar Due (1903). Kristiania Børs. Kristiania: Børs-og Handelskomiteen. s. 107. 
  10. ^ Seierstedt, Francis. Den gamle bedrift og den nye tid. Oslo: Dreiers forlag, Oslo. s. 26-27. ISBN 82-09-01673-03 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). «De største formuer i Kristiania» 
  11. ^ Gulbranson, Hans (7.august 1865). Den Norske Rikstidende. s. 1, 3. spalte. «En av vort lands rigeste menn hr. grosserer Gulbranson fra Christiania»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp);

KilderRediger

  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911 side 143 digital utgave
  • Nydalens Compagnie fra Norsk museumsnettverk for industrihistorie