Æresrett
Æresrett, bestemt form æresretten, har historisk vært navnet på visse offentlige og private organer utenfor det formelle rettsvesenet i enkelte land. Som navnet antyder har fokuset for slike organer vært å frata personer «ære». Begrepet gikk i stor grad ut av bruk før midten av 1900-tallet.
Æresretten i Det tredje rike rediger
Mest kjent internasjonalt er begrepet fra den såkalte Æresretten som de nazistiske makthaverne utnevnte for å dømme deltakere i 20. juli-attentatet til tap av militær rang, status og «ære», før de ble overlevert til Folkedomstolen, en annen rent politisk domstol som i regelen dømte dem til døden. «Æresretten» fungerte da som en ekstra straff gjennom angivelig å frata de dømte «æren» i tillegg til dødsdommen. Æresretten fulgte ikke vanlige rettsstatlige prinsipper og fattet avgjørelsene bare på grunnlag av materiale den ble forelagt av Gestapo, uten kontradiksjon og uten mulighet for de anklagede til å forsvare seg selv. Både Æresretten og Folkedomstolen har blitt kalt kvasidomstoler der resultatet var bestemt på forhånd og som ikke tok hensyn til anerkjente juridiske prinsipper.[1]
På grunn av begrepets uheldige konnotasjoner, særlig assosiasjonen med nazistenes Æresrett og mer generelt problematiseringen av «ære»-begrepet i andre sammenhenger (jf. f.eks. æresdrap), er det ikke brukt i særlig grad etter 1945. I Tyskland er begrepet æresrett erstattet med yrkesrett i den grad slike organer fortsatt eksisterer som private organer.
Annen bruk av begrepet rediger
I Norge er begrepet kjent fra Forfatterforeningen i 1940-årene, som utnevnte et organ med dette navnet som skulle frata angivelig «unasjonale» medlemmer «æren». Dette var et rent privat organ uten noen offisiell myndighet. Foreningen bad om unnskyldning for «Æresrettens» virke i 2018 og betegnet det som en «urett». Forfatterforeningen uttalte da at: ««Æresretten» var ingen rett slik vi vanligvis kjenner rettsstatens prinsipper». Foreningen har siden omtalt «Æresretten» i anførselstegn for å distansere seg fra dette begrepet.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Peter Hoffmann : History of the German Resistance, 1933-1945 (McGill-Queen's Press, 1996)
- ^ «En unnskyldning for "Æresretten"». Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020.