Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus
Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.

Antall gårdsbruk og dyrket areal i Norge som drives etter prinsippene for økologisk landbruk har minket med ca 18 % i løpet av 2010-tallet.[1] Per 2019 var 1850 av de 39 000 gårdsbruk i Norge denne driftsformen. Arealmessig utgjør det 410 000 daa ferdig omlagt jord (ca. 40 000 lå per 2019 i karens, dvs omlegging). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 4,2 %.[2] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.[3]

Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for miljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.[4] Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.[5][6] Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.[7][8]

IdébakgrunnRediger

Økologisk landbruk bygger på et syn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).[9]

Økologisk landbruk bygger på føre var prinsippet med begrunnelse i at vi i dag ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.[10]

Godkjenning og merkingRediger

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

NæringsstofferRediger

Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.[11] Påstander om kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i at produksjonsformen oppfattes som mer miljøvennlig, samt at mange tror at sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler er høyere[9]. Det er blitt påvist at økologisk dyrket mat inneholder mer antioksidanter, som plantenes immunforsvar er bygget opp av[12]. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon.[13]

Økologisk landbruk i andre landRediger

I 2015 var Sverige det landet i Norden som har mest omlagt jordbruksareal i prosent med 17,14 prosent av arealet økologisk.[14]. 5,2 prosent av melkeproduksjonen er økologisk.[trenger referanse]

På andreplass lå Finland som har 9,91 prosent økologisk jordbruksareal.[14]

I Danmark er[når?] 8,1 prosent av jordbruksrealet økologisk, [15] mens ca. 10 prosent av all melkeproduksjon er økologisk.[16]

I Norge var 4,78 prosent av jordbruksarealet økologisk,[14] mens 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk.[trenger referanse] Stoltenberg II-regjeringen havde som målsetting at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015.

Sveits, Danmark samt Østerrike har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land (om lag fem prosent).[trenger referanse]

Størst økologisk omsetning i 2006 hadde Tyskland samt Storbritannia.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ «Økologisk jordbruk går tilbake». ssb.no (norsk). Besøkt 19. august 2020. 
  2. ^ «12661: Jordbruksbedrifter med økologisk drift». Statistikkbanken. SSB. Besøkt 19. august 2020. 
  3. ^ www.regjeringen.no
  4. ^ Poul Vejby-Sørensen, Arne Grønlund (15. august 2012). «Økologiske myter». Forskning.no. Besøkt 31. juli 2016. 
  5. ^ «Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon». Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). 30. april 2014. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 31. juli 2016. 
  6. ^ Vitenskapskomiteen for mattrygghet (10. oktober 2016). «VKMs rapport om sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon». Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Arkivert fra originalen 12. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. «Basert på forskningen som finnes i dag, er det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.» 
  7. ^ Livsmedelsverket Litteraturstudie av miljöpåverkan från konventionellt och ekologiskt producerade livsmedel av Fokus på studier utförda med livscykelanalysmetodik Livsmedelsverkets rapportserie nr 2/2016 av Birgit Landquist, Maria Nordborg, Sara Hornborg
  8. ^ Torbjörn Fagerström, Jens Sundström (16. juli 2016). «Ekologiskt jordbruk har aldrig varit bättre för miljön» (svensk). Besøkt 31. juli 2016. 
  9. ^ a b Veiledere og regelverk, Debio Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. april 2013. Besøkt 17. januar 2010.  Mattilsynets forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103
  11. ^ – Økologisk mat er ikke sunnere NRK
  12. ^ «Økologisk mat - bedre for helsa?». Helsenytt for alle. 4. juni 2005. Besøkt 26. oktober 2020. 
  13. ^ «Du blir ikke sunnere av økologisk mat». Klikk.no. 30.08.2012. Arkivert fra originalen 5. juli 2013. Besøkt 26. oktober 2020. 
  14. ^ a b c «Eurostat - Tables, Graphs and Maps Interface (TGM) table». ec.europa.eu. Besøkt 15. mars 2017. 
  15. ^ «Økologistatistik» (dansk). Besøkt 7. november 2017. 
  16. ^ «Økologisk mælk og oksekød». www.lf.dk. Arkivert fra originalen 8. november 2017. Besøkt 7. november 2017. 

Eksterne lenkerRediger