Åpne hovedmenyen

Olav H. Hauge

norsk poet
Olav H. Hauge
OlavHHaugeCa1940.jpg
Født18. august 1908
Ulvik
Død23. mai 1994 (85 år)
Ulvik
Ektefelle Bodil Cappelen
Beskjeftigelse Lyriker, dagbokskriver, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Doblougprisen (1969), Aschehougprisen (1978), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1968)
Olav H. Hauge-senteret i Ulvik

Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet.[1] Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988.

Innhold

Motivene og tematikken i Hauges lyrikkRediger

I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga Spør vinden.

Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Sleggja:

Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på.

De poetiske bildene kan hos Hauge enten fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I Sleggja er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.

Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er tonesatt av ulike artister.

I 2008 feiret Riksteatret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi, som var satt sammen av Ola E. Bø.

BibliografiRediger

Diktsamlinger
  • Glør i oska (Noregs boklag, 1946)
  • Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
  • Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
  • På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
  • Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
  • Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
  • Janglestrå (Samlaget, 1980)
Utvalg og samlinger
Oversettelser
Andre utgivelser
  • ABC, Illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 9788252128260, (Samlaget, 1986), barnebok
  • Brev 1970-1975, med Bodil Cappelen, 311 s, ISBN 8252148271, (Cappelen, 1996)
  • Dagbok 1924-1994, 5 bind, 800 + 800 + 736 + 704 + 686 s, ISBN 8252155189, (Samlaget, 2000)
  • Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval, 63 s, ISBN 8252158218, (Samlaget, 2001)
  • Lagnaden gjer mange til heltar. Aforismar i utval, 81 s, ISBN 8252159648, (Samlaget, 2002)
  • «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007 (første gang trykt i Den norske turistforeningens årbok 1950, Den norske turistforeningen, Oslo).
  • Dagbok 1924-1994. I utval, 315 s, ISBN 9788252178692, (Samlaget, 2011)

PriserRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Wibeke Knagenhjelm, Høvding blant norske fjell. Her hører jeg hjemme i Aftenposten den 9. januar 1993.

Eksterne lenkerRediger