Ludvig Mathias Lindeman

norsk komponist og organist

Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondhjem, død 23. mai 1887 i Christiania) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler, født i Trondheim. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser.

Ludvig Mathias Lindeman
Født28. nov. 1812[1][2][3]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død11. mars 1887[2]Rediger på Wikidata (74 år)
Christiania
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, folkesangsamler Rediger på Wikidata
FarOle Andreas Lindeman
SøskenFrederik Christian Lindeman
Jacob Andreas Lindeman
BarnPeter Brynie Lindeman
NasjonalitetNorge[4]
GravlagtVår Frelsers gravlund
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel, pipeorgel
Aktive år1846

Lindemans grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hans far var Ole Andreas Lindeman, organist i Vår Frue kirke i Trondhjem i en mannsalder.

Organist

rediger

L.M. Lindeman hadde studert både teologi og musikk og var organist i Vor Frelsers Kirke (nå Oslo domkirke) i Oslo i 47 år. Han samlet nesten 2 000 norske folkemelodier.

Lindeman forsøkte flere ganger å få myndighetene til å ta et offentlig ansvar for musikkutdannelsen i Norge. Da det ikke lyktes, tok han, sammen med sønnen Peter, initiativ til opprettelsen av Organistkolen i Kristiania i 1883. Denne skolen utviklet seg etter hvert til Musikkonservatoriet i Oslo. Konservatoriet ble avviklet i 1973 og staten etablerte Norges musikkhøgskole samme år. Den store konsertsal i Norges musikkhøgskole er gitt navnet «Lindemansalen».

Lindeman var en dyktig organist. Han var blant annet kjent som en begavet improvisatør. Da et nytt orgel skulle innvies i Royal Albert Hall i London i 1874, ble han invitert til å spille der, sammen med blant andre Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns.[5]

 
Portrett av Ludvig Mathias Lindeman. Xylografi av Hans Christian Olsen. Ny illustreret Tidende No. 50-1875, s. 393.

I årene 1853–67 ga han ut Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte i tre bind. Disse heftene inneholder forskjellige slags folkemelodier, for sang, hardingfele, bukkehorn, langeleik og flere. Disse melodiene var alle arrangert for piano slik at stykkene mistet mange av de folkemusikktypiske detaljene, noe som førte til kritikk fra flere kanter, blant annet fra Edvard Grieg, selv om Grieg benyttet materialene i heftene for sine egne komposisjoner. I originalopptegnelsene har Lindeman imidlertid registrert både uvanlige intervaller og rytmiske detaljer. I 1907 ble et siste hefte i samlingen utgitt av sønnen Peter.

Lindeman skrev blant annet ned 16 slåtter av langeleikspilleren «Berit på Pynten».[6]

Ludvig Mathias Lindeman døde i Kristiania, 75 år gammel. Han ble gravlagt ved Vor Frelsers Kirke i Oslo. I 1906 ble det reist en byste av Lindeman ved kirken.

Han er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar».

Lindeman ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1870.

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ludvig_Mathias_Lindeman[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2919766, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Lindeman,_Ludvig_Mathias, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kjeldsberg (2012)
  6. ^ http://nbl.snl.no/Berit_Skjefte

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger