Filologisk Forening

Filologisk Forening (FF) er en studentforening tilknyttet Det humanistiske fakultet (tidligere historisk-filosofiske fak.) ved Universitetet i Oslo. Foreningen har lange tradisjoner og kan spore sine røtter tilbake til 1840 da den ble opprettet av Frederik Moltke Bugge. Filologisk Forening drives på frivillig basis av studenter på universitetet, foreningen er ansvarlig for driften av kjellerpuben Uglebo, Kafè Uglemor og Filologen tidsskriftet.

Filologisk Forening
Org.nummer981 905 199
Stiftet1840
TilholdsstedUniversitetet i Oslo
LederIsabel Bakkland
NestlederAsa-Jane Stuart-Campbell
Nettstedhttps://foreninger.uio.no/filologisk-forening/

Formålsparagrafen til foreningen er: «Filologisk Forening skal ivareta studentenes sosiale og faglige tilhørighet ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.»

Foreningens historieRediger

Den første start (18401845)Rediger

Foreningen ble stiftet 4. juni 1840 av Frederik Moltke Bugge, daværende rektor ved Trondhjems Katedralskole. Foreningen var delvis en motreaksjon mot radikale realister som ønsket å endre universitetet, og resten av det høyere skolevesenet sin struktur. Foreningen skulle «fremme Philologiens og Pædagogikens studium».

Originalt var foreningen et forum for kandidater og eldre pedagoger, med foredragsplikt for medlemmene. Det var nok dette som førte til den første, av flere, nedleggelser av foreningen i 1845.

De philologiske studerende (18571915)Rediger

Filologisk Forening gjenoppstod som en studentforening for «de philologiske studerende» i 1857. Tilslutningen til foreningen ble blant annet vedlikeholdt ved at man begynte med alkoholservering på møtene. I løpet av 1870-tallet gikk foreningen over fra å være en ren studentforening til å bli en forening for «philologer i sin almindelighet». Foreningen ble i 1884 oppdelt i grupper etter fagstudiene.

For å holde foreningen oppe ble det fra 1880 arrangert jubileumsfester, og Dend Ypperligste Ugle-Orden ble opprettet. Ved disse tilstelningene ble det ført en tradisjonspreget tone, med nedtegnede ritualer, prosesjoner med herolder og rangsystem ifølge Ugleordenen. Riddere, Kommandører og Stor-moguler prosessert inn til sang og musikk. Fra 1915 var det særlig uglehymnen, Aurea ulula, som ble sunget.

Krig og forbrødring (19151970)Rediger

I mellomkrigsårene var Filologisk Forening en helt upolitisk forening som arrangerte fester og medlemsmøter hvor hovedingrediensen var litteratur, pølser og øl. Den 30. mars 1938 ble tanken om en fakultetsavis lansert på et foreningsmøte, og en komité ble nedsatt for å se nærmere på mulighetene. Dette var ingen ny idé. Foreningen hadde tidligere, nærmere bestemt fra 1882 og noen år utover, produsert tidsskriftet Philologus. Det var dette som nå ble vekket til live under navnet Filologen.

Da Det Norske Studentersamfund ble oppløst under 2. verdenskrig fikk medlemstallet og møtebesøket i foreningen et voldsomt oppsving som varte frem til okkupasjonsmaktens stenging av universitetet i 1943. Samtidig ble det pålagt FF å ivareta DNS' boksamling. Denne boksamlingen ble slått sammen med FFs allerede relativt store samling. Etter krigen ble hele samlingen, både FFs og DNS', returnert til Studentersamfundet. Denne samlingen er i dag blitt Norges største privateide boksamling, og er å finne dels på studenthuset Chateau Neuf, og dels hos riksantikvaren. Foreningens aktivitet varierte i etterkrigsårene, og var lav frem til 1970-tallet, da foreningen ble regnet for å være for borgerlig, hvorpå den ble nedlagt.

Uglen flyr igjen (1991 – d.d.)Rediger

Filologisk Forening ble vekket til nytt liv høsten 1991. Til da hadde det manglet en sosial forening for hele HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Initiativtakerne bak gjenopplivningen var Yngve Nilsen og Frode Thilo Uppman Vogelsang. De arrangerte jevnlig fester i foajeen på Sophus Bugges hus. I 1993 fikk de tillatelse til å bygge om det ene tilfluktsrommet i samme bygning til studentsosiale arrangementer, og i mars 1994 sto det klart i form av bodegaen Uglebo. Omtrent samtidig ble det også blåst nytt liv i tidsskriftet Filologen. Per i dag er foreningen fortsatt oppegående, har rundt 200 aktive medlemmer, driver studentpuben Uglebo, studentkaféen Uglemor og utgir Filologen fire ganger i året. Til og med Dend Ypperligste Ugles Orden lever videre under tradisjonelle former.

Dend Ypperligste Ugle-Orden[1]Rediger

Aurea ulula,

du vår gyldne fugl av

fulgente acre,

du er til å bære

magno honore

av de få, de store

qui bene meriti sunt.

Fredrik Bies – Ugle-hymne, 1915

Vers 1


1960:

De få, de store, qui bene meriti sunt, har nådd den respektable antall av 170 i løpet av disse femti år. I alt er det utnevnt 136 riddere, 86 commandeurer, og 41 stormoguler. Av ridderne er 62 blitt forfremmet til commandeurer, og av disse er igjen 37 blitt stormoguler. En del honoratiores er direkte utnevnt til commandeurer uten å ha gått gjennom riddergraden. I årenes løp er 28 dekorerte avgått ved døden, slik at i dag er 142 som innehar en eller annen grad av denne eksklusive orden.

I Ordenscapitulets forhandlingsprotokoll fra 1910 leser vi: «Paa et møte høstsemestret 1910 blev foreningens høie orden Den gyldne Ugle trukket frem i dagens lys efter flere aars søvn.» - Filologisk forening hadde altså tid-tidligere hatt en orden, og denne eldre dekorasjon med blått bånd innehas av Magnus Olsen og Erling Selmer.

Georg Morgenstierne – den gang stud.philol. - tegnet den nåværende ugle, og ideen til den fikk han fra den greske drachme. Foruten Morgenstierne var det W. Munthe og S. Pantzerhielm Thomas som ordnet med insigniene.

Ved ordenspromosjonen i 1910 ble Fr. Paasche utnevnt til commandeurer, samtidig ble det utnevnt seks riddere: S. Pantzerhielm Thomas, Fr. Scheel, Francis Bull, Fr. Chr. Wildhagen, W. Munthe og Olav Midttun.

Gjennom Filologisk Forenings skiftende styre og nedgangs- og blomstringperioder har Dend ypperligste Ugle-Orden vært et samlende merke. Ugle har således sett i nåde ikke bare til enkelte membra av Dend Philologiske Republique, men også til Foreningen som sådan. Ifølge stattuttene skal «Ordens-Udnævnelser hav Stæd hvert med to ey deeleligt Aar ved det philologiske convivium vernale eller Vaar-fest». Fordi Uglen er blitt delt ut såvidt ofte har den virket tradisjonsbevarende og er blitt et bindeledd mellom femti årsganger filologer, som nå synger med Fredrik Bie:

Avis o ave,

fra hvem visdoms gave

in terras venit

se i naade ned hit!

Te adjuvante

vi alene fandt det,

quae vitae ratio est.

Vers 2

[...]

Ordenens statutter, Ordenscapitulets beslutninger siden 1915, fortegnelse over samtlige promoverte fra 1910 og deres deviser finnes i Ordenens helligedom «Den Gyldne Bog». Denne føres av Ordenens eneste faste embetsmann, Geheymearchivaren, som dessuten skal «opbevare Den Gyldne Ugles eiendele, regalier og pretiosa». Ifølge satuttene bør Geheymearchivaren være «en Christiania fast bosiddende, vel kiendt og meriteret, minst med Ridder grad benaadet person og nydende almindelig tillid».

Uten forkleinelse for noen av de andre Geheymearchivarer som har virket siden embetets opprettelse i 1921, må nevnes Fredrik Bie. Han innehadde det høye embetet fra 1921 til 1935, og førte dessuten Den Gyldne Bog fra 1955 til 1959. Dette er i første rekke ham vi kan takke for at vi idag har den komplette liste over samtlige dekorerte. Det er også han som har skaffet det meste av det som Ordenen idag eier av regalier og pretisoa. Siden 1919 har det neppe vært avholdt et møte i Ordenscapitulet hvor ikke Fredrik Bie har vært tilstede og vært blant de ledende. Er ikke lite antall av de deviser og vitae som er laget i tidens løp, skyldes også ham. Han er Stormogul nr. 9, fra 1921, senere også i 1940 og 1959. Dette embetet bekler ham også under årets jubileumspromosjon (1960).

Tredje vers til Bies Hymne til vår Ugle lyder slik:

Budo divina!

Lyt til skaren din av

hac clara gente,

som fra hjertet sendte

demisa vota –

la os derfor motta

munera propitia!

Vers 3

Når denne Hymnen nå synges under jubileumspromosjonen, vil Uglen se i spesiell nåde til forfatteren. Visdommens fugl forstår å verdsette den innsats som dens ydmyke tjener og beste støtte gjennom mange år har gjort. Og vi andre, som i større eller mindre grad er mienige membra av Dend Philologiske Republique, slutter oss til Uglens takk.

T.H.


Siste Uglefest ble avholdt lørdag 16. november 2019.

OmtalerRediger

2. 5. 08.
 Igaarkveld ‘tala’ eg i ‘Filologisk Forening’. Um Maalsaki. Det eg sagde vart vel motteki. Etterpaa tala Dr. Scharffenberg. Han tala godt. Den nationale Tanken var Voni her som hjaa andre Folk. Men han hev studera Statistik, og han lagde fram Ting som ikkje var hyggjelege aa høyre.
 […]
 Etter Sch. skulde Riksmaalslagi upp, Yngvar Bruun. Men daa laut eg paa Heimveg.

Arne Garborg, Dagbok 1905–1923–Band 2: 25. juni 1907–27. december 1909 (side 141-142), Aschehoug Kristiania 1925

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger