1940

1940
MCMXL

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1920-årene · 1930-årene ◄ 1940-årene ► 1950-årene · 1960-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1935 · 1936 · 1937 · 1938 · 1939 ◄ 1940 ► 1941 · 1942 · 1943 · 1944 · 1945 · ► · ►►

1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

1940 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1940 MCMXL
Ab urbe condita	2693
Armensk kalender	1389 ԹՎ ՌՅՁԹ
Kinesisk kalender	己卯年 (Jord Hare) 4636 or 4576     — til — 庚辰年 (Metall Drage) 4637 or 4577
Etiopisk kalender	1932–1933
Det jødiske året	5700–5701
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1996–1997
- Shaka Samvat	1861–1862
- Kali Yuga	5040–5041
Iransk kalender	1318–1319
Islamsk kalender	1358–1359
Nengō	Shōwa 15 (昭和１５年)
Nordkoreansk kalender	29
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4273

Hendelser

Første kvartal

HMS «Cossack» (bildet) border det tyske hjelpeskipet «Altmark» 16. februar. Bildet er tatt i 1938.

Vinterkrigen: Mankonen bataljon i kamp med sovjetiske styrker ved Löytöjärvi i Nord-Finland 12. januar 1940.

• 6. januar – Tyskerne står bak et massedrap av polakker i Poznań, Warthegau.
• 12. januar – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland.
• 18. januar – Sverige erklærer seg nøytralt.
• 19. januar – Norge og Danmark erklærer seg nøytrale.
• 11. februar: Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Mannerheim-linjen.
• 14. februar – Det tyske fangeskipet «Altmark» kom inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg.
• 16. februar – HMS «Cossack» border det tyske hjelpeskipet «Altmark» i Jøssingfjorden, for å frigi britiske fanger.
• 23. februar – Animasjonsfilmen Pinocchio blir lansert.
• 1. mars – Omsetningsavgiften heves fra 1% til 2%.
• 3. mars – Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Viborg.
• 6. mars – Vinterkrigen: En våpenhvile blir underskrevet av Finland og Sovjetunionen.
• 12. mars – Vinterkrigen: Fredsslutning mellom Finland og Sovjetunionen. Finland mister Øst-Karelen til Sovjetunionen. 200 000 finner flykter fra området.
• 13. mars – Vinterkrigen tar slutt.
• 18. mars – Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia.
• 21. mars – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike.

Andre kvartal

April

• 3. april – Tyske krigsskip legger ut fra havn for «Operation Weserübung» – invasjonen av Danmark og Norge.
• 8. april –
  • Britene minelegger Vestfjorden i Lofoten i et forsøk på å stoppe den tyske jernmalm-trafikken fra Narvik.
  • Rundt 200 omkommer da det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpederes av ubåt utenfor Lillesand.
• 9. april –
  • Angrepet på Norge i 1940: Norge blir krigsskueplass da Tyskland invaderer landet.
  • Den tyske krysseren «Blücher» senkes i Drøbaksundet.
  • Tyskland invaderer Danmark i tillegg til Norge. Danmark kapitulerer.
  • Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale.
  • Slaget ved Lofoten: et sjøslag mellom britisk og tyske flåteenheter.
• 10. april –
  • Den tyske diplomaten Curt Bräuer overleverer ultimatum til kong Haakon, som avviser det.
  • Kampene på Midtskogen.
  • Det første sjøslaget mellom britiske og tyske flåte-enheter utenfor Narvik.
• 11. april – Elverum og Nybergsund ble bombet.
• 13. april – Ti tyske fartøyer ble senket eller satt på grunn i det andre sjøslaget om Narvik.
• 14. april – Storbritannia landsetter tropper i Namsos for å bistå de norske styrkene mot Tyskland.
• 15. april – Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet for å stå for den sivile forvaltning i de tyskokkuperte områdene i Norge.
• 17. april – Storbritannia landsetter tropper i Åndalsnes.
• 20. april – Namsos ble bombet av tyske bombefly.
• 21. april –
  • De britiske styrkene i Sør-Norge begynner tilbaketrekningen.
  • Bombingen av Steinkjer: Steinkjer ble bombet av tyske bombefly. Ingen omkom, men 80 % av bebyggelsen ble ødelagt.
• 22. april – Regjeringen opprettet Nortraship med hovedkontor i London.
• 23. april –
  • Tyske fly innleder bombeangrep mot Åndalsnes.
  • Hurtigruteskipet DS «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly ved Molde.
• 24. april – Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (Reichskommissar) for de okkuperte områdene av Norge.
• 30. april – Tyske fly bomber og ødelegger store deler av Kristiansund og Molde.

Mai

• 1. mai –
  • De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
  • Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
  • Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske fly ved Foldvik i Gratangen. 18 omkommer.
• 2. mai – Trefningen ved Os mellom tyske og norske styrker ender med norsk seier.
• 5. mai – Hegra festning overgir seg som den siste av de norske styrkene i Sør-Norge.
• 10. mai –
  • Tyskland invaderer Nederland, Belgia og Luxembourg, i hva som senere blir kjent som slaget om Frankrike.
  • Storbritannia okkuperer Island og Færøyene.
  • Storbritannias statsminister Neville Chamberlain går av, etter Norway Debate i Underhuset. Winston Churchill danner en koalisjonsregjering.
• 13. mai –
  • Andre verdenskrig: Tysklands angrep på Frankrike begynner da de tyske styrkene krysser Meuse-elven.
  • Slaget om Narvik: Britiske krigsskip skjøt Bjerkvik i brann. 140 bygninger ble ødelagt, og 18 sivile omkom.
  • Winston Churchill holder sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.
• 14. mai –
  • Luftwaffe bomber Rotterdam, Nederland.
  • Nederland overgir seg til Tyskland.
• 15. mai –
  • De første nylonstrømpene selges i USA.
  • McDonald's åpner deres første restaurant i San Bernardino, California. Grunnlagt av Dick og Mac McDonald.
• 18. mai – Det tidligere hurtigruteskipet DS «Sirius» senkes utenfor Dyrøy i Troms. Syv omkommer.
• 24. mai – Igor Sikorsky blir den første til å fly et helikopter med bare én rotor.
• 25. mai – Slaget om Dunkerque: Lord Gort tar beslutningen om å evakuere de britiske troppene.
• 27. mai –
  • Bodø bombes av Luftwaffe. Bakgrunnen for den tyske avgjørelsen om å bombe byen vites ikke med sikkerhet. To mulige årsaksforklaringer: enten ren terrorbombing, og/eller ble Bodø sett på som et strategisk støttepunkt om slaget om Narvik. 3700 blir husløse.
  • Storbritannia begynner evakueringen over Den engelske kanal av britiske og franske tropper omringet av tyskerne ved Dunkerque.
• 28. mai –
  • Støttet av britiske, franske og polske enheter gjenerobret norske styrker, under ledelse av general Carl Gustav Fleischer, Narvik.
  • Belgia kapitulerer overfor Tyskland.
• 31. mai – Nattruteskipet DS «Jadarland» går på en mine på Slettå nord for Haugesund. 24 mennesker omkommer.

Juni

• 3. juni – Andre verdenskrig, evakueringen av allierte tropper fra Dunkerque er ferdig. Over 335 000 britiske, franske og belgiske soldater ble reddet.
• 5. juni – Regjeringen i statsråd vedtar å flytte sitt sete til Storbritannia.
• 7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII, kronprins Olav og den norske regjeringen forlater Tromsø, og drar i eksil til London.
• 8. juni –
  • De britiske, franske og polske styrkene i Nord-Norge trekker seg ut av landet.
  • General Dietls tropper gjeninntar Narvik etter at allierte tropper trekker seg ut av Norge.
• 10. juni – Våpenstillstand med tyskerne 10. juni 1940.
  • De siste norske styrkene i Norge kapitulerer.
  • Den tyske raideren Atlantis kaprer M/S Tirranna.
  • Italia erklærer krig mot Frankrike og Storbritannia.
  • Canada erklærer krig mot Italia.
• 14. juni – Tyskland erobrer Paris.
• 15. juni – Sovjetunionen invaderer Litauen.
• 17. juni – Sovjetunionen invaderer Estland og Latvia.
• 21. juni –
  • Frankrike overgir seg til Tyskland.
  • En polsk eksilregjering konstitueres i London.
• 22. juni – Frankrike inngår våpenhvile med Tyskland. Landet deles i to, Tyskland okkuperer to tredjedeler og den gjenværende tredjedelen regjeres av det tyskvennlige Vichy-regimet.
• 28. juni – General Charles de Gaulle danner en fransk eksilregjering og anerkjennes av Storbritannia som leder av Det frie Frankrike.

Tredje kvartal

• 1. juli – Omsetningsavgiften heves fra 2% til 3%.
• 30. august – Tyskland okkuperer de britiske Kanaløyene.
• 3. juli – Britiske flåteenheter angriper og senker franske krigsskip ved Oran i Algerie.
• 3. august – Italienske styrker invaderer britisk Somalia.
• 13. august – Slaget om Storbritannia innledes med omfattende tyske bombeangrep.
• 21. august – Lev Trotsky myrdes i Mexico.
• 23. august – Slaget om Storbritannia: Luftwaffe innleder den s.k. «blitzen» mot London.
• 27. august – Terboven innsetter særdomstolen Deutscher Gerichtshof som dømmer etter tysk lov og kun svarer for Terboven personlig.
• 1. september – Omsetningsavgiften, som hittil hadde vært kumulativ, endres til en sisteleddsavgift på 10%.
• 15. september – Italienske styrker invaderer Egypt.
• 22. september – Japanske styrker okkuperer områder i Indokina.
• 25. september – Josef Terboven utnevner sine kommissariske statsråder og forbyr alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling.
• 27. september – Andre verdenskrig: Tripartite-pakten blir underskrevet i Berlin av Tyskland, Japan og Italia.
• 29. september – Det innføres rasjonering av en rekke levnetsmidler og dagligvarer som for eksempel såpe.

Fjerde kvartal

• 7. oktober – Heinrich Koppenberg blir forvalter for en rekke norske elektrokjemiske bedrifter.
• 12. oktober – Hitler beslutter å utsette den planlagte invasjonen av England. Luftkrigen mot Storbritannia skifter fra angrep mot militære mål til bombing av befolkningssentre.
• 22. oktober – Rikskommissær Josef Terboven må i et møte i Arbeitsgemeinschaft innse at storstilt kraftutbygging og kraftoverføring til Tyskland må skrinlegges.
• 23. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» går på en mine og går ned i Vestfjorden. 81 nordmenn og ca. 230 tyske soldater omkommer.
• 28. oktober – Italia invaderer Hellas.
• 7. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske M/T Teddy
• 10. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske MT Ole Jacob
• 14. november – Store deler av Coventry legges i ruiner etter et tysk bombeangrep.
• 15. november – I Warszawa oppretter de tyske okkupantene Warszawagettoen hvor 350 000 jøder trenges sammen.
• 17. november – Quislings besøk i Bergen utløser opptøyer.
• 18. november – Adolf Hitler og den italienske utenriksministeren Galeazzo Ciano møtes for å diskutere Benito Mussolinis katastrofale invasjon av Hellas.
• 20. november – Ungarn slutter seg til aksemaktene.
• 21. november – Idrettsstreiken innledes i protest mot forsøk på å nazifisere norsk idrett.
• 23. november – Romania slutter seg til aksemaktene.
• 26. november – Norsk nedbørsrekord: 229.6 mm på et døgn i Indre Matre.
• 27. november – Reichmarschall Göring befaler utbygging av norsk vannkraft for dramatisk økning av aluminiumindustriens produksjon.
• 9. desember – Andre verdenskrig: Storbritannia angriper Italienske stillinger i Nord-Afrika.
• 15. desember – britiske styrker går inn i italiensk Libya fra Egypt.
• 21. desember – Høyesterett nedlegger sine embeder i protest mot Terboven og de komissariske statsrådenes brudd på folkeretten. Nazi-regimet innsetter en «høyesterett» bestående av kun NS-medlemmer.
• 29. desember – Luftwaffe bomber London med brannbomber, omkring 3000 sivile omkommer.

Ukjent dato

• – Katyn-massakren: – På en ukjent dato blir omkring 4500 polske offiserer i sovjetisk krigsfangenskap blir massakrert i Katyn-skogen ved Smolensk.
• – Time Magazine kårer Winston Churchill til «Årets person».

Fødsler

Januar

• 2. – Karen-Anne Gussgard, norsk høyesterettsdommer
• 4. – Gao Xingjian, kinesisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur)
• 5. – Veikko Kankkonen, finsk skihopper
• 6. – Van McCoy, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1979)
• 8. – Odd Thorsen, norsk arkitekt (d. 2005)
• 12. – Matthias Habich, tysk skuespiller
• 16. – Franz Müntefering, tysk politiker, visekansler og statsråd
• 17. – Kipchoge Keino, kenyansk friidrettsutøver
• 17. – Tabaré Vázquez, uruguayansk president (d. 2020)
• 17. – Einar Økland, norsk forfatter
• 19. – Paolo Borsellino, italiensk dommer (d. 1992)
• 21. – Jack Nicklaus, amerikansk golfspiller
• 21. – Henry Robin Ian Russell, engelsk hertug (d. 2003)
• 24. – Joachim Gauck, tysk president
• 28. – Carlos Slim Helú, mexicansk forretningsmann

Februar

• 4. – George A. Romero, amerikansk regissør (d. 2017)
• 5. – Pål Espolin Johnson, norsk forfatter
• 7. – Tony Tan Keng Yam, singaporsk president
• 9. – John Maxwell Coetzee, sørafrikansk forfatter
• 15. – Helen Marie Bøsterud, norsk politiker og justisminister
• 15. – Lokendra Bahadur Chand, nepalsk politiker
• 17. – Ingolf av Danmark, dansk kongelig
• 17. – Einhart Lorenz, tysk–norsk historiker
• 18. – Harry Jensen, norsk politiker (d. 1990)
• 19. – Saparmurat Nijazov, turkmensk president (d. 2006)
• 19. – Smokey Robinson, amerikansk musiker
• 22. – Ola Breivega, norsk filolog og målmann
• 22. – Jon Elster, norsk filosof og samfunnsforsker
• 24. – Inger Alfvén, svensk forfatter (d. 2022)
• 24. – Jimmy Ellis, amerikansk bokser (d. 2014)
• 24. – Denis Law, skotsk fotballspiller

Mars

• 1. – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (d. 2001)
• 2. – Lothar de Maizière, tysk politiker
• 2. – Else Rønnevig, norsk kulturvernarbeider
• 3. – Bjørg Jønsson, norsk forfatter
• 3. – Mona Røkke, norsk justisminister (d. 2013)
• 4. – Arild Lund, norsk politiker
• 6. – Per Egil Hegge, norsk journalist
• 7. – Rudi Dutschke, tysk attentatsoffer (d. 1979)
• 9. – Gunnar Danbolt, norsk professor i europeisk kunsthistorie
• 10. – Chuck Norris, amerikansk skuespiller
• 10. – Finn Thorsen, norsk fotballspiller og skøyteløper
• 11. – Svein Alsaker, norsk politiker
• 22. – John Dale, norsk politiker
• 22. – Haing S. Ngor, kambodsjansk–amerikansk skuespiller (d. 1996)
• 26. – Nancy Pelosi, amerikansk politiker
• 30. – Uwe Timm, tysk forfatter

April

• 1. – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper, politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2011)
• 5. – Georg Apenes, norsk direktør for datatilsynet (d. 2016)
• 12. – Herbie Hancock, amerikansk musiker
• 14. – Per Aunet, norsk politiker
• 14. – David Michael Hope, britisk anglikansk erkebiskop
• 14. – Julie Christie, britisk skuespillerinne
• 16. – Berit Mørdre, norsk langrennsløper (d. 2016)
• 16. – Dronning Margrethe II av Danmark
• 17. – Agostino Vallini, italiensk kardinal
• 18. – Prinsesse Ira von Fürstenberg, tysk–italiensk filmskuespillerinne, smykkedesigner og sosietetskvinne
• 18. – Hans Flock, norsk høyesterettsdommer
• 23. – Tormod Hermansen, norsk forretningsmann
• 25. – Al Pacino, amerikansk skuespiller
• 26. – Giorgio Moroder, italiensk plateprodusent

Mai

• 4. – Kai Krüger, norsk jusprofessor
• 5. – Turid Høvin, norsk politiker
• 5. – Lasse Åberg, svensk skuespiller
• 5. – Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
• 8. – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985)
• 8. – Peter Benchley, amerikansk forfatter (d. 2006)
• 8. – Karl Erik Harr, norsk maler, tegner og illustratør
• 9. – James L. Brooks, amerikansk regissør og manusforfatter
• 16. – Kjetil Bang-Hansen, norsk regissør og teatersjef
• 17. – Alan Kay, amerikansk dataprogrammerer
• 18. – Colin Addison, engelsk fotballspiller og trener
• 19. – Helge Hognestad, norsk teolog
• 24. – Joseph Brodsky, russisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 1996)
• 25. – Gunnar Skaug, norsk politiker (d. 2006)
• 28. – Maeve Binchy, irsk forfatter (d. 2012)
• 29. – Kjell Helland, norsk politiker
• 31. – Michael Frede, tysk filosof (d. 2007)

Juni

• 7. – Tom Jones, britisk musiker
• 16. – Carole Ann Ford, britisk skuespillerinne
• 19. – Tor Røste Fossen, norsk fotballspiller og trener (d. 2017)
• 22. – Abbas Kiarostami, iransk regissør (d. 2016)
• 22. – Solrun Williksen, norsk professor i sosialantropologi
• 23. – Stuart Sutcliffe, britisk maler og bassist i The Beatles (1959–1961) (d. 1962)
• 23. – Wilma Rudolph, amerikansk friidrettsutøver (d. 1994)
• 24. – Oddvard Nilsen, norsk politiker
• 28. – Muhammad Yunus, bangladeshisk økonom og nobelprisvinner (fred)

Juli

• 3. – Tor Nymo, norsk politiker
• 3. – Peer Raben, tysk komponist (d. 2007)
• 5. – Arthur Blythe, amerikansk jazzmusiker (d. 2017)
• 6. – Nursultan Nazarbajev, kasakhstansk president
• 6. – Kristine Rusten, norsk politiker (d. 2003)
• 7. – Ringo Starr, britisk trommeslager i The Beatles
• 12. – Anja Breien, norsk regissør
• 13. – Patrick Stewart, britisk skuespiller
• 14. – Oddbjørn Hågård, norsk politiker (d. 2013)
• 15. – Thor-Eirik Gulbrandsen, norsk politiker (d. 2014)
• 24. – Wolfgang Clement, tysk politiker (d. 2020)
• 26. – Anna Abdallah, tanzaniansk politiker

August

• 2. – Kjellaug Nakkim, norsk politiker (d. 2022)
• 3. – Ole Moen, norsk historiker
• 3. – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
• 6. – Egil Kapstad, norsk jazzmusiker (d. 2017)
• 11. – Leif Agnar Ellevset, norsk direktør i Trygg Trafikk
• 13. – Ulf Durling, svensk forfatter
• 13. – Michael Frederick Tombs, britisk–norsk avistegner
• 15. – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (d. 1977)
• 28. – Tom Baker, amerikansk skuespiller (d. 1982)
• 28. – William Cohen, amerikansk forsvarsminister og politiker
• 29. – Gunnar Berge, norsk politiker og statsråd
• 30. – Merit Hemmingson, svensk musiker
• 31. – Dorrit Willumsen, dansk forfatter

September

• 3. – Joseph Sinde Warioba, tanzaniansk statsminister og visepresident
• 13. – Óscar Arias Sánchez, costaricansk president
• 13. – Alex Riel, dansk jazzmusiker
• 17. – Jan Eliasson, svensk utenriksminister og president for FNs generalforsamling
• 18. – Sven Henning, norsk sceneinstruktør
• 20. – Richard McDermott, amerikansk skøyteløper

Oktober

• 1. – Steve O'Rourke, manager for Pink Floyd (d. 2003)
• 1. – Aud Korbøl, norsk forfatter
• 4. – Erik Dalheim, norsk politiker
• 5. – Eldrid Lunden, norsk lyriker
• 9. – John Lennon, britisk musiker (d. 1980)
• 10. – Erland Anton Lie Løkken, norsk ordfører
• 11. – Christoph Blocher, sveitsisk politiker og statsråd
• 13. – Grete Knudsen, norsk politiker og statsråd
• 14. – Jack Berntsen, norsk forfatter og musiker (d. 2010)
• 14. – Cliff Richard, britisk musiker
• 15. – Benno Ohnesorg, tysk student (d. 1967)
• 17. – Jim Smith, engelsk fotballspiller og trener (d. 2019)
• 19. – Michael Gambon, irsk–britisk skuespiller
• 23. – Pelé, brasiliansk fotballspiller (d. 2022)
• 24. – Inga E. Næss, norsk forfatter
• 27. – Rolf B. Wegner, norsk jurist
• 28. – Jim Lanier, amerikansk hundekjører

November

• 1. – Jon Skolmen, norsk underholdningsartist og forfatter (d. 2019)
• 12. – Magnar Sætre, norsk politiker (d. 2002)
• 15. – Ulf Pilgaard, dansk skuespiller
• 18. – Qabus ibn Saʿid Al Saʿid, omansk sultan (d. 2020)
• 22. – Terry Gilliam, britisk–amerikansk regissør
• 23. – Gösta Pettersson, svensk syklist
• 27. – Bruce Lee, kinesisk–amerikansk kampsportutøver og skuespiller (d. 1973)

Desember

• 1. – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2005)
• 4. – Freddy Cannon, amerikansk musiker
• 9. – Gudmund Beitland, norsk ordfører
• 11. – Fríða Á. Sigurðardóttir, islandsk forfatter (d. 2010)
• 15. – Victor Lind, norsk kunstner
• 15. – Per Rolf Sævik, norsk politiker
• 17. – Kåre Valebrokk, norsk journalist og administrerende direktør i TV2 (d. 2013)
• 19. – Kirsti Coward, norsk høyesterettsdommer
• 19. – Phil Ochs, amerikansk musiker (d. 1976)
• 21. – Rolf Sagen, norsk forfatter (d. 2017)
• 21. – Frank Zappa, amerikansk musiker (d. 1993)
• 26. – Edward C. Prescott, amerikansk økonom (d. 2022)

Dødsfall

• 16. mars – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858)
• 21. juni – Sam Eyde, norsk ingeniør og industriherre (f. 1866)
• 15. juli – Robert Pershing Wadlow, Verdens lengste mann gjennom tidene (2.72m) (f. 1918)
• 21. august – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (f. 1879)
• 2. oktober – Anders Platou Wyller, norsk humanist (f. 1903)
• 8. oktober – Andreas Nilsskog, norsk kunstner (f. 1875)
• 9. november – Neville Chamberlain, britisk politiker (f. 1869)
• 6. desember – Ivar F. Andresen, norsk operasanger (bassbaryton) (f. 1896) IFA-pastillen
• 21. desember – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (f. 1896)

Sport

• Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-0 i finalen.
• Seriespillet i fotball blir avbrutt på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.
• Norsk fotball 1940
• De olympiske vinterleker skulle vært arrangert i Sapporo, men ble avlyst på grunn av krigen.

Litteratur

• Karin Boye – Kallocain
• Agatha Christie – Sad Cypress (Kom til meg, død)
• Graham Greene – The Power and the Glory
• Ernest Hemingway – For Whom the Bell Tolls
• Johan Falkberget – Nattens Brød I. An-Magritt
• Tarjei Vesaas – Kimen

Nobelprisvinnere

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Fysiologi eller medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt