Æresretten i Den norske Forfatterforening
Æresretten i Den norske Forfatterforening var en komité som ble opprettet sommeren 1945 av Den norske Forfatterforening (DnF) for å vurdere enkeltpersoners medlemskap i foreningen i lys av deres virksomhet under andre verdenskrig.
Begrepsmessig bakgrunn rediger
Begrepet «æresrett» ble tidligere brukt i noen sammenhenger i enkelte land om organer utenfor det formelle rettsvesenet, delvis private organer, som var beskjeftiget med å angivelig frata personer «æren»; begrepet gikk ut av bruk før midten av 1900-tallet på grunn av sine uheldige assosiasjoner, ikke minst assosiasjonen med Æresretten i Det tredje rike og problematiseringen av «ære»-begrepet mer generelt.
Historie rediger
«Æresretten» var initiert av Kulturgruppa i Heimefronten for «å slette av foreningens medlemslister enhver person som ved direkte samarbeid med okkupasjonsmakt eller nazister har forrådt Norges sak» i ulike kulturorganisasjoner.[1]
Komitéen bestod av tre medlemmer fra DnFs styre i tillegg til tre eksterne medlemmer: Sigurd Christiansen, Alex. Brinchmann, Nils Johan Rud, Georg Brochmann, Francis Bull og Einar Skavlan. De tre sistnevnte ba seg etterhvert fritatt fra vervet. Komitéen ble ledet av Alex Brinchmann. Den hadde som mandat «å foreta innstilling ang. de medlemmer som på grunn av nasjonal svikt under krigen har gjort sig uverdig til å være foreningens medlemmer, samt å foreta de nødvendige skritt likeoverfor dem som ved mindre god holdning har kunnet svekke foreningens anseelse».
DnFs medlemmer stemte i juni 1945 per post over hvorvidt, og hvorledes, komitéen skulle ha rett til å dømme. Av 155 utsendte stemmesedler svarte 117, og av disse var kun tre imot komitéens sammensetning og for øvrig var samtlige for at komitéen skulle ekskludere NS-medlemmer. Retningslinjene for æresretten vakte debatt.[2]
Det ble avholdt et ekstraordinært møte den 1. oktober 1945 der 43 DnF-medlemmer var tilstede. Her ble 14 av medlemmene varig ekskludert på grunnlag av medlemskap i NS, mens 17 medlemmer fikk reprimande eller tidsavgrensa eksklusjon og karantene i fra ett til fem år.[3] Navnene ble offentliggjort i pressen den påfølgende dag. Tre departementoppnevnte jurister godkjente dommene.
Høsten 1945 og 1946 ble det i alt truffet forføyninger mot 29 medlemmer for unasjonal holdning. I tillegg til de tidligere nevnte fjorten medlemmene som ble varig ekskludert ble fire medlemmer ekskludert i 1–5 år, fem medlemmer fikk skrive-karantene i 1–2 år, samt at seks forfattere fikk beholde sitt medlemskap men hvis politiske holdning ble beklaget. Av disse 29 anket 7 dommen til Norges Kunstnerråd. Ifølge DnF fikk samtlige forfattere mulighet til å forsvare seg selv, enten muntlig eller skriftlig, før æresretten traff sin beslutning.
Foruten medlemskap i NS var forsyndelsene blant annet at forfatterene hadde utgitt bøker etter at streikeparolen ble sendt ut.
De fleste av de ekskluderte medlemmene fikk tilbake sitt DnF-medlemskap på begynnelsen av 1950-tallet, men forlagene våget i liten grad å utgi disse forfatterene.
Medlemmene som hadde vært medlem av NS og ble ekskludert var Rolf Jacobsen, Axel Krogh, Sigurd Eldegard, Håkon Garåsen, Kristen Gundelach, Jens Hagerup, Nic. Henriksen, Cally Monrad, Peter Munheim, Sigmund Rein, Aasmund Sveen, Sigurd Tambs og Ivar Sæter.[4]
Blant de 17 som ble felt av æresretten var Ejlert Bjerke, André Bjerke, Johan Bojer, Alf Larsen og Hermann Wildenvey.[5][6]
Knut og Marie Hamsun hadde meldt seg ut av DnF i 1935.
Kunstnerforbundene, Norske arkitekters landsforbund og Norsk Presseforbund hadde også sine egne private domstoler der de straffet sine egne.
I landssvikoppgjøret ble dessuten 20 medlemmer av Den norske Forfatterforening dømt for medlemskap.
Internasjonalt rediger
Den Danske forfatterforening ekskluderte i 1946 tretten av sine medlemmer, hvorav Jacob Beck Nygaard var den mest kjente i Norge. Fem forfattere ble frikjent. [7]
Fordømmelse rediger
I 2018 fordømte Den norske Forfatterforening «Æresretten» og bad forfatterne om unnskyldning. På foreningens 125-årsjubileumsfeiring den 15. november 2018 leste lederen Heidi Marie Kriznik opp en unnskyldning til de 17 forfatterne; Forfatterforeningen betegnet da «æresretten» som en «urett» og uttalte at «'Æresretten' var ingen rett slik vi vanligvis kjenner rettsstatens prinsipper».[8]
Forfatter Kjartan Fløgstad var dypt uenig i beslutningen og meldte seg ut seg ut av foreningen etter 50 år som medlem.[9] Han fortalte senere at begrunnelsen delvis kom på bakgrunn av han hadde to barnebarn med jødisk far og et tredje med jødisk mor.[10]
Se også rediger
Litteratur rediger
- Ringdal, Nils Johan (1993). Ordenes pris. Aschehoug. ISBN 8203173098.
Referanser rediger
- ^ «Dagsavisen: Måtte det bli en god dag mot uretten 12. november 2018». Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019.
- ^ Brinchmann, Alex. (1968). Norske forfattere i krig og fred. Gyldendal.
- ^ «Morgenbladet:Saksbehandlinga minner mest om programutkastet frå ein oppstemt festkomité med knallbonbongar., 27. mars 2019». Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019.
- ^ «14 nazister ekskludert av Forfatterforeningen». Arbeiderbladet. 02.10.1945.
- ^ Hilde Bjørhovde (4. mars 2020). «Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskyldning i ny bok». Aftenposten. Besøkt 4. mars 2020. «Forlaget utga blant annet almanakker til tyske soldater og oversatte bøker finansiert med tyske penger. Forbindelsen til dette forlaget var det som gjorde at Ejlert og André Bjerke ble gransket og felt av Æresretten etter krigen.»
- ^ Ringdal, Nils Johan (1993). Ordenes pris: Den norske. Oslo: Aschehoug. s. 219–220. ISBN 8203173098.
- ^ «Notis fra NTB». Haugesunds avis. 04.04.1946.
- ^ «En unnskyldning for "Æresretten"». Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ «VG: Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem, 26. mars 2019». Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Haagensen, Olaf (24. mars 2019). «Fløgstad ut av Forfatterforeningen i protest». morgenbladet.no. Besøkt 24. mars 2021.
Eksterne lenker rediger
- «Forfatterforeningen: Unnskyld!». 15. november 2018. Besøkt 20. november 2018.