Margreth Olin

Margreth Olin
Født	Margreth Olin Mykløen; 16. apr. 1970 (51 år); Stranda
Beskjeftigelse	Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	11 oppføringer Ole Vig-prisen (2003), Amnestyprisen (2010), Annette Thommessens minnepris (2012), Fredrikkeprisen (2013), Jonasprisen (2005), Livsvernprisen (2008), Edith Carlmar-prisen (2012), Kanonprisen for beste nyskaper (2009), Arne Skouens Ærespris (2013), Hans Christian Ostrøs minnepris (2007), Zola-prisen (2013)

Margreth Olin Mykløen (ofte omtalt som Margreth Olin, født 16. april 1970 på Stranda) er en norsk filmregissør og manusforfatter. Hun har utdannelse fra Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda.^[3]

BakgrunnRediger

Olin debuterte som dokumentarfilmskaper med eksamensfilmen I kjærleikens hus i 1995. I 1998 hadde hennes første helaftens dokumentar Dei mjuke hendene kinopremiere og mottok en lang rekke priser inkludert Amandaprisen 1999. Olins første fiksjonfilm var Fråtseri, som var en av flere kortfilmer i serien De 7 dødssyndene (2000). Hun slo gjennom for alvor med filmen Kroppen min (2002), som vant Amandaprisen 2002 for beste dokumentar,^[4] Gullstolen og publikumsprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad, samt flere priser på festivaler i utlandet. Ungdommens råskap fra 2004 er sett av nesten 60 000 personer på norske kinoer.

I 2006 gjorde hun seg kjent gjennom å være initiativtaker til Nestekjærlighet-aksjonen. Da hun to år senere gjenopptok aksjonen i protest mot nye asylinnstramminger, ble hun av ukemagasinet Ny Tid kåret til Årets nordmann 2008.

Høsten 2009 fikk hun stor oppmerksomhet for debuten som spillefilmregissør med Engelen. For filmen vant hun Kanonprisen 2009 i klassen beste nyskaper og var i tillegg nominert til Kanonprisen beste regi og Amandaprisen 2010 i klassen beste filmmanus. Mannen fra Snåsa ble sett av 170 000 på kino som er nest mest av dokumentarfilmer vist på kino.^[5]

Priser og nominasjonerRediger

1999 – Amandaprisen 1999 i klassen beste dokumentarfilm for Dei mjuke hendene^[4]
2002 – Gullstolen for Kroppen min
2002 – Amandaprisen 2002 i klassen beste dokumentarfilm for Kroppen min
2003 – Aamot-statuetten
2003 – Ole Vig-prisen
2005 – Gullruten 2005 i klassen beste tv-dokumentar for Kroppen min
2005 – Jonasprisen
2008 – Årets nordmann
2008 – Livsvernprisen for dokumentaren Onkel Reidar
2009 – YS' likestillingspris
2010 – Kanonprisen 2009 i klassen beste nyskaper for Engelen^[6]
2010 – Nominert til Kanonprisen 2009 i klassen beste regi for Engelen^[7]
2010 – Nominert til Amandaprisen 2010 i klassen beste filmmanus for Engelen^[8]
2010 – Amnestyprisen
2012 – Annette Thommessens minnepris
2012 – Edith Carlmarprisen
2013 – Nominert til Kanonprisen 2012 i klassen beste manus for De andre
2013 – Nominert til Kanonprisen 2012 i klassen beste produsent for De andre
2013 – Arne Skouens Ærespris
2013 – Zola-prisen
2013 – Fredrikkeprisen

FilmografiRediger

Selvportrett (2020)
Barndom (2017)^[9]
Mannen fra Snåsa (2016)
De andre (2012)
Engelen (2009)
Lullaby (2006)
Ungdommens råskap (2004)
Kroppen min (2002)
De 7 dødssyndene (2000) (hun regisserte delen Fråtseri)
Dei mjuke hendene (1998)
Onkel Reidar (1997)
I kjærleikens hus, (1995) (eksamensfilm)

ReferanserRediger

^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0646444, besøkt 14. juli 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nordicwomeninfilm.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guri Kulås: Inn i sin tid - Magreth Olin fyller 50 år - Klassekampen 3. april 2020
^ ^a ^b «Olin klar med dogumentar - Film - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. 16.09.2004. Besøkt 7. mai 2017.
^ «Kvinnen fra Stranda». Dagsavisen. 6. mai 2017. s. 22-25.
^ «Her er Kosmoramas prisvinnere». nrk.no. 15. mars 2010. Besøkt 31. mars 2021.
^ «Maria kan vinne Kanonprisen». dagbladet.no. 17. februar 2010. Besøkt 31. mars 2021.
^ «Ungt trekløver konkurrerer med de store om Amanda». nrk.no. 23. juni 2010. Besøkt 31. mars 2021.
^ «Røe Isaksen møter en hær av små kjepphester i Olins «Barndom»». Dagbladet.no (norsk). 1. mars 2017. Besøkt 1. oktober 2017.

Eksterne lenkerRediger

(en) Margreth Olin Mykløen på Internet Movie Database
(sv) Margreth Olin Mykløen i Svensk Filmdatabas
(fr) Margreth Olin Mykløen på Allociné
(en) Margreth Olin Mykløen på AllMovie
(en) Margreth Olin Mykløen hos The Movie Database
Margreth Olin på Filmweb (regissørprofil)
Ullmanns ærespris til Margreth Olin (Filmweb, 2010)
Idealtid (Dagbladet, intervju)

Forrige mottaker:
Jon Hustad

Ole Vig-prisen

(2003)

Neste mottaker:
Odd Nordstoga

[hash-97f6aabb014f7f235dc603949a1f816453cfc6a1-1] Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0646444, besøkt 14. juli 2016^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fd07d358e0023627e56607e354dffb1e3afd090b-2] www.nordicwomeninfilm.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Guri Kulås: Inn i sin tid - Magreth Olin fyller 50 år - Klassekampen 3. april 2020

[:0-4] «Olin klar med dogumentar - Film - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. 16.09.2004. Besøkt 7. mai 2017.

[5] «Kvinnen fra Stranda». Dagsavisen. 6. mai 2017. s. 22-25.

[6] «Her er Kosmoramas prisvinnere». nrk.no. 15. mars 2010. Besøkt 31. mars 2021.

[7] «Maria kan vinne Kanonprisen». dagbladet.no. 17. februar 2010. Besøkt 31. mars 2021.

[8] «Ungt trekløver konkurrerer med de store om Amanda». nrk.no. 23. juni 2010. Besøkt 31. mars 2021.

[9] «Røe Isaksen møter en hær av små kjepphester i Olins «Barndom»». Dagbladet.no (norsk). 1. mars 2017. Besøkt 1. oktober 2017.

[3]

[1]

[2]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

Margreth Olin
Født		Margreth Olin Mykløen 16. apr. 1970^[1] (51 år) Stranda
Beskjeftigelse		Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		11 oppføringer Ole Vig-prisen (2003), Amnestyprisen (2010), Annette Thommessens minnepris (2012), Fredrikkeprisen (2013), Jonasprisen (2005), Livsvernprisen (2008), Edith Carlmar-prisen (2012), Kanonprisen for beste nyskaper (2009), Arne Skouens Ærespris (2013), Hans Christian Ostrøs minnepris (2007)^[2], Zola-prisen (2013)