Wikipedia

Arne Garborg

norsk forfatter (1851–1924)

Arne Garborg, født Aadne Eivindsson Garborg (1851–1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.

Arne Garborg
FødtAadne Eivindsson Garborg
25. jan. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Undheim (Norge)
Død14. jan. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Asker (Norge)
BeskjeftigelseJournalist, skribent,[5] dagbokskriver, dramatiker, lyriker
EktefelleHulda Garborg (1887–)[6]
BarnArne Olaus Fjørtoft Garborg
NasjonalitetNorge[7]
SpråkNorsk,[8][9] nynorsk
IMDbIMDb
Arne Garborg på Commons

Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket.[10]

Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14

Liv rediger

Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg odelsretten og farsgården.

 
Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.

Faren slet med tunge tanker etter en religiøs omvendelse, og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården, og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise,[11] andre mener at Garborgs religiøse interesse var en del av hans brennende samfunnsengasjement.[12]

Han bodde på Sandal i Stavanger (Sisikveien 63) fra 1870 til 1875.[13]

Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør.

I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen, og de bodde noen år i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.[11]

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et jærhus i Knudaheio som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.

Skriving og diktning rediger

 
Redaksjonskontoret for bladet Fedraheimen var Garborgs studentkvist i Bispegata 1 i Oslo.

Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i Aftenavisen Stavangeren.[14]

Før samarbeidet med Mons Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.[15][16]

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i Risør i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".[17] Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.

I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.[18] Garborg anså etterhver kristendommen som en politisk etikk og tok til seg økonomisk teori om utjevning fra amerikaneren Henry George som ville begrense eiendomsretten.[10]

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman Mannfolk (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av Dagbladet uten å lykkes.[19]

Askerkretsen rediger

Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Aksel Waldemar Johannessen med i kretsen.[20] Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen Den 17de Mai. Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.[21]

Bibliografi rediger

 Um pengar

Ein kann kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.[10] 

Romaner rediger

Ein Fritenkjar (1878)
Bondestudentar (1883)
Mannfolk (1886)
Hjaa ho Mor (1890)
Trætte Mænd (1891)
Fred (1892)
Den burtkomne Faderen (1899)

Diktsamlinger rediger

Haugtussa (1895)
I Helheim (1901)

Skuespill rediger

Uforsonlige (1888)
Læraren (1896)

Andre verk rediger

Smaa-stubber af Alf Buestreng (1873)
Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer». En kritisk Studie af G. 1873
Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse (1877)
Gud signe Noregs land. salme (1878)
Kvinnestudentar: en sakprosatekst (1882)
Forteljingar og Sogur (1884)
Fri Skilsmisse : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
Fri Forhandling: Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
Kolbotnbrev (1890)
Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
Knudahei-brev (1904)
Jesus Messias (1906)
Odyssevskvædet umsetjing (1918)
Rama-kvædet. Eit gamalindisk dikt. 1922. Sammen med Ananda Acharya
Dagbok 1905-1923 (posthum utgivelse 1925–1927)
Tankar og utsyn (posthum utgivelse 1950)
Han Lars i Lia (1883)

Minnesmerker rediger

 
Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i Knudaheio.

For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012.

Arne Garborg er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Det er flere minnesmerker:

  • Skulptur i stein ved skrivestova hans i Knudaheio.
  • Skulptur i granitt i Byparken i Stavanger: «Arne Garborg» av Gunnar Janson fra 1947. Resultat av innsamlingsaksjon organisert av bondeorganisasjonene etter Garborgs død.
  • Minneplate i bronse på Sandal i Stavanger. Satt opp av Madla historielag i 2001.

Om ham rediger

  • Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden, Samlaget, 2014.
  • Obrestad, Tor: Arne Garborg. Ein biografi, Oslo 2001.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Frå jærbu til europear, Oslo 1933.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europearen, Oslo 1936.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europear og jærbu, Oslo 1939.
  • Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie Norske forfattere i nærlys. 1979.
  • Time, Sveinung: Arne Garborg om seg sjølv, Den norske bokklubben 1988.
  • S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Arne Evensen Garborg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arne-Evensen-Garborg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Arne Evensen Garborg, Proleksis enciklopedija-ID 22685[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id garborg-arne[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12215579v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12215579v.
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 235775075, Wikidata Q16744133 
  10. ^ a b c Jan Inge Sørbø (19. januar 2024). «Arne Garborg, pengane og livet». Dag og Tid (norsk nynorsk). Besøkt 27. januar 2024. 
  11. ^ a b Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  12. ^ Time, Sveinung (1988). Arne Garborg om seg sjølv. Den Norske Bokklubben. 
  13. ^ Minneplaten på Sandal i Stavanger.
  14. ^ Minneplaten på Sandal i Stavanger.
  15. ^ Åslaug Timenes Bell (2015): Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
  16. ^ Våpenhandlar og målpionér. Norsk Tidend, nr 5 (november), 2018.
  17. ^ Arne Garborg - seminaristen på Holt som ble avismann i Risør og Tvedestrand, avtrykk.no, 25.01.2021
  18. ^ http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html Arkivert 12. desember 2009 hos Wayback Machine. Garborgnett
  19. ^ Mariann Aalmo Fredin (6. januar 2001). «Garborg - en fritenker i Dagbladet». Besøkt 26. juli 2013. 
  20. ^ Klassekampen, 18. september 2014, s. 30.
  21. ^ Alfred Fidjestøl i Norsk Tidend, nr 4, 2014.

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Arne Garborg – sitater

  Arne Garborg – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Garborg&oldid=24408848»