Åpne hovedmenyen

Mentz Schulerud

norsk skribent, kulturarbeider og kåsør
Mentz Schulerud
Født19. oktober 1915[1]
Oslo
Død18. mai 2003[1] (87 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Far Mentz Schulerud
Søsken Anne-Cath. Vestly
Barn Ingrid Schulerud, Hege Waldeland
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Skribent, teatersjef, radioprogramleder, redaktør
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser Oslo bys kulturpris (1984), Årets Ølhund (1987), Lytterprisen (1972), St. Hallvard-medaljen (1989)[2], St. Olavs Orden

Mentz Schulerud (født 19. oktober 1915 i Oslo, død 18. mai 2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[3]

Han ble cand. mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo, før han i 1946 ble ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962–1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959–1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund.

Æresbevisninger og priserRediger

Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1989.[4] I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han fikk også Bryggeriforeningens Ølhundpris og Kunstnerforeningens Purpurneseorden, og var æresmedlem av Filologisk forening.[5]

FamilieRediger

Han var sønn av Mentz Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og, gjennom sin datter Ingrid Schulerud, svigerfar til Jens Stoltenberg. Han er dessuten far til den svenske cellisten Hege Waldeland.

BøkerRediger

  • Fra krambod til magasin (1947)
  • Ole Bull (1960)
  • Norsk kunstnerliv (1960)
  • Wergelandsveien (1960)
  • Nordmenn i København (1963)
  • Piberne og Pigerne i Vika (1963)
  • Kongeriget Norges Herligheder (1967)
  • Hafslund gods – Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz (1974)
  • Kongevei og fantesti (1974)
  • På Grand i 100 år. 1874 – 1974. (1974)
  • Barn i Oslo (1981)
  • Iduns epler (1982)
  • Akershus i dikterens speil (1991)
  • O, vidste du bare! (1954), hørespill

ReferanserRediger