Herman Sachnowitz (født 13. juni 1921 i Larvik, død 5. mars 1978 i Oslo) var en norsk kjøpmann. Han var en av de få jøder som overlevde deportasjonen til en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.

Herman Sachnowitz
Født13. juni 1921[1]Rediger på Wikidata
Larvik (Vestfold)
Død5. mars 1978Rediger på Wikidata (56 år)
Oslo (Norge)
FarIsrael Leib Sachnowitz
MorSara Sachnowitz
SøskenRita, Marie, Frida, Elias, Samuel, Frank, Martin
NasjonalitetNorge
Sveins gate 15: Herman Sachnowitz' barndomshjem
Snublestein i Larvik

Årene i konsentrasjonsleirene rediger

Sachnowitz var en av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Han ble arrestert sammen med andre menn i familien 26. oktober 1942. Det var lensmann Gran i Stokke som arresterte dem og sendte dem til Berg fangeleir.[2] Overfarten til Tyskland skjedde med slaveskipet DS «Donau» i november 1942. Bare 34 av de deporterte jødene overlevde oppholdet i Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene. Sachnowitz deltok i dødsmarsjen fra Buna-leiren 18. januar 1945, de gikk 80 km den første dagen. Han anslo at kolonnen han gikk i kom opp i 100 000 fanger, de fleste døde under marsjen. Fra Gliwice ble de sendt med tog som gikk på kryss tvers gjennom Tsjekkoslovakia og Østerrike og kom etter omkring 10 dager til leiren Dora ved Nordhausen. Fangene i Dora og Buchenwald arbeidet i underjordiske fabrikker med fremstilling av V1 og V2.[3] Sachnowitz var vitne til at de mange lik, som hver veide bare 35–40 kg, ble brent utenfor leiren i store bål eller sendt til krematoriet i Buchenwald.[4] På slutten av krigen ble Sachnowitz og medfangene sendt fra Dora delvis til fots til Bergen-Belsen som ble befridd av britiske styrker.[5] Sachnowitz var den eneste gjenlevende nordmann i Bergen-Belsen, og han ble 28. april evakuert sammen med andre fanger til sykehus i Eindhoven. Deretter ble han sendt til sykehus i København og fikk behandling.[6]

Boken Det angår også deg rediger

Sachnowitzs beretning om fangeoppholdet ble gjengitt i boken Det angår også deg.[7] Den ble skrevet av forfatteren Arnold Jacoby.

Det angår også deg ble av en historikerjury i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig.

Familie rediger

Herman Sachnowitz var sønn av Israel Leib Sachnowitz, født 1880 Krasjapolja i Russland[8] og Sara Sachnowitz (født Lahn), født 1885 i Riga, Latvia. Moren døde da barna var små. Faren og alle søsknene i Sachnowitz-familien ble arrestert i 1942 og deportert til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Herman mistet faren, tre søstre og fire brødre i Auschwitz. Faren og søsteren Marie (født 1911) døde i gasskammeret i Auschwitz straks etter ankomsten.[9][8] Søstrene Rita (født 1915) og Frida (født 1923) hadde ankommet Auschwitz i en annen fangetransport enn den øvrige familien, og Herman hadde grunn til å tro at også de hadde blitt drept i gasskammeret umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz.[9] Frida og Rita døde trolig i Auschwitz i april 1943.[8] Broren Samuel Sachnowitz (født 1912) døde 11. januar 1943 i Auschwitz.[9] Elias Sachnowitz (født 1911) døde 22. februar 1943 i Auschwitz.[8][9] Martin Sachnowitz (født 1910) døde 14. mars 1943 i Auschwitz.[8][9] Frank Sachnowitz (født 1925) døde en gang etter august 1943 trolig i nærheten av Hamburg.[8][9]

Broren Elias Sachnowitz hadde eid damekonfeksjonsforretningen «Ekko» i Prinsegata 8 i Larvik, som Herman drev videre etter krigen.

Etter krigen giftet Herman Sachnowitz seg med svenske Paula Damelin, som tok etternavnet Sachnowitz.[10]

Referanser rediger

  1. ^ Holocaust persons database, USHMM person ID 4888687, besøkt 4. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s. 11.
  3. ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.177-183.
  4. ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.203.
  5. ^ Aftenposten 8.5.1985.
  6. ^ Sachnowitz & Jacoby (1976) s.226.
  7. ^ Aftenposten – Nekrolog over Herman Sachnowitz (7. mars 1978, s.26)
  8. ^ a b c d e f Våre falne: 1939-1945. Oslo: Grøndahl. 1951. 
  9. ^ a b c d e f Sachnowitz, Herman (1979). Det angår også deg (2. oppl utg.). Oslo: Cappelens Forlag. s. 103. ISBN 82-02-04333-6. OCLC 42984244. 
  10. ^ «Et litterært minnesmerke: Om mennene som skrev "Det angår også deg"». Laagendalsposten. Kongsberg. 12. september 1978. s. 7. 

Kilder rediger