Aksel Waldemar Johannessen

norsk maler og grafiker

Aksel Waldemar Johannessen (født 26. oktober 1880 i Kristiania, død 25. oktober 1922 i Kristiania) var en norsk maler og grafiker. Han var humanist og malte arbeiderklassen og livets tapere. Johannessens arbeid ble ikke anerkjent før etter at han døde i ung alder, og han blir ofte kalt «den glemte kunstner». Han er regnet som en selvstendig kunstner. Kunsten hans viser innflytelse fra annen norsk kunst i Johannessens samtid, eksempelvis fra Edvard Munch, Henrik Lund og Henrik Sørensen.

Aksel Waldemar Johannessen
Aksel Waldemar Johannessen
Aksel Waldemar Johannessen (selvportrett)
FødtAksel Waldemar Johannessen
26. okt. 1880[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død25. okt. 1922[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (41 år)
Christiania[1]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHammersborg skole[6]
Statens håndverks- og kunstindustriskole (19001907)[6]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
Vestre gravlund[6]
Feltmaler, grafiker og billedhugger
Elev avLars Utne
Inspirert avEdgar Degas, Pablo Picasso, Edvard Munch

Det er særlig Haakon Mehren som har satt kunstneren på dagsorden lenge etter kunstnerens død; Mehren sammenligner Johanessen med Goya og Munch. Bildene minner også om Otto Dix eller Käthe Kollwitz.[7]

Utdannelse rediger

Som ung ville Aksel Waldemar bli billedhugger, og om lag 20 år gammel var han en stund ansatt som treskjærer hos møbelsnekkeren John Borgersen. I tiden 1900–1907 gikk han 7 semestre på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, derav fire i modellérklassen.

Liv og virke rediger

Fem ganger deltok han på Høstutstillingen med skulpturarbeider, uten å bli lagt merke til. I 1907 laget han en byste av Aasta Hansteen.

I 1907 giftet han seg med Anna Gjermine Nilsen (1879–1923). De flyttet til Gjøvik, hvor han fikk arbeid på en møbelfabrikk. Han ble modellmester, hadde eget verksted og skar en rekke møblementer. Han fortsatte senere å skjære i tre, blant annet en rekke særpregede rammer til egne bilder. I 1911 flyttet familien tilbake til Kristiania. Nå ville Johannessen bli maler, mens hans kone drev tekstilverksted i nært samarbeid med Hulda Garborg.

Malerkunsten rediger

 
Mor og barn. Oljemaleri 1915

Alle bildene hans ble til fra 1912 til han døde i 1922.[7] I perioder hadde Johannessen alkoholproblemer, og fra 1918 til 1921 var han inne i en meget tøff periode. Hans kone fikk kreft i 1921 og med et stadig økende alkoholkonsum ble tobarnsfaren ustabil. Flere av hans arbeider fra denne tiden er antatt å være selvbiografiske arbeider. Flere ganger malte han seg selv inn i bildene. Dette var uvanlig i samtiden, men ble mer vanlig med postmodernismen. Tematisk er bildene svært ambisiøse, og spenner fra det groteske til det idylliske; fra skildringer av seksualitet, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig til idylliske og intime arbeider. Han har monumentale arbeider i stort format, de største er opptil tre meter høye.

 Et egenartet bilde er også dobbeltmaleriet Mor og barn, hvor hun er malt som en fargeglad, velkledd skikkelse i parken, to lystne menn skimtes i bakgrunnen, mens den andre delen av maleriet viser bleke barn i seng i et månebelyst loftskammer 

Fra omtale av Johannessen i Norsk biografisk leksikon, forfatter: Glenny Alfsen

Johannessen hadde lite kontakter med resten av kunstnermiljøene i Norge. Hovedsakelig hadde han kontakt med forfattere og historikere, blant annet Kristofer Uppdal og Hulda og Arne Garborg. Til kretsen hørte også billedhuggeren Trygve Thorsen, som også var modell for flere av Johannessens mest interessante figurer.

De dominerende trender i samtiden var lys, former og farger. I Johannessens bilder er det langt mer dramatikk, symbolikk og historiefortelling. Selv om uttrykksformen kunne variere var det hele tiden innholdet som var det essensielle. Sett i et europeisk perspektiv så har han store likhetstrekk med de tyske ekspresjonistene, eksempelvis Max Beckmann. Han har også blitt omtalt som et manglende mellomledd mellom ekspresjonisme og sosialrealistisk kunst.

Arbeid med folkedrakter rediger

Johannessen var en av ildsjelene som drev frem Heimen Husflid i Oslo. På 1900-tallet utarbeidet han mønstre for bunader ved Heimen. På gudbrandsdalsbunaden tegnet han broderiet etter et gammelt blått skjørt på Norsk Folkemuseum. I 1995 foretok Heimen en bearbeidelse av bunaden, på grunnlag av den Tora Kleiven hadde kjøpt fra den første serien i 1922.[8] Han tegnet valdresbunaden i samarbeid med sin kone og Hulda Garborg, med broderi hentet fra en gammel gråbrun fløyelslue med prydsøm i lin og bomullBagn Bygdesamling. Snittet på livstykket ble hentet fra et 1840/50-talls kjoleliv. I 1948 gjorde Valdres kulturnemnd vedtak om å fjerne forkleet, mens stakken i stedet ble brodert.[9]

Johannessen var også knyttet til Det norske teatret.

Utstillinger rediger

Johannessen var lite kjent i samtiden. Hulda Garborg og Fernanda Nissen var blant de få som kjøpte bilder av ham mens kunstneren levde.[7]

Johannessens etterlatte arbeider består av oljemalerier, tegninger og tresnitt. Tresnittene var inspirert av Edvard Munch og Gustav Vigeland. Kun et fåtall skulpturer er bevart, blant annet et selvportrett som var utstilt på Høstutstillingen i 1911.

Hans bilder ble etter hans død utstilt ved Galleri Blomqvist i januar 1923. Reaksjonene på minneutstillingen var blandet. Blant de nye og fremadstormende var reaksjonene svært positive. Kunstkritikeren Jappe Nilssen likte det han så og det samme gjaldt Edvard Munch og Gustav Vigeland.

Da hans kone Anne døde, ble bildene stuet bort og glemt, inntil de dukket opp på en låve under et arveoppgjør i 1990. Haakon Mehren fant 25 bilder i en kasse, stuet vekk, på en gammel låve fra 1800-tallet. Bildene er siden blitt utstilt i Oslo, Bergen, Tønsberg og Stavanger. Ved en utstillingsrunde ble bildene sett av over 200 000 i Italia, Østerrike og Tyskland.[10] Etter dette står de igjen lagret i påvente av et fast utstillingslokale. Nasjonalgalleriet fikk i 1992 tilbud om å få kjøpe sentrale verker, men ønsket ikke å overta seg noen av Johannessens bilder.

10. august august 2017 åpnet Haakon Mehren utstilling med 30 bilder av Aksel Waldemar Johannessen hos Blomqvist Kunsthandel i Tordenskiolds gate i Oslo, under tittelen en «En unik kunstnerskjebne».[7][10] Mehren tilbød Oslo kommune å overta maleriene vederlagsfritt, mot at kommunen forpliktet seg til å la dem inngå i Stenersenmuseets samling, som forvaltes av kommunen. Kommunen avviste tilbudet.

Dokumentarfilm rediger

Filmregissør Nils Gaup har laget en dokumentarfilm om Aksel Waldemar Johannessen og Haakon Mehrens arbeid for hans kunst. Filmen Bilder fra et nordisk drama hadde premiere på NRK 5. november 2021.[11][12][13]

Galleri rediger

En omstridt kunstner rediger

 Når Johannessens kunst fortsatt er omstridt skyldes det ikke bare at det kan herske uenighet om dette er godt eller dårlig maleri, men kanskje først og fremst fordi hans kunst har et innhold av en eksistensiell, religiøs og politisk natur, som mange fortsatt oppfatter som kunsten uvedkommende. Det er knapt noen tilfeldighet at Haakon Mehren har møtt sterkere sympati og støtte for å gi Johannessen en plass i historien blant folk knyttet til Arbeiderpartiet enn til Nasjonalgalleriet, hvis dør han forgjeves har banket på uendelig mange ganger, med et ønske om at de må slippe Aksel Waldemar Johannessen inn. 

Øivind Storm Bjerke: Aksel Waldemar Johannessen.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143134, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Aksel Johannessen, Norsk kunstnerleksikon ID Aksel_Johannessen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KulturNav, oppført som Aksel Johannessen, KulturNav-ID 6fa3c3f1-ff6a-4dcb-b579-beb5e06bf87c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Glenny Alfsen, «Aksel Waldemar Johannessen», verkets språk bokmål, utgitt 29. juni 2022, besøkt 18. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Bahr, Oda (25. August 2017): «Perler i verkebyllen». Morgenbladet
  8. ^ A.W. Johannessens gudbrandsdalsbunad
  9. ^ A.W. Johannessens valdresbunad
  10. ^ a b «Arbeidermaleren museene ikke vil ha», NTL-magasinet, nr. 9 2018, s. 46
  11. ^ «Bilder fra et nordisk drama». nrk.no. 5. november 2021. Besøkt 7. november 2021. «I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.» 
  12. ^ Tunheim, Helga (26. oktober 2021). «Nils Gaup trossa åtvaringar og laga film om utskjelt norsk kunstnar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 7. november 2021. 
  13. ^ Gjerstad, Nils (28. oktober 2021). «(+) Nils fikk heftig applaus for dokumentar». altaposten.no. Besøkt 7. november 2021. 

Litteratur rediger

  • Mehren, Haakon, red. (1992): Aksel Waldemar Johannessen, vår glemte maler. Oslo: Gyldendal.
  • VV.AA. (1994): Aksel Waldemar Johannessen - Images of a Nordic Drama, Milano: Electa
  • Bjerke, Øivind Storm (2015): Aksel Waldemar Johannessen. Utstillingskatalog. Arbeiderklassens maler. Haugar kunstmuseum. 9. mai - 16. august 2015.

Eksterne lenker rediger