Selma Lagerlöf
svensk forfatter
| Selma Lagerlöf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf 20. november 1858 Mårbacka | ||
| Død | 16. mars 1940 (81 år) Mårbacka | ||
| Far | Erik Gustaf Lagerlöf | ||
| Mor | Elisabet Lovisa Wallroth | ||
| Utdannet ved | Högre lärarinneseminariet (1882–1885) | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Parti | Frisinnade landsföreningen (1916–) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Språk | Svensk | ||
| Medlem av | Svenska Akademien, Samfunnet De Nio, Svenska hem | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1909), æresdoktor ved Uppsala universitet | ||
| Debuterte | 1891 | ||
| Aktive år | 1891– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
,_painted_by_Carl_Larsson.jpg)
|
| Nobelprisen i litteratur 1909 |
Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (født 20. november 1858, død 16. mars 1940) var en svensk forfatterinne, internasjonalt anerkjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Flesteparten av hennes historier er lagt til hennes hjemlige Värmland. Hun engasjerte seg også sterkt i kampen om kvinners stemmerett. Mellom 1991 og 30. juni 2016 var hun avbildet på den svenske 20-kroneseddelen.[1][2]
Innhold
BibliografiRediger
- Gösta Berlings saga (1891)[3][4]
- Osynliga länkar (1894)
- Antikrists mirakler (1897) – utgitt på norsk under tittelen Miraklet i Diamante i 1956.[5] Den samme oversettelsen ble gjenutgitt i 1964 under tittelen Antikrists mirakler.[6]
- En herrgårdssägen (1899)[7]
- Jerusalem (del 1-2, 1901–02)
- Herr Arnes penningar (1904)
- Kristuslegender (1904)
- Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (del 1-2, 1906–07)
- Liljecronas hjem (Liljecronas hem) (1911)
- Körkarlen (1912)[8]
- Kejsarn av Portugallien (1914)
- Troll och människor (del 1-2, 1915–21)
- Bannlyst (1918)
- Mårbacka (1922)
- Löwensköldska ringen (1925)
- Charlotte Löwensköld (1925)
- Anna Svärd (1928)
- Ett barns memoarer (1930)
- Dagbok för Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (1932)
- Höst (1933)
- Från skilda tider (del 1-2, 1943–45, posthumt)
Svenska AkademienRediger
Lagerlöf ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 28. mai 1914 og tok sete på stol nummer 7 etter Albert Gellerstedt den 20. desember samme år.[9] Hun var den første kvinnen som ble innvalgt i Akademien.[10]
BiografierRediger
- Jan Verner-Carlsson. Kjære frøken Lagerlöf. (Forlaget Geelmuyden.Kiese, 1999), ISBN 82-7547-014-5
ReferanserRediger
- ^ Riksbanken. «20-kronorssedel». www.riksbank.se (svensk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 22. januar 2017.
- ^ Riksbanken. «20-kronorssedel». www.riksbank.se (svensk). Arkivert fra originalen 15. januar 2017. Besøkt 22. januar 2017.
- ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1955). Gösta Berlings saga. Oslo: Ansgar. ISBN 8250300955.
- ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1955). Gösta Berlings saga. Oslo: Ansgar. ISBN 8250300963.
- ^ Lagerlöf, Selma 1858-1940; Bratlie, Gunnar (omslagsillustratør); Hestvold, Ove (oversetter) (1956). Antikrists mirakler [Miraklet i Diamante]. Oslo: Ansgar.
- ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1964). Antikrists mirakler. Oslo: Ansgar.
- ^ Lagerlöf, Selma; Hestvold, Ove (1956). En herregårdssaga. Oslo: Ansgar.
- ^ Lagerlöf, Selma; Bratlie, Gunnar (omslagsillustrasjon); Hestvold, Ove (oversetter) (1956). Kjørekaren. Oslo: Ansgar.
- ^ «Ledamotsregister: Lagerlöf, Selma». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
- ^ «Det tidiga 1900-talet (1912–1941)». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Selma Lagerlöfs profil på Internet Movie Database
- (sv) Selma Lagerlöfs profil i Svensk Filmdatabas
- (en) Selma Lagerlöfs profil på AllMovie
| Forgjenger: Albert Theodor Gellerstedt |
Svenska Akademien, Stol nr 7 (1914–1940)
|
Etterfølger: Hjalmar Gullberg |