Åpne hovedmenyen
Marta Steinsvik
Marta Steinsvik.jpg
Født23. mars 1877
Flekkefjord
Død27. juli 1950 (73 år)
Ektefelle Rasmus Olai Steinsvik
Barn Kjell Steinsvik
Utdannet ved MF vitenskapelig høyskole
Beskjeftigelse Skribent, redaktør, journalist, oversetter
Nasjonalitet Norge

Marta Steinsvik (født 23. mars 1877 i Flekkefjord, død 27. juli 1950) var en norsk forfatter og oversetter. Hun var en forkjemper for kvinnesak og nynorsk og en pioner innen antroposofien i Norge. Steinsvik agiterte som protestantisk kristenfundamentalist kraftig mot jøder og katolikker. Hun studerte blant annet teologi ved Menighetsfakultetet, men sluttet i protest i 1922 uten å fullføre studiet.

Innhold

BakgrunnRediger

Faren Torkell Tonstad var født i Sirdal, men da Marta ble født i 1877 var han lærer i Flekkefjord. Moren Ingeborg var også fra Tonstad, og begge var av særs gamle bondeætter. Torkell Tonstad eide gården Skjeggestad i Bakke sogn ved Flekkefjord, der familien bodde til til Marta var tre år gammel.

Som voksen giftet hun seg med Rasmus Olai Steinsvik. Hun var mor til redaktør Kjell Steinsvik og farmor til industrilederen og museumsmannen Kjell Rasmus Steinsvik.

PrestestudierRediger

Marta studerte medisin i Kristiania, men sluttet da hun var imot viviseksjon. Hun studerte flere andre fag, blant annet egyptologi i London. I 1921 holdt hun som første kvinne preken i Grønland kirke under en gudstjeneste. Kirken var fullsatt. Det vakte oppsikt, og på hennes studiested, Menighetsfakultetet, gikk professorene aktivt ut og kritiserte det som hadde skjedd og la ansvaret på sokneprest Carl Johan Ecktell. Overrasket, skuffet og sint valgte hun å avslutte sitt studium i teologi.

SkribentRediger

I 1894 begynte hun å skrive i avisa Den 17de Mai som hadde begynt å komme ut samme året. Den 16. mai 1896 giftet hun seg med anarkisten Rasmus Olai Steinsvik, som var en av mennene bak Den 17de Mai. Hun fikk fem barn før hun fylte 30 år, blant annet datteren Kari og sønnen Torkjell. Flere av fødslene var problematiske, og da legen advarte om at enda et svangerskap høyst sannsynlig ville ta livet av henne, flyttet hun fra sin mann.

Marta Steinsvik var venn av Ingeborg Møller, Ivar Mortensson-Egnund og Arne Garborg. Hun kjente også Rudolf Steiner og besøkte ham i Tyskland i 1910. Ifølge Ingeborg Solbrekkens bok om henne var hun ulykkelig forelsket i Steiner, men hennes mann fikk hentet henne hjem til Norge, og fikk Johan Scharffenberg til å legge henne inn på sykehus som «sinnssyk».

I 1910 ble hun redaktør for tidsskriftet Kringsjaa. Hun var språkmektig og oversatte mange bøker til nynorsk. Blant annet oversatte hun Jeanne d’Arc av Louis de Conte fra 1905 og Kvar gjeng du? (originaltittel: Quo vadis) av Henryk Sienkiewicz fra 1903.

Etter sin manns død i 1913 livnærte hun familien ved å dra rundt i Norge og holde foredrag om emner så ulike som arkeologi i Midtøsten, viviseksjon, alternative energikilder til olje, religion og mere. Steinsvik var en ivrig propagandist for det antisemittiske og var en 1920-tallets mest aktive antisemitter i Norge. Hun forsvarte Sions vises protokoller lenge etter at det var påvist som forfalskning. Hun holdt flere foredrag om det hun mente var jødenes destruktive innflytelse og den hun mente var jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme. Hun ivret også for gjeninnføringen av «jødeparagrafen» i den norske grunnloven.[1][2][3] Kjetil Braut Simonsen skriver at Steinsvik var en «antisemittisk multiplikator» ved at hun spredte jødefiendtlige ideer til et bredt publikum.[4] Øyvind Strømmen skriver i sin masteroppgave: «I denne samanhang er det ikkje naturleg å gå djupare inn i debatten om Steinsvik sin antisemittisme, utover å slå fast at Steinsvik definitivt var ein sentral aktør i å spreia antisemittiske konspirasjonsteoriar i norsk offentlegheit. Ho heldt blant anna ei lang rekkje føredrag om det vidgjetne antisemittiske falsknarverket Sions Vises Protokollar.»[5]

I 1920-årene ga hun ut boka St. Peters himmelnøkler,[6] som var et rabiat angrep på den katolske kirke. Boka vakte stor debatt, og hun reiste land og strand rundt og holdt foredrag basert på boka. Da den katolske sognepresten i Kristiansand, Celestin Riesterer, offentlig beskyldte henne for løgn, gikk hun til injuriesøksmål mot ham. Riesterer ble ikke idømt straff, men 11 av 15 omstridte utsagn ble mortifisert, noe advokat Cato Schiøtz i 2012 omtalte som en seier for Steinsvik.[7] Steinsvik reiste landet rundt med foredraget «I moderkirkens favn» og agiterte gjennom en artikkelserie i Aftenposten i 1925 kraftig mot den katolske kirke og opphevelse av Jesuittparagrafen.[8] Steinsvik var på 1920-tallet en markant motstander av å oppheve grunnlovens forbud mot jesuitter i landet.[9] Espen Søbye skriver at Solbrekkens biografi viser at Steinsvik sto fascismen nær i mellomkrigstiden og at Marta Steinsvik levde nært opp til høyreradikale krefter.[10]

Frimodige ytringer kom i 1946 og handlet om landssvikoppgjøret etter den andre verdenskrig. Boken gir blant annet eksempler på tortur foretatt på fritt initiativ fra norske hjemmestyrker og andre sommeren 1945. Den tar også opp lovligheten av å frata menneskerettigheter til en gruppe mennesker (de som var medlem av NS etter 9. april 1940), ved tilbakevirkende lov og tilsidesettelse av en internasjonal traktat som Norge hadde ratifisert (Haagkonvensjonen).

Det skal også være hun som har skrevet «De hvite ravners broderskap: Noen shortstories». som ble utgitt under pseudonymet Marstein på eget forlag i 1945, Boka er en samling besynderlige noveller, til dels med overnaturlig innhold.

EttermæleRediger

Marta Steinsviks veiMortensrud i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er oppkalt etter Marta Steinsvik. Veien fikk dette navn i 2005.

I 2019 vakte det oppsikt at Mandal kommune hadde vedtatt å omdøpe en gate til Marta Steinsviks gate. Det ble fremholdt at hennes sterke antisemittisme burde være til hinder for å hedre henne på denne måten.[11] Den 5. april 2019 gikk ordføreren i Mandal kommune ut i media og kunngjorde at gaten likevel ikke ville få navn etter Marta Steinsvik.[12]

BibliografiRediger

  • Hellig Olav og Den norske statskirke, 1930 og 1976
  • 1946: Frimodige ytringer [13]
  • Tang og tare som vitaminkilde: botemiddel mot mangelsykdommer hos mennesker, husdyr og kulturplanter, 1943
  • Kvinnornas självmordspolitik: barnbegränsning och kvinnornas andra ungdom, 1938
  • Kvinner som prester, 1934
  • 1928: Sankt Peters himmelnøkler[6]
  • Et retslig opgjør med den katolske kirke: interview med fru Marta Steinsvik, 1926
  • Isis-sløret: mysterie-drama i 5 akter, 1921
  • Bispen: eit sjæle-drama i 3 akter, 1918
  • Gammelægyptiske mysterie-indvielser, 1917
  • Ægteskabet og forplantningen, 1910
  • Ivar Mortensson: Skogtroll: Spelstykke i 5 vendingar, 1906

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Strømmen, Øyvind: Galtungs galskap Arkivert 27. april 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ Eliassen, Heather Ørbeck (4. april 2019). «Oppkaller gate etter antisemitt». NRK. Besøkt 5. april 2019. «– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.» 
  3. ^ Eriksen, Trond Berg (15. januar 2012). «Marta den ustoppelige». Aftenposten. «Ideologisk sett var hun et elskelig og hyperenergisk virrehode, som blant annet var en av de mest aktive antisemitter i Norge på 1920-tallet. Hun forsvarte det autentiske ved Zion Vises Protokoller lenge etter at de var avvist som falskneri. Hun holdt talløse foredrag om jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme og ville gjenoppvekke paragrafene i Grunnloven av 1814 som utestenger jøder og jesuitter fra riket.» 
  4. ^ Simonsen, Kjetil Braut: En antisemittisk multiplikator. Morgenbladet, 20. januar 2012, s. 21. «...i Aftenposten 6. mai 1925. Her hevdet hun at samtlige revolusjoner – fra den franske revolusjon til bolsjevikrevolusjonen i 1917 – var frembrakt av et «jødisk komplott», at jødene stod bak første verdenskrig og at de styrte verdenskapitalen og verdenspressen. Motivet var ifølge Steinsvik en streben etter verdensherredømme – drømmen om at jødene en gang kunne «herske over alle de andre jordens nationer.»»
  5. ^ Strømmen, Ø. (2015). Marta Steinsvik og anti-katolisismen (Master's thesis, The University of Bergen).
  6. ^ a b Steinsvik, Marta (1877-1950) (1928). Sankt Peters himmelnøkler. Oslo: M. Steinsvik. 
  7. ^ «På kanten: Marta Steinsvik-debatten». morgenbladet.no. 23. februar 2012. Besøkt 4. april 2019. 
  8. ^ Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956, professor Øyvind Norderval, 8. mai 2010
  9. ^ Thorkildsen, D. Frode Ulvund: Nasjonens antiborgere: Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814–1964. Teologisk tidsskrift, 7(02), 152-154. «Forbudet mot jesuitters adgang til riket var til slutt det siste som var igjen av grunnlovfedrenes frykt for antiborgere som kunne skape en stat i staten. I 1920-årene ble det drøftet å fjerne forbudet. Men forslaget møtte sterk motstand både i offentligheten og politisk. Særlig oppsikt vakte Marta Steinsvik, som var student ved Menighetsfakultet, en ivrig antisemitt (hun ville ha jødeforbudet gjeninnført) og en sterk forkjemper for nynorsk. Hun reiste rundt og holdt antikatolske foredrag og utga i 1928 den beryktete boken St. Peters himmelnøkler, hvor hun bl.a. angrep den katolske kirkes morallære. »
  10. ^ Søbye, Espen: I åndenes rike. Morgenbladet, 20. januar 2012.
  11. ^ Eliassen, Heather Ørbeck (4. april 2019). «Oppkaller gate etter antisemitt». NRK. Besøkt 4. april 2019. «Årsaken til navneendringen er den kommende kommunesammenslåingen. Mandal kan ikke lenger ha like gatenavn som Lindesnes og Marnardal. Peder Claussøns gate i Mandal er endret til Marta Steinsviks gate. | Også en gate i Oslo er kalt opp etter Steinsvik. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.» 
  12. ^ Ditlefsen, Heidi (5. april 2019). «Ordfører legger seg flat - omstridt gatenavn endres». NRK. Besøkt 5. april 2019. 
  13. ^ Steinsvik, Marta (1877-1950) (1946). "Frimodige ytringer". Oslo: Forfatteren. 

Eksterne lenkerRediger