Åpne hovedmenyen

Norges Høyesterett

Norges høyeste rettsinstans
Norges Høyesterett
Norges Høyesterett
TypeHøyesterett
VirkeområdeNorge
Etablert1815
HøyesterettsjustitiariusToril Marie Øie
HovedkontorHøyesteretts hus
UndergrupperHøyesteretts ankeutvalg
Nettsidehoyesterett.no

Norges Høyesterett er landets øverste domstol og har hele landet som sin rettskrets. Det følger av Grunnloven § 88 første ledd første punktum at «Høyesterett dømmer i siste instans».[1] Av det følger at Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer rettssaker; både straffesaker, sivile saker, forvaltningssaker og forfatningssaker (grunnlovsspørsmål).

Høyesteretts hovedoppgave er gjennom sine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og rettsutvikling innenfor de rammene som følger av Grunnloven og lov.

Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815. Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius, og har i tillegg 19 dommere. Nåværende høyesterettsjustitiarius er Toril Marie Øie.

I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen, arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger, en ordning som ble innført i 1927. Samtidig ble det innført en ordning med at særlig viktige saker skal behandles av Høyesterett i plenum, dvs. at alle dommerne deltar i avgjørelsen. Fordi dette er meget ressurskrevende, er det fra 2008 åpnet adgang til å behandle viktige saker i storkammer, og da settes retten med elleve dommere, jf. domstolloven § 6.[2] I særdeles viktige saker kan Høyesterett fremdeles settes i plenum. Dette skjer i snitt én til to ganger i året, for eksempel da det i 2010 var spørsmål om juryordningen i Norge var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon ved at juryer i Norge ikke begrunner sin avgjørelse, men kun svarer ja eller nei på skyldspørsmålet (Høyesterett svarte benektende på dette)[3]. Plenumsbehandling benyttes hovedsakelig hvis det skal avgjøres om nye lover strider mot Grunnloven eller internasjonale traktater som Norge er bundet av. Den siste plenumssaken var i 2018, da spørsmålet om retten til forvaltning av et stort landområde i Nesseby kommune ble avgjort.

Høyesteretts ankeutvalg er en del av Høyesterett, og alle saker som ankes inn for Høyesterett, blir først behandlet i ankeutvalget. Ankeutvalget er en silingsinstans ved anke over dommer, dvs. at ingen anke blir fremmet for Høyesterett uten ankeutvalgets samtykke. I tillegg avgjør ankeutvalget anker over kjennelser og beslutninger, det som tidligere ble kalt kjæremål. Ankeutvalget settes med tre høyesterettsdommere, og behandlingen er skriftlig, mens saker som behandles i en avdeling nesten uten unntak prosederes muntlig. Alle dommerne deltar både i avdeling og i ankeutvalget etter en skiftordning.

Alle Høyesteretts avgjørelser publiseres av Lovdata, og frem til og med 2015 ble de aller fleste trykket i Norsk Retstidende som første gang ble utgitt i 1836.

Høyesterett har 63 ansatte (per 2011).[4]

Innhold

SaksområderRediger

 
Høyesterett i Oslo, bygningen tegnet av Hans Jacob Sparre

Høyesterett er en ren ankedomstol som bare behandler anker over avgjørelser truffet av lagmannsrettene. I Norge har vi ingen egen forfatningsdomstol, og Høyesterett må derfor også ta stilling til om lover og forskrifter er i strid med Grunnloven eller internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker. Det er likevel slik at i straffesaker, tar Høyesterett ikke stilling til skyldspørsmålet. I sivile saker kan Høyesterett prøve alle sider ved saken – også bevisbedømmelsen. Men det skjer ingen direkte bevisførsel (vitneforklaring m.m.) under den muntlige ankeforhandlingen i Høyesterett – her møter bare prosessfullmektigene, som må være advokater med møterett for Høyesterett.

Vilkår for å bli høyesterettsdommerRediger

For å kunne bli dommer i Høyesterett må man være fylt 30 år (Grunnloven § 91), oppfylle vilkår for norsk statsborgerskap (i likhet med andre embedsmenn) og ha juridisk embedseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap (domstolloven § 54). I praksis kreves det både førsteklasses juridiske kunnskaper og en lengre yrkeserfaring for å bli utnevnt som høyesterettsdommer. Det er Kongen i statsråd som utnevner dommerne, og som embetsmenn er de uavsettelige inntil de når obligatorisk pensjonsalder ved fylte 70 år. Høyesterett ønsker å rekruttere dommere fra alle de tre hovedområdene av juridisk virksomhet; det vil si dommere fra lavere rettsinstanser, jurister i offentlig administrasjon og advokater fra privat praksis.

Høyesterettsdommeres lønn fastsettes av Stortinget. Høyesterettsdommerne er de offentlige ansatte juristene som tjener mest, og hadde per 1. oktober 2016 en lønn på kr 1 721 856. Høyesterettsjustitiarius har en lønn på kr 1 996 288.[5]

InnstillingsrådetRediger

Innstillingsrådets hovedoppgave er å innstille tre søkere i rekkefølge til Kongen. Kongen utnevner normalt den først innstilte, og avviker svært sjelden fra innstillingen (det har aldri skjedd for en dommerutnevnelse til Høyesterett). Innstillingsrådet er et selvstendig og frittstående råd som ikke kan instrueres. Innstillingsrådet består av syv medlemmer, etter domstollovens § 55; tre dommere, én advokat, én jurist ansatt i det offentlige og to allmenne medlemmer som ikke er jurister. Kongen oppnevner rådet, og også dets leder.[6]

HistorieRediger

 
Høyesteretts segl fra 1814
 
Rettssalen i Høyesterett ca. 1965.

Begynnelsen i 1815Rediger

Etter § 89 i Grunnloven av 17. mai 1814 skulle det så snart som mulig organiseres en høyesterett i Norge. Den skulle bestå av en justitiarius og seks andre dommere, og den skulle dømme i siste instans, det vil si være landets høyeste domsmyndighet. Høyesterett trådte i funksjon i første halvår 1815, etter provisorisk anordning fra Kongen, og avsa sin første kjennelse 30. juni samme år.

MuntlighetRediger

I den første tid var det strid om hvorvidt rettsforhandlingene skulle foregå muntlig eller skriftlig. Blant annet på grunn av dette varte det helt til 12. september 1818 før en egen lov om Høyesterett ble sanksjonert. Etter denne loven skulle forhandlingene foregå muntlig, med unntak av i kompliserte regnskapssaker eller i saker hvor kun én av partene møtte.

Skriftlighet og kjæremålsutvalgRediger

15. juli 1839 fikk man en ny lov om Høyesterett, som innførte en ordning med skriftlige utdrag i muntlige forhandlinger. Disse skulle være for sakens parter og rettens medlemmer. Denne ordningen varte frem til 4. februar 1905, da en lovendring åpnet for å sløyfe utdragene i relativt enkle saker. For å effektivisere saksbehandlingen i Høyesterett åpnet loven også for at retten kunne deles i to avdelinger når saksmengden gjorde dette ønskelig. Høyesteretts kjæremålsutvalg ble ikke innført før i 1887. Kjæremålsutvalget er nå erstattet av Høyesteretts ankeutvalg som i motsetning til kjæremålsutvalget ikke er en egen domstol.

Annen verdenskrigRediger

Norges Høyesterett var ute av funksjon under store deler av annen verdenskrig. I innledningsfasen – etter at regjering og storting var flyktet – spilte Høyesterett en viktig rolle ved å opprette Administrasjonsrådet 15. april 1940. Så lenge dette rådet fungerte, kunne også Høyesterett fungere normalt fordi rådet holdt seg innenfor de grenser for en okkupasjonsmakts myndighetsområde som fulgte av Den fjerde Haag-konvensjon av 1907. Men da Josef Terbovens kommissariske statsråder tiltrådte, fikk de myndighet til å gi forordninger i strid med nevnte folkerettslige regler og Terboven hadde uttalt at gyldigheten av disse forordninger ikke kunne prøves av Høyesterett eller noen annen norsk domstol. Siden dette var i strid med norsk konstitusjonell rett, som gav alle domstoler rett og plikt til å prøve lovligheten, oppstod det strid mellom regjeringen og Høyesterett som ledet til et brev til Justisdepartementet av 12. desember 1940 der samtlige høyesterettsdommere uttalte: «Vi kan ikke følge det syn på domstolenes myndighet som Reichskommissars brev gir uttrykk for, uten å handle i strid med våre plikter som dommere i Norges Høyesterett. Vi finner derfor ikke å kunne fortsette i vår embeter.» Samtlige dommere fratrådte sine stillinger 21. desember 1940. I januar 1941 utnevnte regjeringen nye høyesterettsdommere som aksepterte okkupasjonsmaktens syn og denne domstol omtales gjerne som den kommissariske «høyesterett». Den ble ledet av Jacob Andreas Mohr som inntil da hadde vært dommer i Oslo byrett.

Etter frigjøringen 8. mai 1945 kom Høyesterett i virksomhet igjen allerede 14. mai 1945. Ved en provisorisk anordning av London-regjeringen, var regelen om høyesterettsdommeres aldersgrense blitt opphevet slik at retten bestod av de høyesterettsdommere som var utnevnt før den tyske okkupasjonen. Stortingets presidentskap rettet en forespørsel til Høyesterett, slik Grunnloven § 83 åpner for, om hvorvidt det 89. Storting, valgt i 1936, kunne sammenkalles etter valgperiodens utløp. Høyesterett besvarte spørsmålet bekreftende.

Kvinnelige dommereRediger

I 1968 tok Lilly Bølviken sete som den første kvinnelige høyesterettsdommer. Dette medførte at man måtte endre på måten man tiltalte Høyesterett når man åpnet forhandlingene i en sak. Tidligere ville prosessfullmektigen åpne med: «Høyst ærverdige herrer, rikets øverste dommere.» Dette ble endret til den kjønnsnøytrale tiltaleformen man har i dag: «Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere.»

Høyesterett har i dag syv kvinnelige dommere. I september 2004 ble en sak i Høyesterett for første gang satt med fem kvinnelige dommere.[7]

Høyesterett fikk i 2016 sin første kvinnelige justitiarius, da Toril Marie Øie ble utnevnt.

Plenum og storkammerRediger

Før tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 ble Høyesterett satt med fem dommere i den enkelte sak, men i særlig viktige saker kunne retten settes i plenum, dvs. at alle dommerne deltok. Det gjaldt saker der to eller flere dommere ville fravike en tidligere høyesterettsdom, der to eller flere dommere ville bygge avgjørelsen på at en lov var i strid med Grunnloven, og også i andre tilfeller der særlige grunner gjorde plenumsbehandling ønskelig. Fordi en plenumssak legger beslag på store ressurser, diskuterte Tvistelovutvalget (NOU 2001:32) om man burde innføre en enklere ordning for å få avgjort viktige saker. Samtidig var det registrert at Høyesterett i avdeling med fem dommere, stadig oftere avsa dommer med dissens. Særlig der det var tre mot to dommere var det mulig at flertallets syn ikke var delt av flertallet av samtlige dommere, jf. NOU s. 372. For å kunne gi viktige avgjørelser større autoritet og samtidig unngå en ressurskrevende plenumsbehandling, foreslo utvalget det som i dag er ordningen med storkammer, jf. domstolloven § 5 fjerde ledd. Saker «av særlig viktighet» kan nå behandles i storkammer med elleve dommere, og slik behandling vil komme i stedet for plenumsbehandling i en rekke tilfeller. Men fortsatt kan de viktigste sakene behandles i plenum. I perioden 2008-2018 har Høyesterett avsagt elleve plenumsdommer - altså en plenumsdom i året - blant annet om manglende begrunnelse i jurysaker (Rt. 2009 s. 750 og Rt. 2009 s. 773), om rederibeskatning og tilbakevirkningsforbudet i grunnloven (Rt. 2010 s. 143), om tilbakevirkning i straffesak mot krigsforbrytere (Rt. 2010 s. 1445), og to saker om utvisning og forholdet til barnekonvensjonen (Rt. 2012 s. 1985 og Rt. 2012 s. 2039).

Rettsendrende virksomhetRediger

Høyesterett har gjennom sine avgjørelser bidratt til å presisere og i visse tilfelle endre lovfestet og ulovfestet rett (prejudikater). Innen mange rettsområder, særlig innen privatretten, er det opp gjennom årene blitt lagt grunnlag for mye ulovfestet rett. Blant annet har Høyesterett bidratt til å bringe rettstilstanden à jour med samfunnsutviklingen og den alminnelige rettsoppfatning, også i tilfeller der dette til en viss grad har vært i strid med gjeldende lovverk. Et eksempel på slik rettsendrende virksomhet er objektivt ansvar innenfor erstatningsretten. Slike endringer er i mange tilfeller blitt kodifisert av lovgiver i ettertid, mens andre er forblitt ulovfestet rett. Det er sikker rett i Norge at høyesterettsavgjørelser kan skape en presedens for rettstilstanden. Dette har gjort seg særlig gjeldende der lovgiver har overlatt det til domstolene å tolke innholdet av for eksempel en rimelighetsstandard.

HøyesterettsdommereRediger

Norges Høyesterett har 20 faste dommere, inkludert justitiarius. Når en dommer fratrer, for aldersgrensen eller ellers, er det ikke alltid at en ny dommer er utnevnt eller kan tiltre samtidig. I slik kortere perioder der retten ikke er fulltallig, vil det oppnevnes konstituerte dommere. Etter krigen har dette bare vært førstelagmenn eller juridiske professorer.

Dommere pr. 1. mai 2019Rediger

Navn Født Tiltrådte embetet Bakgrunn
1 Øie, Toril MarieToril Marie Øie (justitiarius) 1960 2003 (2016 som justitiarius) Strømmen sorenskriverembete, Justisdepartementets lovavdeling, Universitetet i Oslo
2 Matningsdal, MagnusMagnus Matningsdal 1951 1997 Universitetet i Bergen, Jæren sorenskriverembete, Gulating lagmannsrett
3 Endresen, ClementClement Endresen 1949 2006 Universitetet i Oslo, Sandnes herredsrett, Regjeringsadvokaten, Kluge advokatfirma
4 Indreberg, HildeHilde Indreberg 1957 2007 Departementet for utviklingshjelp, Nedre Romerike herredsrett, Justisdepartementets lovavdeling
Bårdsen, ArnfinnArnfinn Bårdsen 1966 2008 (permisjon 2019-2028) Universitetet i Bergen, Jæren sorenskriverembete, Gulating lagmannsrett, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
5 Erik Møse 1950 2009 Justisdepartementets lovavdeling, Regjeringsadvokaten, Borgarting lagmannsrett, FNs straffedomstol for Rwanda, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
6 Webster, BergljotBergljot Webster 1966 2009 Regjeringsadvokaten, Nordisk Skibsrederforening, Sørlie Wilhelmsen advokatfirma, Hjort advokatfirma
7 Matheson, WilhelmWilhelm Matheson 1955 2009 Justisdepartementets lovavdeling, Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete, Wiersholm advokatfirma
Falkanger, Aage ThorAage Thor Falkanger 1965 2010 (permisjon 2014-2019) Regjeringsadvokaten, Nord-Troms herredsrett, Hålogaland lagmannsrett, Universitetet i Tromsø, Sivilombudsmann
8 Normann, KristinKristin Normann 1954 2010 BAHR advokatfirma, Universitetet i Oslo, Borgarting lagmannsrett, Selmer advokatfirma
9 Noer, RagnhildRagnhild Noer 1959 2010 Justisdepartementets lovavdeling, Lyngen sorenskriverembete, Universitetet i Tromsø, NRK Troms, Regjeringsadvokaten, Miljøverndepartementet, Borgarting lagmannsrett
10 Bull, HenrikHenrik Bull 1957 2011 Nedre Romerike sorenskriverembete, Justisdepartementets lovavdeling, Universitetet i Oslo, EFTA-domstolen
11 Kallerud, Knut H.Knut H. Kallerud 1956 2011 Hestenes & Dramer advokatfirma, Riksadvokaten
12 Bergsjø, Per ErikPer Erik Bergsjø 1958 2012 Justisdepartementets lovavdeling, Nord-Troms herredsrett, Vogt & Wiig advokatfirma
13 Ringnes, ArneArne Ringnes 1955 2014 Justisdepartementets lovavdeling, Indre Follo sorenskriverembete, Thommessen advokatfirma
14 Arntzen, Wenche ElizabethWenche Elizabeth Arntzen 1959 2014 Justisdepartementets lovavdeling, Regjeringsadvokaten, Kluge advokatfirma, Oslo tingrett
15 Falch, IngvaldIngvald Falch 1963 2015 Vesterålen sorenskriverembete, Regjeringsadvokaten, Schjødt advokatfirma
16 Espen Bergh 1961 2016 Forsvarsdepartementet, Ytre Follo sorenskriverembete, Justisdepartementets lovavdeling, Wiersholm advokatfirma, Borgarting lagmannsrett
17 Cecilie Østensen Berglund 1971 2017 Thommessen advokatfirma, Ytre Follo sorenskriverembete, Høyesterett, Borgarting lagmannsrett
18 Borgar Høgetveit Berg 1970 2017 Regjeringsadvokaten, Hålogaland lagmannsrett, Thommessen advokatfirma
19 Erik Thyness 1961 2019 Sør-Gudbrandsdal tingrett, Norsk Hydro, Hafslund Nycomed, Wiersholm advokatfirma
Sven-Jørgen Lindsetmo 1960 2019 (konstituert) Justisdepartementets lovavdeling, Stjør- og Verdal herredsrett, Eget advokatfirma, Frostating lagmannsrett
20 Kine Elisabeth Steinsvik 1976 2019 (tiltrer i august) Regjeringsadvokaten, Eidsivating lagmannsrett, Borgarting lagmannsrett, Riksmekleren

Bakgrunnen til dommerne i HøyesterettRediger

Alle de 20 faste dommerne i Høyesterett har bakgrunn i minst to ulike juristprofesjoner. De aller fleste har vært dommer eller dommerfullmektig tidligere - og de fleste har også vært advokat. Mange har vært hos Regjeringsadvokaten og/eller i privat advokatvirksomhet. Justisdepartementets lovavdeling er også godt representert:

Tidligere arbeidsgivere
Tingrettene (16)
  • Jæren (2)
  • Nedre Romerike (2)
  • Nord-Troms (2)
  • Ytre Follo (2)
  • Strømmen (1)
  • Sandnes (1)
  • Lier, Røyken & Hurum (1)
  • Lyngen (1)
  • Indre Follo (1)
  • Oslo (1)
  • Vesterålen (1)
  • Sør-Gudbrandsdal (1)
Private advokatfirmaer (16)
  • Thommessen (3)
  • Wiersholm (3)
  • Kluge (2)
  • Nordisk skibsrederforening (1)
  • Sørlie Wilhelmsen (1)
  • Hjort (1)
  • BAHR (1)
  • Selmer (1)
  • Hestenes & Dramer (1)
  • Vogt & Wiig (1)
  • Schjødt (1)
Departementene (13)
  • Justisdepartementets lovavdeling (10)
  • Utviklingshjelp (UD) (1)
  • Miljøverndepartementet (1)
  • Forsvarsdepartementet (1)
Lagmannsrettene (11)
  • Borgarting (6)
  • Gulating (2)
  • Hålogaland (2)
  • Eidsivating (1)
Regjeringsadvokaten (9)
Universitetene (8)
  • Oslo (4)
  • Bergen (2)
  • Tromsø (2)
Internasjonale domstoler (4)
  • EMD (2)
  • Rwanda (1)
  • EFTA (1)
Sivilombudsmannen (1)
NRK (1)
Riksadvokaten (1)
Høyesterett (1)
Norsk Hydro (1)
Hafslund Nycomed (1)
Riksmekleren (1)


HøyesterettsjustitiarierRediger

Navn Fødselsår Tiltrådte Fratrådte
Johan Randolf Bull ? 1814 1827
Christian Magnus Falsen ? 1827 1830
Jørgen Mandix 1759 1831 1835
Georg Jacob Bull ? 1836 1854
Peder Carl Lasson ? 1855 1873
Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl 1815 1874 1877
Iver Steen Thomle 1812 1878 1886
Morten Diderik Emil Lambrecths ? 1887 1900
Einar Løchen ? 1900 1908
Karenus Kristofer Thinn 1850 1909 1920
Herman Carsten Johannes Scheel 1859 1920 1929
Paal Olav Berg 1873 1929 1946
Emil Stang d.y. 1882 1946 1952
Sverre Grette 1888 1952 1958
Terje Wold 1899 1958 1969
Rolv Einar Rasmussen Ryssdal 1914 1969 1984
Erling Sandene 1921 1984 1991
Carsten Smith 1932 1991 2002
Tore Schei 1946 2002 2016
Toril Marie Øie 1960 2016


Tidligere dommereRediger

† markerer at personen døde i embetet.

Navn Fødselsår Tiltrådte Fratrådte Referanse
Johan Randolf Bull ? 1815 1827
Hans Hagerup Falbe ? tiltrådte aldri
Collett, PeterPeter Collett 1766 1815 1830 [8]
Debes, Jens PeterJens Peter Debes 1776 1815 1832† [9]
Kiønig, Andreas AagaardAndreas Aagaard Kiønig 1771 1815 1837 [10]
Fredrik Motzfeldt ? 1815 1848
Jørgen Mandix 1759 1815 1835
Omsen, Christopher FrimannChristopher Frimann Omsen 1761 1815 1829† [11]
Malte Sehested Langberg ? 1817 1824
Arntzen, AndreasAndreas Arntzen 1777 1824 1836† [12]
Lange, LorentzLorentz Lange 1781 1825 1858 [13]
Christian Magnus Falsen ? 1827 1830
Schmidt, Olaus MichaelOlaus Michael Schmidt 1784 1829 1838 [14]
Nils Aars ? 1830 1842
Johan Henrik Rye ? 1833 1844
Per Martin Ottesen ? 1836 1852
Georg Jacob Bull ? 1836 1854
Peder Carl Lasson ? 1837

1855

1848

1873

Bjerregaard, Henrik AnkerHenrik Anker Bjerregaard 1792 1838 1842† [15]
Martin Hansen ? 1841 1853
Motzfeldt, Ulrik AntonUlrik Anton Motzfeldt 1807 1842
1852
1847
1865†
[16]
Eskild Bruun ? 1843 1866
Hjelm, Claus WinterClaus Winter Hjelm 1797 1843 1871 [17]
Jacob Aall ? 1848 1863
Claus Mørch ? 1848 1859
Anton Wilhelm Manthey ? 1849 1884
Løvenskiold, Otto JoachimOtto Joachim Løvenskiold 1811 1854 1882† [18]
Andresen, Christian WilhelmChristian Wilhelm Andresen 1811 1855 1883 [19]
Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl 1815 1859

1874

1861

1877

Iver Steen Thomle 1812 1860 1886
Platou, Frederik Christian StoudFrederik Christian Stoud Platou 1811 1862 1864 [20]
Even Saxlund ? 1863 1894
Christian Julius Blich ? 1864 1889
Hallager, Georg FrederikGeorg Frederik Hallager 1816 1864 1876† [21]
August Thomle ? 1865 1881
Hansteen, ChristopherChristopher Hansteen 1822 1867 1905 [22]
Morten Diderik Emil Lambrechts ? 1872 1900
Peter Vogt Ottesen ? 1877 1900
Hansteen, Philip HenrikPhilip Henrik Hansteen 1817 1878 1899 [23]
Thoresen, Johan HermanJohan Herman Thoresen 1832 1884 1914†
Anton Wilhelm R Scheel ? 1884 1910
Bachke, Ole AndreasOle Andreas Bachke 1830 1884 1890† [24]
Gram, Gregers Winther WulfsbergGregers Winther Wulfsberg Gram 1846 1884

1891

1889

1893

[25]
Reimers, Herman Johan FossHerman Johan Foss Reimers 1843 1884 1918 [26]
Edvard Johan Mørch ? 1884 1890
Lauritz Birkeland 1839 1884 1915
Roll, Ferdinand NicolaiFerdinand Nicolai Roll 1831 1887

1891

1893

1912

[27]
Jonas Henrik Stenersen ? 1889 1891
Andersen, Jacob RolsdorphJacob Rolsdorph Andersen 1828 1889 1901 [23]
Ernst Motzfeldt ? 1890

1895

1893

1912

Einar Løchen ? 1891

1900

1898

1908

Bull, Edvard HagerupEdvard Hagerup Bull 1855 1895 1918 [28]
Thorvald Blom ? 1895 1911
Herman Carsten Johannes Scheel 1859 1898

1912

1910

1929

Fredrik Stang Lund ? 1898 1898
Glør Thorvald Mejdell ? 1899 1921
Fridtjof Prydz ? 1900 1918
Stang, EmilEmil Stang 1834 1901 1904 [29]
Arne Vogt ? 1904 1919
Skattebøl, Ole LarsenOle Larsen Skattebøl 1844 1905 1918 [30]
Mejdell, Glør ThorvaldGlør Thorvald Mejdell 1851 1909 1921 [31]
Karenus Kristoffer Thinn 1909 1920
Hambro, Edward IsakEdward Isak Hambro 1851 1910 1921 [32]
Carl Fredrik Jensen 1910 1910
August Benjamin Bjørn 1911 1923
Marius Cathrinus Backer 1866 1912 1936
Hans Severin Fürst 1912 1920
Paal Olav Berg 1873 1913 1946
Henrik Leganger Frisak 1913 1922
Halvard Nikolai Heggen 1913 1919
Jakob Andreas Rivertz 1914 1922
Henrik Martin Feragen 1915 1924
Karl Frimann Dahl 1868 1918 1938
Christiansen, Ditlef HvistendahlDitlef Hvistendahl Christiansen 1865 1918 1935 [33]
Lie, Johan HermanJohan Herman Lie 1869 1918 1939 [34]
Paulsen, Paul IvarPaul Ivar Paulsen 1868 1918 1938 [35]
Hazeland, ArnoldArnold Hazeland 1859 1918 1929 [36]
Bang, HansHans Bang 1863 1919 1934 [37]
Geirulf Bugge 1920 1932
Andersen, EyvindEyvind Andersen 1874 1921 ? [38]
Breien, Haakon HasbergHaakon Hasberg Breien 1864 1921 1930 [39]
Christian Lange Rolfsen 1921 1923
Odin Bjarnkjedinn Schie 1921 1928
Boye, ThorvaldThorvald Boye 1871 1922 1940 [40]
Eyvind Johannes Andersen 1922 1939
Thomas Bonnevie 1922 1950
Henrik Ludvig Larssen 1922 1947
Rivertz, Johan AlbrigtJohan Albrigt Rivertz 1874 1922 1940 [41]
Ludvig Chr. Bade 1922 1935
Einar Hanssen 1922 1946
Ulrik Anton Motzfeldt 1923 1940
Castberg, JohanJohan Castberg 1862 1924 1926† [42]
Broch, ErlingErling Broch 1875 1924 1940 [43]
Alten, EdvinEdvin Alten 1876 1925 1948 [44]
Axel Theodor Næss 1927 1945
Schjelderup, FerdinandFerdinand Schjelderup 1885 1928 1952 [45]
Svend Josef Einar Evensen 1929 1948
Klæstad, HelgeHelge Klæstad 1885 1929 1946 [46]
Jacob Aars 1930 1940
Sunde, ArneArne Sunde 1883 1935 1936 [47]
Sverre Grette 1936 1958
Emil Stang 1936 1952
Fougner, SigurdSigurd Fougner 1878 1938 1950 [48]
Solem, ErikErik Solem 1877 1938 1947 [49]
Terje Wold 1945 1969
Holmboe, Anton Cathinco StubAnton Cathinco Stub Holmboe 1892 1945 1962 [50]
Skau, ReidarReidar Skau 1893 1945 1963 [51]
Berger, BentBent Berger 1898 1945 1968 [52]
Soelseth, AsmundAsmund Soelseth 1886 1945 1956 [53]
Eckhoff, Ernst FredrikErnst Fredrik Eckhoff 1905 1946 1975 [54]
Henrik Eiler Støren Bahr 1902 1946 1972 [55]
Gaarder, KarstenKarsten Gaarder 1902 1946 1972 [56]
Kruse-Jensen, CarlCarl Kruse-Jensen 1889 1946 1959 [57]
Schei, Andreas OlaiAndreas Olai Schei 1902 1946 1962 [58]
Thrap, Jørgen BernerJørgen Berner Thrap 1898 1946 1968 [59]
Nygaard, MariusMarius Nygaard 1912 1949 1972 [60]
Sverre Dæhli 1949 1954
Helgesen, OttoOtto Helgesen 1898 1950 1968 [61]
Bendiksby, TrygveTrygve Bendiksby 1907 1951 1977 [62]
Heiberg, AxelAxel Heiberg 1908 1952 1978 [63]
Gundersen, Oscar ChristianOscar Christian Gundersen 1908 1953
1967
1958
1977
[64]
Hiorthøy, FinnFinn Hiorthøy 1903 1955 1968 [65]
Rode, Carl FridtjofCarl Fridtjof Rode 1897 1956 1967 [66]
Roll-Matthiesen, AtleAtle Roll-Matthiesen 1906 1958 1976 [67]
Leivestad, TrygveTrygve Leivestad 1907 1958 1977 [68]
Endresen, AndreasAndreas Endresen 1908 1959 1978 [69]
Anker, Per LykkePer Lykke Anker 1900 1962 1970 [70]
Stabel, Carl LudovicoCarl Ludovico Stabel 1912 1963 1982 [71]
Rolf Einar Rasmussen Ryssdal 1964 1984
Blom, KnutKnut Blom 1916 1968 1986 [72]
Bølviken, LillyLilly Bølviken 1914 1968 1984 [73]
Mellbye, Jens ChristianJens Christian Mellbye 1914 1968 1982 [74]
Ryssdal, RolvRolv Ryssdal 1914 1969 1984 [75]
Tønseth, PerPer Tønseth 1914 1969 1984 [76]
Selmer, Elisabeth SchweigaardElisabeth Schweigaard Selmer 1923 1971 1990 [77]
Lorentzen, SigurdSigurd Lorentzen 1916 1972 1979† [78]
Michelsen, Hans MethlieHans Methlie Michelsen 1920 1972 1990 [79]
Elstad, Harald MagneHarald Magne Elstad 1913 1973 1983 [80]
Christiansen, ArneArne Christiansen 1926 1974 1996 [81]
Røstad, HelgeHelge Røstad 1923 1976 1993 [82]
Endresen, EgilEgil Endresen 1920 1977 1988 [83][84]
Sinding-Larsen, ToreTore Sinding-Larsen 1929 1977 1997 [85]
Løchen, EinarEinar Løchen 1918 1977 1985 [86]
Skåre, JanJan Skåre 1929 1978 1998 [87]
Hellesylt, RolvRolv Hellesylt 1927 1979 1997 [88]
Aasland, GunnarGunnar Aasland 1936 1979 2006 [89]
Bugge, JensJens Bugge 1930 1982 2000 [90]
Halvorsen, Jan FrøysteinJan Frøystein Halvorsen 1928 1983 1995 [91]
Charles Philipson 1928 1984 1990†
Langvand, Nils PederNils Peder Langvand 1929 1984 1996 [92]
Dolva, TrondTrond Dolva 1934 1984 2004 [93]
Backer, FinnFinn Backer 1927 1985 1997 [94]
Schei, ToreTore Schei 1946 1986 2016 [95]
Gjølstad, LivLiv Gjølstad 1945 1988 2015 [96]
Lund, KetilKetil Lund 1939 1990 2009
Gussgard, Karen-AnneKaren-Anne Gussgard 1940 1990 2010 [97]
Tjomsland, SteinarSteinar Tjomsland 1948 1991 2015 [98]
Carsten Smith 1932 1991 2002
Eldring, LeifLeif Eldring 1933 1994 1994† [99]
Coward, KirstiKirsti Coward 1940 1994 2010
Aarbakke, MagnusMagnus Aarbakke 1934 1994 2002 [100]
Lund, Eilert StangEilert Stang Lund 1939 1995 2009
Broch, Lars OftedalLars Oftedal Broch 1939 1996 2009
Flock, HansHans Flock 1940 1996 2010 [101]
Bruzelius, Karin MariaKarin Maria Bruzelius 1941 1997 2011
Rieber-Mohn, Georg FredrikGeorg Fredrik Rieber-Mohn 1945 1997 2007 [102]
Jens Edvin A. Skoghøy 1955 1998 2017
Karl Arne Utgård 1951 1999 2018
Frisak, NinaNina Frisak 1950 2000 2001 [103]
Ingse Stabel 1946 2001 2016
Støle, Ole BjørnOle Bjørn Støle 1950 2002 2010† [104]
Mitsem, SverreSverre Mitsem 1944 2002 2005† [105]
Bård Tønder 1948 2006 2018


Konstituerte høyesterettsdommere [rediger | rediger kilde]Rediger

Navn Fødselsår Antall

konstitusjoner

Perioder Reference
Carl Jacob Arnholm 1899 ? 1935-1939
Johs. Andenæs 1912 3 1946, 1951 og 1953
Fredrik Christian Steffens Sejersted 1901 1 1946-1947
Gulbrand Jensen 1885 2 1947 og 1954
Bjarne Rognlien 1891 1 1948-1949
Thor Breien 1899 1 1957
Kristen Andersen 1907 1 1965
Christian Borchsenius 1927 2 1989-1990 og 1994
Ola Rygg 1935 1 1990-1991
Sverre Dragsten 1931 2 1990-1991 og 1992
Peter Lødrup 1932 4 1991-1992, 1994, 1997 og 1998
Erik A. Foss 1926 1 1994
Agnes Nygaard Haug 1933 1 1994-1995
Odd Jarl Pedersen 1944 1 1998
Kai Krüger 1940 1 1999
Henry John Mæland 1949 1 2001-2002
Frederik Zimmer 1944 3 2002, 2003 og 2007
Knut Kaasen 1951 4 2005-2006, 2008, 2014 og 2017
Tone Sverdrup 1951 4 2006-2007, 2007-2008, 2009 og 2018
Kirsten Sandberg 1954 1 2010-2011
Eirik Akerlie 1958 1 2011
Finn Arnesen 1962 1 2011-2012
Rune Sæbø 1960 4 2014, 2015, 2016 og 2019
Sven-Jørgen Lindsetmo 1960 1 2019

Høyesteretts utredningsenhetRediger

Høyesteretts juridiske utredningsenhet består av 26 personer. I tillegg til utredningsleder og to nestledere består enheten av 20 utredere, to protokollsekretærer og en studentutreder. Utrederne er tilsatt på åremål på syv år.

Høyesteretts juridiske utredningsenhet arbeider først og fremst for ankeutvalget. Ved anke over dom tar utredningen sikte på å avklare om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør behandles av Høyesterett. Dersom ankeutvalget tillater anken fremmet, bistår utreder forberedende dommer under saksforberedelsen. Ved anke over kjennelse og beslutning blir saken utredet med sikte på ankeutvalgets endelig avgjørelse i saken.

Protokollsekretærene er knyttet til Høyesteretts to avdelinger. De bistår dommerne og prosessfullmektigene under avviklingen av ankeforhandlingene. I tillegg gjennomfører de blant annet real- og verbalkorrektur på rettsavgjørelsene.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ lovdata.no Grunnloven
  2. ^ hhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5/KAPITTEL_1#%C2%A76
  3. ^ Anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet seksualforbrytelser (Høyesteretts dom 12.06.2009, HR-2009-01193-P)
  4. ^ Antall ansatte i følge NSD - Norsk senter for forskningsdatas forvaltningsdatabase
  5. ^ stortinget.no Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (vedtatt 30. mars 2017)
  6. ^ «1. Om innstillingsrådet og dommerutnevninger». Norges Domstoler. Besøkt 15. oktober 2018. 
  7. ^ Hege Lyngved Odinsen (21. september 2004). «Historisk i Høyesterett». VG Nett. Besøkt 2. februar 2007. 
  8. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Peter Collett – høyesterettsassessor». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  9. ^ Keilhau, Wollert (1926). «Debes, Jens Peter». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (norsk). 3 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 286–287. 
  10. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Andreas Aagaard Kiønig». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  11. ^ Storsveen, Odd Arvid. «Christopher Frimann Omsen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  12. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Andreas Arntzen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  13. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Lorentz Lange». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  14. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Olaus Michael Schmidt». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  15. ^ Moi, Morten. «Henrik Anker Bjerregaard». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  16. ^ Thyness, Paul. «Ulrik Motzfeldt». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk) (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  17. ^ «Claus Winter Hjelm». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  18. ^ Gjerløw, Olaf (1938). «Løvenskiold, Otto Joachim». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (norsk). 8 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 597–600. 
  19. ^ Helle, Knut (red.). «Nicolai Andresen». Norsk biografisk leksikon (norsk) (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  20. ^ Østlid, Henry (1952). «Platou, Frederik Christian Stoud». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (norsk). 11 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 119–121. 
  21. ^ «Georg Frederik Hallager». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  22. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Christopher Hansteen – norsk jurist og dommer». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  23. ^ a b Domstoladministrasjonen. «Glåmdal tingrett. Historikk» (norsk). Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 18. desember 2009. 
  24. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ole Andreas Bachke». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  25. ^ Thyness, Paul. «Gregers Gram». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk) (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  26. ^ «Herman Johan Foss Reimers». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  27. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ferdinand Roll». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  28. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Edvard Hagerup Bull – jurist og politiker». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  29. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Emil Stang – den eldre». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  30. ^ «Ole Larsen Skattebøl». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  31. ^ Ebbell, Chr. (1940). «Mejdell, Glør Thorvald». I Brøgger, A. W.; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (norsk). 9 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 137–140. 
  32. ^ Lindvik, Adolf (1929). «Hambro, Edvard Isak». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (norsk). 4 (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 307–308. 
  33. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0107.html
  34. ^ Friis, Jakob; Hegna, Trond; Juel, Dagfin, red. (1935). «Lie, Johan Herman». Arbeidernes Leksikon (norsk). 5. Oslo: Arbeidermagasinets Forlag. s. 47. 
  35. ^ Friis, Jakob; Hegna, Trond; Juel, Dagfin, red. (1935). «Paulsen, Paul Ivar». Arbeidernes Leksikon (norsk). 5. Oslo: Arbeidermagasinets Forlag. s. 880. 
  36. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0172.html
  37. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0038.html
  38. ^ http://runeberg.org/merkbio/0098.html
  39. ^ http://runeberg.org/merkbio/0177.html
  40. ^ http://runeberg.org/merkbio/0172.html
  41. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0462.html
  42. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Johan Castberg». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  43. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0081.html
  44. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Edvin Alten». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  45. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ferdinand Schjelderup». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  46. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Helge Klæstad». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  47. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Arne Sunde». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  48. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0147.html
  49. ^ «Erik Solem». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  50. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0250.html
  51. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0506.html
  52. ^ Eckhoff, E.F (9. mai 1985). «Bent Berger (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 15. 
  53. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0517.html
  54. ^ Ryssdal, Rolv (22. september 1997). «E. F. Eckhoff (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 11. 
  55. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0036.html
  56. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0197.html
  57. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0322.html
  58. ^ Torgersen, Rolf Normann. «Andreas Schei». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  59. ^ Leivestad, Trygve (11. mai 1990). «Jørgen B. Thrap (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 15. 
  60. ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Nygaard, Marius». Hvem er hvem? (norsk). Oslo: Aschehoug. s. 422. 
  61. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0230.html
  62. ^ Michelsen, Hans M (11. mai 1992). «Trygve Bendiksby (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 11. 
  63. ^ Blom, Knut (24. mai 1988). «Axel Heiberg (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 17. 
  64. ^ «Oscar Christian Gundersen». Stortinget.no. 
  65. ^ Sandene, Erling (27. januar 1991). «Finn Hiorthøy (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 18. 
  66. ^ «C. F. Rode (nekrolog)». Aftenposten (norsk). 7. august 1984. s. 11. 
  67. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0467.html
  68. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0338.html
  69. ^ Stabel, Carl (18. mars 1985). «Andreas Endresen (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 13. 
  70. ^ http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0023.html
  71. ^ Gundersen, O. C. «Carl Stabel (nekrolog)». Aftenposten (norsk). 7 November 1988. s. 11. 
  72. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Knut Blom». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  73. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Lilly Helena Bølviken». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  74. ^ Michelsen, Hans M. «Jens Christian Mellbye». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  75. ^ «100-års minneseminar Rolv Ryssdal 27. oktober 2014». Norges Høyesterett. 27. oktober 2014. Arkivert fra originalen 8. juni 2016. Besøkt 2. juli 2016. 
  76. ^ Michelsen, Hans M (25. november 1993). «Per Tønseth (nekrolog)». Aftenposten (norsk). s. 11. 
  77. ^ «Elisabeth Schweigaard Selmer». Stortinget.no. 
  78. ^ Lie, Einar (1995). Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945–1965 (norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 455. 
  79. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Hans Methlie Michelsen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  80. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Harald Magne Elstad». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  81. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Arne Christiansen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  82. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Helge Røstad». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  83. ^ «Egil Endresen». Stortinget.no. 
  84. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Vera Louise Holmøy». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  85. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Tore Sinding-Larsen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  86. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Einar Løchen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  87. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Jan Rasmus Skåre». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  88. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Rolv Hellesylt». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  89. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Gunnar Aasland». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  90. ^ «Jens Bugge». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  91. ^ «Jan Frøystein Halvorsen». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 2007. 
  92. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Nils Peder Langvand». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  93. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Trond Dolva». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  94. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Finn Backer». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  95. ^ «Høyesterettsjustitiarius Tore Schei». Domstoladministrasjonen. 21. november 2012. Besøkt 24. mars 2016. 
  96. ^ «Liv Gjølstad, høyesterettsdommer». Domstoladministrasjonen. 13. februar 2015. Besøkt 24. mars 2016. 
  97. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Karenanne Gussgard». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  98. ^ «Steinar Tjomsland, høyesterettsdommer». Domstoladministrasjonen. 12. april 2012. Besøkt 24. mars 2016. 
  99. ^ Faremo, Grete (5. september 1994). «Leif Eldring». Aftenposten (norsk). s. 11. 
  100. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Magnus Aarbakke». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  101. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Hans Flock». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  102. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Georg Fredrik Rieber-Mohn». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  103. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Nina Frisak». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  104. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ole Bjørn Støle». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  105. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Sverre Mitsem – jurist». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 

Eksterne lenkerRediger