Gutorm Gjessing
Gutorm Gjessing (født 14. april 1906 på Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.
Gutorm Gjessing | |||
---|---|---|---|
![]() Billedbladet NÅ, 1952 / Riksarkivet | |||
Født | 14. apr. 1906[1]![]() | ||
Død | 27. apr. 1979[2][1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog og etnograf | ||
Utdannelse | Arkeologi | ||
Ektefelle | Gjertrud Gjessing | ||
Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Språklig samlings litteraturpris (1977) | ||
Vitenskapelig arbeid og publikasjoner
redigerGjessing tok artium ved Oslo katedralskole i 1924 og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Fra 1936 – 1940 var han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum, og fra 1940–1946 var han ansatt som konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling. I perioden 1947-1973 jobbet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.
Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på Træna. Før andre verdenskrig var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut.
Politisk virke
redigerI 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»
Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var for eksempel med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning mot krig.
Samiske problemstilligner
redigerI problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken Norge i Sameland. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Den finske historieprofessoren Kyösti Julku (1931–2007) gikk i 1968 så langt som å snakke om et folkemord på samene. Han var for øvrig pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. Den norske etnografen og arkeologen. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppstod på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.[3]
Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.[3]
Priser
rediger- Æresmedlem i Royal Anthropological Inststitute
- Den bergenske prisbelønning
- Fridtjof Nansens prisbelønning
- Just Knud Qvigstads gullmedalje
Litteratur
rediger- Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
- Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise – 1948
- Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
- Krigen og kulturene – 1950
- Mennesket og kulturene i 2 bind – 1952
- Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
- Sosio-culture – 1956
- De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 1857–1957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
- Samfunn og kultur – 1963
- Sosialisme og fred – 1965
- Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme – 1967
- Complementarity, value, and socio-cultural field – 1968
- Norge i Sameland – 1973
- Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
- Kultur og samfunn er ett – 1977
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gutorm_Gjessing[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12914268b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lehtola, Veli-Pekka (2015). «Sámi Histories, Colonialism, and Finland». ARCTIC ANTHROPOLOGY. 52 (2): 22–36. ISSN 0066-6939. doi:10.3368/aa.52.2.22. Arkivert fra originalen 8. desember 2022. Besøkt 13. mai 2023.
Kilder
rediger- Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).
Eksterne lenker
rediger- (en) Gutorm Gjessing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons