Simone Veil

fransk politiker

Simone Veil (født Simone Annie Jacob 13. juli 1927 i Nice, død 30. juni 2017[25] i Paris) var en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og president i Europaparlamentet 1979–1982. Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere medlemmer av hennes familie omkom. Hun var ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Veil ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13.

Simone Veil
Simone Veil (2008)
FødtSimone Annie Liline Jacob
13. juli 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nice[5][6][3]
Død30. juni 2017[2][7][8][3]Rediger på Wikidata (89 år)
7. arrondissement[7][3]
Paris[9]
BeskjeftigelsePolitiker, magistrat, jurist, forfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (1979–1993)
  • Frankrikes helseminister (1974–1979)
  • europaparlamentets president (1979–1982)
  • Frankrikes helseminister (1993–1995)
  • medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Frankrike, 1989–1993)
  • medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Frankrike, 1984–1989)
  • medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Frankrike, 1979–1984)
  • member of the Consitutional council (1998–2007)
  • generalsekretær (Conseil supérieur de la magistrature, 1970–1974)
  • seat 13 of the Académie française (2008–2017) Rediger på Wikidata
Akademisk gradLisensiat
Utdannet vedSciences Po
Faculté de droit de Paris
EktefelleAntoine Veil
FarAndré Jacob
MorYvonne Steinmetz
SøskenDenise Vernay
Madeleine Jacob
Jean Jacob
BarnJean Veil
Pierre-François Veil
Claude-Nicolas Veil
PartiUnion pour la démocratie française
NasjonalitetFrankrike
Belgia
GravlagtPanthéon (2018–)[10]
Medlem avAcadémie française (20082017) (erstatter: Pierre Messmer, erstattet av: Maurizio Serra)[11]
Utmerkelser
24 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2012)[12]
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden
Kommandør av Order of the British Empire
Schillerpreis der Stadt Marbach am Neckar (2011)[13]
Karlsprisen (1981)[14]
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (2005)[15]
European Civil Rights Prize of the Sinti and Roma
Nord-Sør-prisen
Monismanienprisen (1977)
2. klasse av Trestjerneordenen
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1980)[16]
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[17]
Æresdoktor ved University of Edinburgh (1980)
Golden class of the honour medal for Health and Social Affairs (2012)
Æresdoktor ved Princeton University (1975)[18]
Æresdoktor ved Bar-Ilan University (1979)[19]
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Storoffiser av Æreslegionen (2009)[20]
Heinrich Heine-prisen (2010)[21][22]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2007)[23]
Coudenhove-Kalergi-plaketten (2010)
Honorary citizen of Brussels (1982)[24]
Signatur
Simone Veils signatur

Tidlig liv rediger

Veil ble født Simone Annie Jacob, i Nice, Alpes-Maritimes. Hun hadde to eldre søstre og én eldre bror. Faren André Jacob var arkitekt. Familien var jødisk, men ikke ortodoks.

Da Vichy-regimet i oktober 1940 innførte en serie restriksjoner for jødiske innbyggere og påla alle jøder å registrere seg, mistet faren arkitektbevillingen. I 1941 ble de fire barna sendt til en tante og onkel som bodde i nærheten av Carcassonne. Da de returnerte til Nice i 1942 var Vichy-regimets undertrykkelse av jødiske borgere blitt enda større. Barna i Jacob-familien var aktive speidere.[26] Den jødiske speiderbevegelsen Éclaireurs israélites de France (EIF), hadde blitt oppløst av Vichy-regimet i 1941, i likhet med alle andre ikke-religiøse jødiske organisasjoner. Imidlertid hadde lederen for den franske speiderbevegelsen Le Scoutisme Français fått regimets tillatelse til å la EIF-speidere fortsette speideraktivitetene sammen med dem. Et stort antall av de eldre EIF-speiderne sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen.[27]

Den 18. mars 1944 ble Simone arrestert sammen med sine foreldre, søsteren Madeleine og broren Jean.[28] Alle fem ble deretter deportert. Simone, moren og Madeleine kom først til Auschwitz-Birkenau, så til Bergen-Belsen, hvor moren døde kort før leiren ble frigjort 15. april 1945. Faren André og broren Jean døde også i fangenskap. Søsteren Denise, som hadde blitt arrestert sommeren 1944 som medlem av den franske motstandsbevegelsen (fransk: «La Résistance»), overlevde tiden som fange i Ravensbrück. Simone Veil var i 2005 en av talerne under markeringen av at det var gått 60 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau.

Veil hadde avlagt sin baccalauréat-eksamen i 1943 og hadde påbegynt studier jus og statsvitenskap da hun ble deportert. Under studiene hadde hun møtt sin framtidige ektemann Antoine Veil. Paret giftet seg 26. oktober 1946 og fikk tre sønner.

Politisk karriere rediger

Fra 1974 til 1979 var Veil helseminister i regjeringen til statsministrene Jacques Chirac og Raymond Barre. Hun fikk da gjennomført to store lover:

  • Å gjøre tilgang til prevensjon enklere (4. desember 1974) – salg av p-piller ble lovlig i 1967.
  • Legalisering av abort (17. januar 1975): hennes hardeste politiske kamp og den hun er mest kjent for. I et intervju på France 2 i juni 2007 ble hun spurt om sine tanker om at abortloven hun fikk innført ikke pålegger leger å utføre abort. Veil svarte at abort er et etisk spørsmål, ikke utelukkende en medisinsk handling, og at ingen kan tvinges til å handle mot sin overbevisning.[29]

Ved valget til Europaparlamentet i 1979 ble Veil valgt inn, og i sin første sesjon der, ble hun valgt til president, en oppgave hun hadde til 1982. Hun var den første kvinne som ble president i det valgte Europaparlamentet siden starten i 1952. Hun ble gjenvalgt i 1983 og ble leder av liberaldemokratenes gruppe til 1989. Hun tok ikke gjenvalg i 1993,[30] da hun returnerte til en stilling som sosialminister i Édouard Balladurs regjering og hadde den i to år. I 1998 ble hun utnevnt til medlem av Frankrikes konstitusjonelle råd.

Heder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Mort de Simone Veil, icône de la lutte pour les droits des femmes», publisert i Le Monde, utgitt 30. juni 2017, besøkt 2. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 20. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014000, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Mort de Simone Veil, icône de la lutte pour les droits des femmes», publisert i Le Monde, utgitt 30. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Simone Veil est décédée à 89 ans», publisert i Le Journal du Dimanche, utgitt 30. juni 2017, besøkt 30. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 6850[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000701885, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.touteleurope.eu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID simone-veil, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ NOR PREX1228023D[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.schillerstadt-marbach.de, besøkt 2. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Die Karlspreisträgerin 1981 Simone Veil», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 6. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «From Governor Belcher to President Clinton: Honorary Degreesat Princeton», utgitt 4. juni 1996[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Bar-Ilan University, «Honorary Doctorate Recipients»[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Décret du 31 décembre 2008 portant élévation et nomination aux dignités de grand'croix et de grand officier», NOR PREX0828225D, utgitt 1. januar 2009[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Verfechterin Europas - Heine-Preis für Simone Veil», publisert i Bild, utgitt 13. desember 2010[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Heine-Preis für Simone Veil», publisert i Bild, utgitt 2. juli 2010[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ datastore.brussels, besøkt 1. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Fransk abortforkjemper er død». ABC Nyheter. 30. juni 2017. Besøkt 30. juni 2017. 
  26. ^ Clerc, Christine (2013). Les conquérantes : Douze femmes à l'assaut du pouvoir. Le Nil. ISBN 9782841116614. 
  27. ^ «Fédération Scoutisme Français». Fédération Scoutisme Français. Arkivert fra originalen 24. januar 2019. Besøkt 2. juli 2017. 
  28. ^ «Mort de la résistante Denise Vernay». Libération.fr (fransk). Besøkt 2. juli 2017. 
  29. ^ «Simone Veil: «L'avortement est une question éthique»». TVMag, Le Figaro (fransk). 14. juni 2007. Besøkt 5. juli 2017. 
  30. ^ «MEP profile: Simone VEIL». Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 9. desember 2008. 
  31. ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014
  32. ^ Villechenon, Pierre Bouvier et Anna (5. juli 2017). «Simone Veil reposera avec son époux au Panthéon». Le Monde.fr (fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 5. juli 2017. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Emilio Colombo
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Kong Juan Carlos I av Spania