Kongen i statsråd

uttrykk som blir brukt om statsrådsmøtene der regjeringen samles under ledelse av Kongen og gjør formelle vedtak

Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsråd.

Dronningen av Canada møter sitt statsråd, Det kongelige råd for Canada, i 1957.

NorgeRediger

For hvilke saker som skal/må avgjøres i statsråd, se kongelig resolusjon

I Norge refererer «Kongen i statsråd» til det formelle møtet hvor regjeringen under ledelse av kongen er samlet på Slottet, normalt hver fredag klokken 11. Dersom kongen er syk eller på reise i utlandet, er det Kronprinsen som leder statsrådsmøtet i henhold til Grunnloven § 41. I lovgivningen, herunder i Grunnloven, brukes betegnelsen «Kongen i statsråd» (ofte forkortet til Kongen) også om Kongen som det statsrettslige organ som leder den utøvende makt.[1]

En beslutning som er fattet i Statsrådet under kongens ledelse er en kongelig resolusjon.

Tidligere ble beslutninger som ble fattet når kronprinsen ledet statsråd, jf. Grunnloven § 41, kalt kronprinsregentens resolusjon. Når verken kongen eller kronprinsen leder statsrådet, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).[trenger referanse]

Under koronavirusutbruddet i 2019–2020 ble det besluttet å holde statsråd via telefon/videooverføring.[2]

StorbritanniaRediger

Dronningen i statsråd (Queen-in-Council) (Kongen i statsråd når riket regjeres av en mannlig monark) er den konstitusjonelle betegnelsen på utøvelsen av den utøvende makt på øverste nivå i Storbritannia og de øvrige samvelderikene.[trenger referanse] Beskrivelsen betegner at monarken handler etter råd og med samtykke fra sitt kongelige råd (privy council) i Storbritannia og Canada eller statsrådet (executive council) i andre samvelderiker og i de canadiske provinsene.[trenger referanse] I andre samvelderiker enn Storbritannia og noen av de britiske besittelsene er monarkens myndighet delegert til en generalguvernør, viseguvernør eller guvernør, slik at den statsrettslige betegnelsen blir Generalguvernøren i statsråd, Viseguvernøren i statsråd eller Guvernøren i statsråd.[trenger referanse]

Etter britisk praksis gir Dronningen i statsråd den endelige, formelle avslutningen av avgjørelser som Kabinettet allerede har tatt, ved kongelig resolusjon. Etter britisk rettsorden kan domstolene etterprøve avgjørelser som tas.[3]

SverigeRediger

Utdypende artikkel: Kunglig Majestät

I Sverige fra 1975 har kongen ikke politisk makt, leder ikke regjeringsmøter, og har ingen myndighet i forbindelse med statsministerskifter. Den svenske regenten leder imidlertid møter i Utrikesnämnden.

ReferanserRediger

  1. ^ Grunnloven § 3
  2. ^ «Kongen leder statsråd fredag via telefon eller videooverføring». www.vg.no. 12. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  3. ^ Lord Justice Hooper; Mr Justice Cresswell (11. mai 2006). «Bancoult, R (on the application of) v Secretary of State for Foreign & Commonwealth Affairs Rev 1 [2006] EWHC 1038 (Admin)». Besøkt 12. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger