Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°16′25″N 11°8′10″Ø

Hovedbygningen på Hafslund hovedgård på Hafslund like utenfor Sarpsborg, sett fra sørsiden

Hafslund hovedgård er en gammel herregård på Hafslund i Sarpsborg, og er i dag et fredet kulturminne.

Hafslund hovedgård har godt bevarte bygninger og interiører. Gården har vært eid av flere kjente personer, blant andre Marcus Gjøe Rosenkrantz og Maren Juel. Hovedbygningen er fra 17581762 og ble restaurert i 19361937. Hafslund hadde status som adelig setegård, men mistet adelsprivilegiene i 1825. Gjennom det meste av 1800-tallet var Hafslund eid av et konsortium av trelasthandlere, og var både en av de største trelastvirksomhetene i Norge og en av de største private skogeierne på Østlandet. Eiendommen omfattet privilegerte sagbruk med utgangspunkt i de verdifulle fallrettighetene i Sarpsfossen, rundt 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen og en mengde plasser og leilendingbruk. I 1894 ble eiendommen solgt til det konsortiet som ble starten på energiselskapet Hafslund.

Navnet Hafslund, som er satt sammen av det norrøne mannsnavnet Hafr og lundr («lund»), blir nevnt for første gang i et brev fra 1344. I parken ved Hafslund hovedgård ligger helleristninger som er 3000 år gamle.

Gården er omtalt og avbildet i flere bøker om norske storgårder.

HistorieRediger

 
Hafslund Hovedgård 2010
 
Sett fra Hafslundsgata

Jordbruk, fiske og fangst samt den sentrale beliggenheten ved Sarpsfossen dannet grunnlaget for Hafslund som opprinnelig trolig var et krongods. Den tradisjonsrike og vakre Hafslund Hovedgård er i dag et fredet kulturminne.

Det har vært fast bosetting på Hafslund i over 5000 år. I parken ligger helleristninger som er 3000 år gamle. Lettdrevet, sørvendt morenejord, samt fiske og fangst i elv og skog gav grunnlag for tidlig bosetting. Opprinnelig var trolig Hafslund et krongods. Gårdsnavnet nevnes første gang i et brev fra 1344. Første ledd i navnet er mannsnavnet Hafr.

På begynnelsen av 1400-tallet kom gården i slekten Rosensværds eie og fra omkring 1600 slekten Bildt. Senere ble gården eid av bl.a slektene Huitfeldt, Werenskiold, Elieson og statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Rosenkrantz kom i store økonomiske problemer og måtte selge herregården i 1825 og den tapte samtidig sine adelige privilegier. Den nye eieren Ernst Rohde gikk også konkurs, og Rosenkrantz tok gården tilbake, før han gikk konkurs i 1831. I 1835 ble gården solgt til et konsortium som historikeren Worm-Müller har kalt «de samme herrer der ved alle auksjoner går igjen som Tordenskjolds soldater: v.Gröditzberg, Grüning & Co., Wegner og grev Wedel»,[1] som eide gården i en årrekke. I 1853 ble Beneckes eierandel overtatt av Wegner og de nye medeierne Jacob Peter Meyer, sistnevntes sønn Thorvald Meyer, sistnevntes svoger Stener Rosenberg, Westye Egeberg og Hans Gulbranson; største eier var Wegner med rundt en tredjedel av partene. I denne perioden var Hafslund en av de største trelast- og sagbruksvirksomhetene i Norge, og også en av de største private skogeierne på Østlandet med rundt 340 000 dekar skog.

I 1879 forsøkte eierne av Hafslund, representert ved en av medeierne, høyesterettsadvokat George Wegner, uten hell å selge Hafslund.[2] I 1893 inngikk eierne av Hafslund avtale om å selge eiendommen til det engelske firmaet Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. som noen år tidligere hadde kjøpt Borregaard. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner-Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund; dette konsortiet ble omdannet til aksjeselskapet Hafslund, som ble et av Norges største energiselskaper.

KultursentrumRediger

Den første kjente familien på Hafslund var medlemmer av familien Gyldenhorn (1400-tallet). Hafslund var en herregård av internasjonalt format, beliggende ved Den frederikshaldske kongevei til Christiania. Gården ligger sentralt ved det gamle fergestedet Sandesund, og konger, kulturpersonligheter og storfolk for øvrig tok helst inn her på sine gjennomreiser. For eierne lå det mye prestisje i nettopp dette, og de inviterte gjerne kjente personer til Hafslund selv om det kunne koste store pengebeløp.

Hafslund Hovedgård har spilt en rolle som kulturell brobygger til Europa og har vært et nedslagsfelt for kunst, kultur og kompetanse i videste forstand. I egenskap av krongods, privilegier og den store industrielle virksomheten har flere av eierne spilt en viktig rolle i samfunnsliv og politikk.

Eget samfunnRediger

Hafslund har vært utgangspunktet for industriell virksomhet – først knyttet til landbruk og skogbruk med vannsagene i Sarpsfossen og trelasthandel. Deretter med utgangspunkt i elektrisiteten. Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser med bønder og arbeidsfolk har gjennom tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester. Hafslund var fra siste halvdel av 1600-tallet en selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble skåret på egne sager av egne folk og utskipet på egen kjøl. Fra midten av 1700-tallet var Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen som førte til at vannkraften kunne utnyttes til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for industriselskapet Hafslund, etablert i 1898.

Fredet kulturminneRediger

Hovedbygningen er oppført 1758-62 etter at den tidligere bygningen brant ned i desember 1757. Deler av murverket er bevart fra den gamle 1600-tallsherregården. Hovebrygningen var gjenstand for fredning i 1923. Hovebygningen ble restaurert og ombygd ved akitekt Arnstein Arneberg i 1930-åra.

Adgang for publikumRediger

Hovedbygningen brukes i dag til møter og representasjon for Hafslund-konsernet. I sommermånedene er den som har lyst til å se bygningen, velkommen til omvisninger, og også parken er åpen.

ReferanserRediger

  1. ^ Mentz Schulerud, Hafslund gods : fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz, Aschehoug, 1974, s. 266
  2. ^ Dagbladet, 11. august 1879 s. 4

Eksterne lenkerRediger