Helleristningene i Kvennavika

bergkunst ved Skarnsundet i Trøndelag

Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet i Inderøy, Trøndelag består av tretten fiskefigurer, som alle antagelig forestiller kveite eller andre fiskeslag i flyndrefamilien.[1] Det er den største samling helleristninger med fiskemotiv i Norden.[2] Det særegne ved Kvennavikafeltet er at figurene er plassert bevisst i forhold til hverandre, slik at det framstår som et samlet og enhetlig mønster.[3]

Helleristningene i Kvennavika
Petersen kvennavika 1931.jpg
Foto fra de første undersøkelsene i 1931. Omgivelsene og berget med ristningene.
Høyde over havet35 meter

Helleristningene i Kvennavika
63°51′58″N 11°02′26″Ø

Bergkunsten fotografert under nattlysing
Kalkering ved Gutorm Gjessing, 1934/1936. Legg merke til metermålet nede til høyre i bildet. En mulig tolkning av figurene på feltet er at det «har stått en sjaman på toppen av berget med en folkemengde foran seg, med flyndrene 'svømmende' opp mot seg på berget».[3]

Ristningene ligger 35 moh, og er veideristninger fra steinalderen,[4] laget for 4-5000 år siden. Da figurene ble hugget i berget, lå den kuppelformede bergflaten i strandsonen (dagens høyde er grunnet landhevning etter istiden), på sørsiden av en vestgående vik i sundet.

Helhetlig komposisjonRediger

Bergflaten med de tretten figurene skråner mot østsørøst. Fiskene er hugget på rekke, med noe som fremstår som en komposisjon, og er etter alt å dømme hugget samtidig, med mulig unntak av én figur (nr. 3 på kalkeringen). Alle fiskene unntatt to er hogget på ei rekke med sporden ned. Lengst mot vest er det en fisk med sporden opp. Litt østenfor denne og litt nedenfor rekka er det en fisk med et nettmønster på kroppen. Figurene er plassert i en halvsirkel, slik at linjene som dannes av ryggfinnene samles i et punkt ovenfor bergskallen.[5] Det har vært spekulert i om denne komposisjonen, og samlingspunktet, har hatt en rituell funksjon. Allerede Gjessing (1936) og Hällstrøm (1938) antyder at komposisjonen virker gjennomtenkt og helhetlig, og derfor trolig bygger på en samlet plan og en funksjon. Funksjonen har trolig vært fangstmagi, ritualer for å skape eller bekrefte fiskelykke.[5] Stebergløkken skriver at «figurene er plassert bevisst i forhold til hverandre, og vi kan gjenkjenne et mønster som figurene opptrer i.»[3] I tillegg til de tretten fiskefigurene er det påvist tre andre bergkunst-elementer på feltet; disse (nr 4, 5 og 7 på kalkeringen) beskrives som «ubestemte figurer».[1]

Kalle Sognnes foreslår at den største av fiskefigurene, den med nettmønster på ryggen, alternativt kan oppfattes som ei sjamantromme.[6]

Ristningsgruppen inngår i en struktur av veideristninger med ulike dyrearter (elg, fisk og rein) rundt Beitstadfjorden, som er den indre delen av Trondheimsfjorden: Bardalfeltet, Bølareinen, Hammerfeltet, Skjevikfeltet, Homnesfeltet, og litt lenger sør Helleristningene ved Holtås.[6] Den er et av bare sju kjente bergkunstfelt i Trøndelag hvor det bare er marine motiv.[3]

Oppdaget i 1930Rediger

Tolv av ristningene ble oppdaget av gårdbrukeren og grunneieren Arne Tangstad i 1930,[7][8] og ble i 1931 undersøkt og dokumentert av arkeolog Theodor Petersen fra Vitenskapsmuseet.[9] Gutorm Gjessing foretok en ny dokumentasjon i 1934.[10] En tredje oppmåling ved gjort høsten 2017.[3][1] Ved denne oppmålingen ble det dokumentert ytterligere en fiskefigur, slik at antallet kjente figurer på feltet nå er økt til tretten.[3]

I nærheten av bergkunstfeltet er det også funnet tre løse kulturminner fra steinalderen: en bikonisk steinhakke[11] og to garnsøkker.[12][13] Gjenstandene sees i sammenheng med bergkunsten.[1][4]

TusenårsstedRediger

Helleristningene i Kvennavika var tusenårssted i daværende Mosvik kommune.[14][15] Adkomsten er skiltet og forsynt med informasjonstavler.[2] Den mest unike av fiskefigurene, med nettmønsteret, brukes i logoen til Mosvik museum og historielag.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Heidrun Stebergløkken (2018). Tilstandsvurdering ….
  2. ^ a b M.O. Haugen Bergkunsten i Kvennavika; visitinnherred.com
  3. ^ a b c d e f Heidrun Stebergløkken (2018). «Flyndrene i Kvennavika – er de et vitne om én hendelse?», Årbok for Mosvik 2018, s. 4-12.
  4. ^ a b (no) «Helleristningene i Kvennavika». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b Sognnes 2007
  6. ^ a b Sognnes, Kalle (1999). Det levende berget. Tapir. s. 71, 107f. ISBN 8251915201. 
  7. ^ «Opsiktsvekkende fund i Verran». Arbeider-Avisa 17. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 1. .
    «Nye oplysninger om stenalder-fundet på gården Kvernvik i Verran». Arbeider-Avisa 22. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 1. 
    «Kvernvik ved Skarnsundet, stedet som gjemmer de rike oldtidsfunn». Arbeider-Avisa 29. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 2. 
  8. ^ «Naturalistisk helleristningsfunn ved Trondheimsfjorden». Aftenposten 24 nov. 1930. 1930. s. 1. 
  9. ^ Th. Petersen. «En nyoppdaget helleristning av den arktiske gruppe på Kverneviken i Verran, Nord-Trøndelag». I: DKNVS forhandlinger; bd IV, nr 48. Trondheim, 1932.
  10. ^ Gjessing 1936
  11. ^ T14354; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  12. ^ T19887-a; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  13. ^ T19887-b; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  14. ^ «Kveitene i Kvennavika». Trønder-Avisa; 8. august 2001
  15. ^ mosvik.kommune.no[død lenke] Tusenårsstedet - helleristningene i Kvennavika
  16. ^ Mosvik museum og historielags hjemmesider

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger