Anita Lasker-Wallfisch

tysk-britisk musiker, overlevende fra Auschwitz
Anita Lasker-Wallfisch
Anita Lasker-Wallfisch 2007.jpg
Født17. juli 1925[1][2]Rediger på Wikidata (94 år)
WrocławRediger på Wikidata
Barn Raphael WallfischRediger på Wikidata
Utdannet ved University of CambridgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Cellist, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Jenteorkesteret i Auschwitz, English Chamber OrchestraRediger på Wikidata
Utmerkelser Deutscher Nationalpreis (2019)[3], medlem av Den britiske imperieordenen[4]Rediger på Wikidata

Anita Lasker-Wallfisch, (født 17. juli 1925 i Breslau) er en tysk-britisk cellist, og en av de sist kjente overlevende av jentekorkesteret i Auschwitz.

Liv og virkeRediger

Anita ble født in i en jødisk familie, der far var jurist og mor fiolinist. Hun hadde to søstre, Marianne og Renata, begge fem år eldre. Familien ble diskriminert fra 1933 og innen andre verdenskrig brøt ut, var situasjonen desperat. Hennes far hadde kjempet for Tyskland i første verdenskrig og mottatt jernkorset.[5]

Marianne som var den eldste av søstrene, lykkes med å komme seg til England, men i april 1942 ble foreldrene tatt. Datteren fikk ingen offisiell beskjed om hvordan det gikk med dem, men hun antok at de ble drept i Isbica, nær Lublin i Polen.[5]

Lasker-Wallfisch og hennes søster ble sendt til Auschwitz i separate tog. I den interne rangeringen i Auschwitz sto kriminelle høyere enn jøder, men høyere enda var musikere. Lasker-Wallfisch ble spurt av en medfange om hun kunne spille og kom inn i orkesteret til Alma Rosé. Tilfeldigvis manglet orkesteret en cellist. Anita berget overlevde som følge av musikken, og kunne berge sin egen søster også, som tæret på hennes rasjoner.[5]

Dirigenten Alma Rosé døde innen 1942. Da russerne senere nærmet seg, ble søstrene satt på et tog med 3 000 andre fanger, og fraktet til Bergen-Belsen, under ytterst vanskelige forhold. Mens Auschwitz hadde vært velorganisert, var Belsen det rene kaos. Fangene fikk ikke mat og det herjet med sykdommer. Etter seks måneder kom frigjøringen, og det ble oppdaget at maten hadde fantes, men ikke var delt ut. Renata som kunne engelsk ble tolk. Hun trakk med seg sin søster Anita inn i tolketjenesten, på tross av manglende språkkunskaper. I 1946 dro de to søstrene til England. Anita hadde en suksessrik karriere som musiker, mens Renata arbeidet for BBC, og senere giftet seg og flyttet til Frankrike. Den eldste søsteren døde like etter krigen i barselseng.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ ČSFD, Anita Lasker-Wallfisch, 259433
  2. ^ Internet Movie Database, 21. jul. 2015, nm1425329
  3. ^ https://www.nationalstiftung.de/pdf/PM2_04_04_19.pdf, 8. sep. 2019
  4. ^ https://www.imdb.com/name/nm1425329/bio?ref_=nm_ov_bio_sm
  5. ^ a b c d Moss, Stephen (13. januar 2005). «Anita Lasker Wallfisch». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. september 2019. 

Eksterne lenkerRediger