Alf Larsen

norsk forfatter
Alf Larsen
Født22. juli 1885[1]Rediger på Wikidata
TjømeRediger på Wikidata
Død12. desember 1967Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Skribent, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Doblougprisen (1961), Gyldendals legat (1959)Rediger på Wikidata

Alf Larsen (født 22. juli 1885 i Tjøme kommune, død 12. desember 1967 samme sted) var en norsk forfatter. Han er særlig kjent for sin naturlyrikk og virket som kulturkritiker og tidsskriftredaktør.

Liv og arbeidRediger

 
Gravsteinen til Alf Larsen (1885–1967) og Astrid Alf-Larsen (1873–1954) utenfor Tjøme kirke. Dikteren giftet seg 36 år gammel med den tolv år eldre Astrid Blicher-Hansen fra Danmark i 1922. Med hennes medgift og lånte penger kjøpte han Rød gård på Tjøme.[2] Inskripsjonen Ex Deo nascimur, In Christo morimur, Per Spiritum Sanctum reviviscimus («Av Gud er vi født, i Kristus dør vi, gjennom Den hellige ånd gjenoppstår vi») er en treenighetsformel fra rosenkorsordenen som også Rudolf Steiner brukte som motto.[3]

BakgrunnRediger

Alf Larsen ble født på Hudø rett vest for øya Tjøme i Vestfold. Han gikk på Amtsskolen i Nordby, nå Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord, skoleåret 1902 til 1903[4]. Deretter reiste han til Danmark der han fra november 1903 til mars 1904 fulgte Vinterskolen på Grundtvigs højskole i Lyngby nord for København[5]. Fra januar 1908 til september 1909 var Larsen elev ved St. Andreas-kollegiet i Charlottenlund, også det nord for København[6][7]. Han bodde senere et par år i Frankrike.

Etter atten år i Danmark kjøpte han i 1921 Rød Gård i Tjøme sentrum og slo seg ned i Norge for godt. På Tjøme fikk han også fredet den første og nordligste delen av Rød-Dirhue landskapsvernområde i 1942. Rød gård er i dag omgitt av en golfbane.

ForfatterRediger

Alf Larsen debuterte som lyriker i 1912 og utgav etter hvert en rekke diktsamlinger og essays. Han begynte som fin-de-siècle-dikter med tekster preget av anarkisme, undergangstemning og livslede. Etter at han sluttet seg til Rudolf Steiners antroposofiske bevegelse, ble diktene preget av naturfrom livstro. Mye av hans diktning er, direkte eller indirekte, preget av Tjømes landskap. Som kulturdebattant og samfunnskritiker var han omstridt i sin samtid, og ble av både venner og motstander ofte kalte «Tjømekjeften».

Fra 1933 til 1941 redigerte og utgav Alf Larsen det kulturkonservative tidsskriftet Janus. Under krigen var han også med på å stifte Dreyers forlag i 1941, samt var skribent i tidsskriftene Spektrum, Horisont og Farmand samt avisa Morgenbladet.

Alf Larsen ble gravlagt på kirkegården ved Tjøme kirke 16. desember 1967. I Tjøme sentrum står også Alf-Larsen-monumentet som ble avduket 21. juli 1985 i anledning hans 100 års fødselsdag, en skulptur av Finn-Henrik Bodvin inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins.

EttermæleRediger

I 2009 fant idehistorikeren Jan Erik Ebbestad-Hansen antisemittiske tekster blant etterlatte papirer fra Larsen.[8] Det dreide seg om aforismesamlingen Jødeproblemet, et verk som ikke kom ut.[9] Dette upubliserte verket ble til i 1950-årene og Larsen gir uttrykk for forståelse for Hitlers jødeforfølgelse og han bagatelliserer Holocaust. «Nazismen er jødedommens endelige triumf i verden,» skrev Larsen blant annet. Ebbestad-Hansen skriver at Larsen var kritisk til den nazistiske ideologien og til Vidkun Quisling, lederen i det norske fascistpartiet Nasjonal Samling.[10]

Utgivelser (utvalg)Rediger

  • Vinterlandet (1912), dikt, debut under pseudonymet Alf Ingebrekt
  • Indgangen (1915), dikt
  • Billeder fra den gamle stue (1916), dikt
  • I Vindens sus (1927), dikt
  • Med vår under vingen (1928), dikt
  • I jordens lys (1946), dikt
  • Stemninger ved Okeanos' bredder (1949), dikt
  • En tangkrans (1959), dikt
  • Den kongelige kunst (1948), essays
  • Nattetanker (1951), aforismer
  • Utvalgte dikt (1956), dikt
  • Høsthav (1958), dikt
  • En tangkrans (1959), dikt
  • I kunstens tjeneste (1964), essays
  • Den jordiske vandringsmann (1968), dikt
  • Siste strofer (1969), etterlatte dikt

UtmerkelserRediger

Tjømø-sangenRediger

Alf Larsens tekst til «Tjømø-sangen» ble tonesatt av Åge Myklegård, domorganist i Tønsberg. Sangen fungerer i dag som øyas «nasjonalsang» og framføres blant annet på 17. mai.

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Alf Larsen, Alf_Larsen
  2. ^ Om Alf Karsen i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Steiner, Rudolf (1971). Oppdragelsen og tidens åndsliv. Oslo: Antropos. s. 94–102. ISBN 8290059035. 
  4. ^ Karakterprotokoll Skiringssal folkehøgskole 1903, fra Vestfold fylkesarkiv (Vestfoldarkivet)
  5. ^ Foreningen "Lyngby Elever"s årsskrift 1904
  6. ^ St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1907-1908. København. Mohn's bogtrykkeri 1908.
  7. ^ St. Andreas kollegiet ved Charlottenlund Eksamensberettiget Højere almenskole. Meddelelser om skoleaaret 1908-1909. København. Mohn's bogtrykkeri 1909.
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2009. Besøkt 10. desember 2012. 
  9. ^ Dahl, Hans Fredrik (18. oktober 2009). «En norsk antisemitt trer fram». Dagbladet. s. 48. 
  10. ^ Jan Erik Ebbestad-Hansen: Om antisemittismens vesen. Klassekampen, 23. mars 2017.

Eksterne lenkerRediger



Forrige mottaker:
Astrid Tollefsen
Vinner av Gyldendals legat
delt med Åge Rønning

Neste mottaker:
Finn Bjørnseth
Forrige mottaker:
Halldis Moren Vesaas
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Inger Hagerup