Cato Schiøtz

norsk advokat

Cato Schiøtz (født 1948)[2] er en norsk advokat. Schiøtz vokste opp i Oslo og tok juridisk embetseksamen våren 1975. Han arbeidet som lektor ved Universitetet i Oslo fra august 1975 til november 1978 (med permisjon som dommerfullmektig ved Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, Lillehammer, i perioden april 1977–mai 1978), og ble ansatt som advokat i Advokatfirmaet Schjødt fra 1. desember 1978, hvor han ble partner fra 1. januar 1983. I 1985 fikk han møterett for Høyesterett. Han sluttet i Advokatfirmaet Schjødt 30. juni 2018, og begynte i Advokatfirmaet Glittertind, hvor han fremdeles er ansatt.[3]

Cato Schiøtz
Cato Schiøtz, 2019. Foto: CF Wesenberg
Født26. juli 1948[1]Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Karriere som advokat

rediger

Cato Schiøtz arbeidet med Annæus Schjødt (1920–2014) frem til Schjødt ble pensjonist i 1992. Han har en omfattende prosedyrepraksis med hovedvekt på forretningsjuss. Schiøtz har prosedert rundt 40 saker for Norges Høyesterett og har siden 1980-tallet vært den advokaten som har ført flest saker om ytringsfrihet for norske aviser og forlag, herunder flere for Høyesterett.[trenger referanse]

Han har vært forsvarer i en rekke større saker om økonomisk kriminalitet. I en av de senere[når?] økokrim-sakene var han forsvarer for den tidligere Telenor-toppen Jo Lunder, i sakskomplekset som ble kjent som VimpelCom-saken. Etterforskningen mot Jo Lunder endte med henleggelse. Schiøtz arbeider lite med ordinær strafferett, men har vært forsvarer i blant annet Orderud-saken (for Per Orderud). I tillegg har han vært engasjert i flere gjenåpningssaker, blant annet for Per Liland (Liland-saken) og Fredrik Fasting Torgersen.

Han har vært aktiv i Den Norske Advokatforening og har vært en hyppig benyttet foredragsholder. Han har sittet i flere utvalg i foreningen både som medlem og som formann, blant annet som formann i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Han har bidratt regelmessig i flere debatter om advokatetikk, justismord, personvern, rettssikkerhet, Anders Behring Breivik-saken og saken om publisering av en dansk avistegners tegninger av profeten Muhammed, og Forfatterforeningens æresrett, granskning og saken om publisering.

I 2004 utga han sammen med Anine Kierulf boken Høyesterett og Knut Hamsun, på Gyldendal forlag.

Antroposof

rediger

Cato Schiøtz er en talsmann for åndsretningen antroposofi. I 2001 deltok han i livssynsserien Brobyggernes gjestebud, som ble sendt på NRK1. Schiøtz har vært medlem av Antroposofisk Selskap siden 1989. Han har vært aktiv som styremedlem og juridisk rådgiver for en rekke antroposofiske virksomheter, blant annet som styremedlem i Antroposofisk Selskap i Norge, Rudolf Steinerhøyskolen, Antropos Forlag, Camphill Landsbystiftelse, Stiftelsen Fokhol Gård, Rudolf Steinerstiftelsen, Helios og Alf Larsens Litterære stiftelse. Siden 2003 har han vært medlem av den sveitsiske stiftelsen Rudolf Steiner Nachlassverwaltung, som har hovedsete i Dornach ved Basel, og som forvalter og utgir Rudolf Steiners litterære og kunstneriske arv. Schiøtz har i tillegg vært fagansvarlig for artikler om antroposofi i Store norske leksikon. Schiøtz har vært initiativtaker og redaktør for en rekke bøker. I forlengelsen av hans 75-årsdag sommeren 2023 utga Frode Barkved, Kaj Skagen og Peter Normann Waage: Cato Schiøtz. På mange fronter. Essays og artikler i utvalg[4]. Med essays om blant annet juss, litteratur, antroposofi og polemikk.

Kulturliv

rediger

Schiøtz har hatt flere engasjement innen norsk kulturliv. Han har vært styremedlem i blant annet Morgenbladet, Kon-Tiki Museet, Teater Innlandet og Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, og deltatt i flere kulturdebatter.

Han er medlem av Rivertonklubben, og har i to år sittet i juryen for utdelingen av Rivertonprisen.

Boksamler

rediger

Cato Schiøtz er en aktiv boksamler siden 1980-tallet og har bygget opp en av Norges mest omfattende private boksamlinger med et bredt utvalg av norske førsteutgaver, topografiske beskrivelser, plansjeverk, polarlitteratur og krim. I tillegg samler han på kart og prospekter. I de senere år[når?] har Schiøtz i tillegg bygget opp en betydelig samling av norsk folkekunst/bondeantikviteter.

Han har i over 30 år vært aktiv i Bibliofilklubben, blant annet. som styreformann. Sammen med antikvarbokhandler Bjørn Ringstrøm skrev han boken Norske førsteutgaver, utgitt av Bjørn Ringstrøms antikvariat, i 2006. Boken gir en oversikt over 115 norske forfatteres førsteutgaver med angivelse av tittel, år, forlag, innbinding og forskjellige varianter, Boken er tilgjengelig på nettet og blir fortløpende oppdatert på nettsidene til Antikvariat Bryggen.

I 2010 utga han Bibliofile hjørnestener & litterære likegyldigheter, med en nærmere beskrivelse av 31 sentrale bøker med tilknytning til Norge.

Snåsamannen

rediger

Cato Schiøtz benyttes ofte som referanse for at den såkalte Snåsamannen, Joralf Gjerstad (1926–2021), hadde overnaturlige og helbredende evner. Han har ved gjentatte anledninger stått frem i media, blant annet i Margreth Olins film Mannen fra Snåsa, og forklart hvorfor han mener at Gjerstads synske evner med en meget høy grad av sannsynlighet er godtgjort.[5]

Økologisk gårdeier

rediger

Schiøtz har siden 1974 eiet gården Nedre Bollerud gård på Biri i Gjøvik kommune. Etter nydyrking av 160 mål har gården i dag[når?] rundt 230 mål innmark. Gården drives økologisk. Selve gårdsdriften er overlatt en forpakter, og har i de siste 25 årene vært en av de største økomelk-produsentene i Oppland.[trenger referanse] På gården har han også en omfattende samling av norske bondeantikviteter og landets største private samling av glass fra Gjøvik glassverk (1807-1843).

Referanser

rediger
  1. ^ Dagens Næringsliv, side(r) 5, utgitt 17. juni 2006[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Per Asbjørn Risnes jr. (17.06.2006). «Bunnlinjedommeren». Dagens Næringsliv Morgen (på norsk): 5. 
  3. ^ «Cato Schiøtz». Advokatfirmaet Glittertind. Arkivert fra originalen 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
  4. ^ «CATO SCHIØTZ: PÅ MANGE BARRIKADER ESSAYS OG ARTIKLER, Frode Barkved, Kaj Skagen og Peter Normann Waage (red.) Dreyers forlag 2023». 
  5. ^ «Schiøtz' skyts». Advokatbladet. 18. juni 2015. Arkivert fra originalen 22. desember 2016. Besøkt 21. desember 2016. 

Eksterne lenker

rediger