Bergen-Belsen

konsentrasjonsleir i Niedersachsen i Tyskland

Bergen-Belsen var en konsentrasjonsleir ca. 20 km nordvest for Celle i Niedersachsen i Tyskland. Mellom 1943 og 1945 regner man med at over 50 000 sivile døde her. Det var i denne konsentrasjonsleiren at Anne Frank og hennes søster Margot Frank døde av tyfus på slutten av krigen. Leiren var fylt opp av fanger overført fra østlige leirer og hadde et mye høyere belegg enn det var kapasitet til. I leiren fantes det ikke gasskamre; folk døde av sult, sykdom og tortur. På stedet ligger det nå et minnemonument, en minnepark og et museum.

Etter frigjøringen av Bergen-Belsen 19. april 1945: En britisk bulldozer skyver lik ned i en massegrav.
Entréen til Bergen-Belsen 2004.

HistorieRediger

Bergen-Belsen ble opprettet i 1940 av Wehrmacht (den tyske hæren). Den ble opprinnelig anlagt som en fangeleir for 600 franske og belgiske soldater. Den ble i mai 1941 gitt betegnelsen Stalag 311 (XI C). Fra juli 1941 ble det også internert ca. 20 000 russiske krigsfanger. Russerne ble internert under åpen himmel. Innen våren 1942 var 14 000 fanger døde av kulde, sult og ulike sykdommer.

Først i slutten av 1941 ble det bygget brakker som fangene kunne bo i. Før dette bodde fangene i telt og leirhuler.

I april 1943 ble en del av leiren overgitt til SS. Deres del av leiren ble brukt som et "Aufenthaltslager" – en oppholdsleir for jøder med utenlandsk statsborgerskap. Tanken bak var at disse kunne byttes mot tyskere som var internert i utlandet, eventuelt byttes mot utenlandsk valuta. Den tyske hæren brukte den delen av leiren som fortsatt var under deres kommando til lasarett for krigsfanger.

Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble delt i fem adskilte underleirer. I fangeleiren ble det fra februar 1944 holdt 500 jødiske fanger som skulle ferdigstille resten av leiren. Fangeleiren ble oppløst 23. desember 1944. Resten av fangene ble da deportert til Sachsenhausen.

I spesial- og nøytralleiren (Sonder- und Neutralenlager) ble det holdt 350 jøder med papirer fra ulike, hovedsakelig søramerikanske land og andre nøytrale land. Her satt 4 100 fanger (juli 1944) som var tenkt til utveksling. I leiren for ungarer ble det holdt 1 684 ungarske jøder.

I mars 1944 ble Bergen-Belsen omgjort til en ordinær konsentrasjonsleir. Den ble da fylt med arbeidsudyktige jøder, tvangsarbeidere og senere også med innsatte fra andre leirer som ble tømt før de allierte kom. Den opprinnelige leirinndelingen ble derfor opphevet.

Leirkommandanter i Bergen-Belsen var SS-Hauptsturmführer Adolf Haas (1943/1944) og Josef Kramer (1944/1945).

Da de britiske troppene nærmet seg ble det i tidsrommet fra 6. til 11. april 1945 fylt tre tog med såkalte "utvekslingsjøder". Disse ble stuet sammen i 45 kuvogner for å bli transportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir. Den siste av de tre transportene ble, etter to ukers frem og tilbakekjøring i hele Tyskland, befridd av den fremrykkende røde arme i nærheten av Tröbitz i Brandenburg.

FrigjøringRediger

 
Massegrav for 5 000 mennesker.

13. april 1945 ca. klokka ett på natta ble en avtale signert mellom britiske og tyske styrker og det ble inngått en lokal våpenhvile. Denne kom istand etter ordre fra Reichsführer-SS Himmler. En sone på 48 kvadratkilometer rundt konsentrasjonsleiren ble erklært nøytral. Som avtalt trakk SS ut ¾ av sine soldater. 250 av vaktpersonalet ble trukket tilbake, mens 50 soldater fra forvaltningen og 30 sekretærer ble værende igjen «for å opprettholde orden innafor leiren». Blant dem som ble igjen var leir­kommandanten SS-Hauptsturmführer Josef Kramer. Han hadde overtatt kommandoen i Bergen-Belsen i desember 1944. Før det var han stasjonert i Auschwitz. Kamper utafor Winsen og Walle forsinket britenes plan om å rekke fram til leiren 14. april. 15. april 1945 på etter­middagen klokka 15 ankom britenes 63. panser­vernregiment under kommando av oberst Taylor, Bergen-Belsen.[1] Tysk infanteri og et regiment fra Ungarn, utstyrt med hvite armbind, erstattet SS-vaktsoldatene. Iht. avtalen skulle disse soldatene etter overgivelsen trekkes fritt tilbake til de tyske linjene. Det er uklart hvorfor Himmler overga leiren uten kamp, men den store epidemi­faren kan ha spilt en sentral rolle. Blant de avkreftede fangene herjet flekktyfus og tuberkulose.[trenger referanse]

 
Menn fra 11 Light Field Ambulance, Royal Army Medical Corps, kledd i beskyttelsesdrakter hjelper til med å frakte en av fangene som led av tyfus i leir nr. 1, 2. mai 1945. Totalt 6 500 ble sendt på sykehus.

FangerRediger

 
Minnesmerke over søstrene Frank i Bergen-Belsen.

På grunn av den store overbefolkningen av leiren døde mange fanger av epidemier, underernæring og utmattelse. Bare i tidsrommet januar til april 1945 døde rundt 35 000 fanger. Da britene befridde Bergen-Belsen 15. april 1945 var det rundt 60 000 overlevende i leiren. Av disse døde rundt 13 000 i løpet av de påfølgende dagene og ukene.

Blant fangene var:

Norske fangerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Knoch, Habbo (ed) (2010). Bergen-Belsen: Wehrmacht POW Camp 1940–1945, Concentration Camp 1943–1945, Displaced Persons Camp 1945–1950. Catalogue of the permanent exhibition. Wallstein. ISBN 978-3-8353-0794-0. 
  2. ^ Herman Sachnowitz : Det angår også deg. Fortalt til Arnold Jacoby. Cappelen, 1976.

Eksterne lenkerRediger