Åpne hovedmenyen
Stranda
Stranda

Våpen

Kart over Stranda

LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
StatusKommune
InnbyggernavnStrander
(Strandar) nn
Adm. senterStranda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

865,87 km²
845,5 km²
20,37 km²
Befolkning4 587[a]
Kommunenr.1525
MålformNynorsk
Nynorskandel99.6% (2016)
Høyeste toppBlåfjellet (1775,2 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerJan Ove Tryggestad (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stranda

Stranda
62°10′0″N 6°58′0″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Stranda.
Storfjorden ved Stranda.

Stranda er en kommuneSunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Stordal, i øst til Norddal og Skjåk, i sør til Stryn og Hornindal, og i vest til Ørsta og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 969[2] innbyggere per 1. januar 2018.

Geografi og geologiRediger

Blåfjellet på 1775,2 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen.[3] Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.[4]

Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget.[5] Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også en turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.[6][7]

I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².

Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[8]

NæringslivRediger

Stranda kommune er kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.

Orkla produserer all sin frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1979, har over 500 millioner Grandiosa og Big One i forskjellige varianter rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.

Strandaskinke, Strandamør, pinnekjøtt og en del andre produkter produseres ved Grilstad Stranda, etter at de i 1995 gikk inn i Stranda Spekemat A/S.

Turisme er også en stor næring i kommunen, særlig i Geiranger. Strandafjellet Skisenter ligger i Hevsdalen ovenfor kommunesenteret.

Landbruket står sterkt i kommunen, innen blant annet svin, storfe, sau og geit. Stranda er landets nest største melkegeit-kommune.[trenger referanse]

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +16,0 1 041 11 +3 4
Fremskrittspartiet 22,2 -11,0 500 5 -3 1
Høyre 11,2 -0,4 253 3 1
Arbeiderpartiet 11,0 -0,1 248 3 1
Kristelig Folkeparti 6,4 -0,2 144 2
Venstre 3,0 -2,2 68 1
Andre -2,1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 2 264 25 7
Ordfører: Jan Ove Tryggestad (Sp) Varaordfører: Arild Ringdal (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Stranda kommune

TusenårsstedRediger

Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.

I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.

I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.

Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».

Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.

 
Stranda og Storfjorden sett fra Liabygda, Sunnylvsfjorden inn til venstre

Kjente personer fra StrandaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 3. september 2015
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine., Kartverket 2014, lest 27. november 2014.
  4. ^ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Ålesund. 
  5. ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  6. ^ https://snl.no/Djupvatnet lest 31. august 2014.
  7. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  8. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.

Eksterne lenkerRediger