Organist

musiker som spiller på orgel

Organist er en felles betegnelse på enhver person som spiller orgel, men også en yrkestittel på personer ansatt i kirke med ansvar for kirkemusikalsk virksomhet, som også kan omfatte korledelse, konsertvirksomhet og annet kulturarbeid knyttet til menigheten.

Organisten Frederik Magle ved orgelet i Koncerthuset, København

Utdanning

rediger

Utdanningen til organist, kantor eller kirkemusiker gis på både bachelor- og masternivå ved Norges musikkhøgskole eller NTNU. Kirkelig utdanningssenter i Tromsø tilbyr tverrfaglig undervisning i kirkemusikk. For å bli godkjent kantor er det også mulig å kombinere annen musikerutdanning med påbygningsfag ved de nevnte institusjonene. Tidligere kunne utdanningen også tas ved Griegakademiet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Agder musikkonservatorium (idag en del av Universitetet i Agder).

Utdanningen til organist/kantor omfatter en rekke fag rettet inn mot kirkemusikeryrkets særlige oppgaver:

  • Solistisk orgelspill (repertoarspill)
  • Liturgisk orgelspill (improvisasjon)
  • Solistisk pianospill
  • Brukspiano (gehørspill)
  • Solosang
  • Kordirigering
  • Satslære og gehør (musikkteori)
  • Orgelkunnskap
  • Barnekorsmetodikk
  • Pedagogikk

Etter utdanning med bachelor er det mulig å spesialisere seg innen solistisk orgelspill eller korledelse, og man kan bygge på til diplomorganist.

Yrkesmulighet

rediger

Det har aldri vært nok utdannede organister til å dekke behovet i alle landets menigheter og kirker. I mange mindre kirker på landet er stillingene derfor ofte bemannet med personer uten kantorkompetanse, og stillingene er ofte små. Tidligere var kantoren eller organisten ofte en musiker som var leid inn til leilighetsvise tjenester, og det var ikke et yrke man normalt kunne leve av. I de større byene var organiststillingen i hovedkirken ofte kombinert med stilling som stadsmusikant, som i praksis innebar at man var en slags lokal kultursjef med ansvar for å arrangere konserter, dirigere flere kor samt ha musikkundervisning i den videregående skole.

Fra 1970-tallet og utover ble organistyrket mer regulert og det ble opprettet en rekke heltidsstillinger eller i noen tilfeller kombinasjonsstillinger med undervisning i kulturskole.

Mangelen på kompetent arbeidskraft har ført til at en rekke utenlandske organister lenge så på Norge som et attraktivt arbeidsmarked. Lønningene her var vesentlig høyere enn der hvor de kom fra. I første omgang kom et stort antall engelske organister, deretter har det kommet mange fra Nederland, Tyskland og fra en rekke østeuropeiske land, i første rekke Russland, Ukraina og Bulgaria.

Arbeidets art gir organisten som regel gode muligheter til å påvirke arbeidshverdagen sin selv og til å prioritere arbeid man er særlig motivert for. Men mye arbeid er lagt til ubekvemme tider i helger og på kveldstid.

Norske organister

rediger

Norge har flere organister som hevder seg også internasjonalt. Blant disse er:

Internasjonalt kjente organister

rediger

Publikasjoner

rediger
  • Organistenes fagblad i Norge heter Norsk Kirkemusikk og kommer ut hver måned.
  • Organistenes fagblad i USA heter The American Organist.

Eksterne lenker

rediger