Åpne hovedmenyen

Kirkemusikk er musikk som brukes i gudstjenesten. I videre forstand brukes begrepet også om musikk til kirkelig bruk i sin alminnelighet, ikke bare til gudstjenestebruk. Kirkemusikken samler et åndelig og et musikalsk siktemål. Kirkemusikken tolker og formidler kristen tro. Den er menighetens felles svar på Guds tale til menneskene, støtter og gir næring til det åndelige livet i menigheten.

Kirken er et sted der man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til uttrykk på ulike måter: i gudstjenester og kirkelige handlinger, i kor og konserter, i hjemmet og i ulik pedagogisk virksomhet.

Innhold

To hovedgrupperRediger

Kirkemusikk kan deles inn i to hovedgrupper:

Kirkemusikk knyttet til sangRediger

De viktigste former er hymne, kantate, koral, motett, messe, oratorium, pasjon, rekviem og lovsang.

Kirkemusikk som står aleneRediger

Noen viktige former er bryllupsmarsj, interludium, preludium, postludium, sørgemarsj.

Tidlig kirkemusikkRediger

Her finner vi begrep som gregoriansk sang og kirketonearter. Inntil renessansen skrev komponistene nesten bare kirkemusikk. I Norge finnes eksempel på musikk fra middelalderen i Olavsmusikken.

Store komponisterRediger

Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Georg Friedrich Handel, Girolamo Frescobaldi, og Palestrina er noen av de mest kjente komponistene. Men også de store komponister av klassisk musikk skrev kirkemusikk.

Norske kirkemusikereRediger

Se ogsåRediger