Åpne hovedmenyen
Nils Rune Langeland
Født9. april 1964 (55 år)
Voss
Utdannet ved Universitetet i Bergen
Beskjeftigelse Historiker, skribent
Nasjonalitet Norge

Nils Rune Langeland (født 9. april 1964Voss) er en norsk historiker. Han var professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Innhold

BakgrunnRediger

Langeland er utdannet historiker og har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.[1] Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

 Men EU er en slags gammelmannshumanisme. Det har ikke vært mye kommunisert i norsk debatt hvor bevisst antisymbolsk EU er. Så mye av Europas historie har jo vært strålende mytisk, med uniformer og flagg og praktbygninger, mens EU er kjedelig og byråkratisk. Jeg tror de som skapte EU var helt bevisst på at det skulle være akkurat sånn. 
– Nils Rune Langeland[2]

Sammen med Erling Sandmo skrev han, på oppdrag fra staten, Høyesteretts historie fra 1814, der Langeland hadde ansvar for tiden frem til 1905.[3] Langeland konkluderte blant annet med at norsk lovverk i tiden etter 1814 var mangelfullt og at Høyesterett skapte rett der lovene ikke strakk til. Dette var den første historiske gjennomgangen av Høyesteretts rolle i det norske samfunnet.[4] Tredje bind for tiden fra 1965 ble skrevet av Jørn Øyrehagen Sunde.[5]

Langeland er også kjent for kontroversielle utsagn om innvandring[6][7] og hva som er betegnet som «grovt seksuelle meldinger» til kvinnelige studenter[8] samt personlige angrep på andre akademikere.[9] Langeland selv har tatt til motmæle mot påstander om at han har vært ute i rasistisk ærend og beklaget sin fremferd overfor de kvinnelige studentene.[10][11] NRK, VG og Khrono identifiserte Langeland i oppslag i 2017 og identifiseringen ble innklaget til PFU for brudd på god presseskikk.[1][12] Disse klagene førte ikke frem.[13] 24. november 2017 ble Langeland avskjediget fra stillingen som professor ved Universitetet i Stavanger.[14][15] I mai 2018 stevnet Langeland Kunnskapsdepartementet for Oslo tingrett, idet han mente oppsigelsen var ulovlig.[16][17]

Langeland tapte saken i tingretten i januar 2019 og domstolen konkluderte med at «det er avskjedsgrunnlag etter statsansatteloven § 26 c)» og at staten dermed hadde rett til å gi Langeland sparken.[18]

BibliografiRediger

  • Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814–1965. Bind I, 1814–1905, Cappelen, Oslo 2005
  • Kveldseta. Historiske essay, Damm, Oslo 2003
  • Noreg., Aschehoug, Oslo 2008. ISBN 9788203193224
  • Politisk kompetanse: Grunnlovas borgar 1814-2014, Oslo, Pax, 2014. ISBN 9788253036359

ArtiklerRediger

  • Holocaust og multikulturalismen - Holocaust-senteret på Bygdøy og menneskerettsrevolusjonen. Nytt Norsk Tidsskrift 2012 (3) s. 305-319

ReferanserRediger

  1. ^ a b Eva Tønnessen (24. juli 2017). «Khrono klages inn for brudd på god presseskikk». Khrono. Besøkt 18. september 2017. 
  2. ^ Vestlandsfanden Nils. Morgenbladet, 14. september 2012.
  3. ^ «Et bestillingsverk fra Justisdepartementet?». morgenbladet.no. 16. desember 2005. Besøkt 3. juli 2017. 
  4. ^ «Lov og rett i 150 år». Aftenposten. 19. oktober 2011. Besøkt 3. juli 2017. 
  5. ^ «Høytidelige Høyesterett». Dagbladet.no (norsk). 1. juni 2015. Besøkt 3. juli 2017. 
  6. ^ ««Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre som slåst for Noreg»». Dagbladet.no (norsk). 8. august 2014. Besøkt 3. juli 2017. 
  7. ^ Stompa fra helvete. Morgenbladet, 14. juni 2012.
  8. ^ NRK. «Professor sendte grovt seksuelle meldinger til studenter». NRK (norsk). Besøkt 7. juli 2017. 
  9. ^ «Sluttet etter Facebook-angrep fra kollega». Aftenposten. Besøkt 8. januar 2017. 
  10. ^ David Bach (8. august 2014). «Historieprofessor: - Jeg var ikke ute i rasistisk ærend». Aftenposten. Besøkt 8. juli 2017. 
  11. ^ Stella Bugge, Jørn Pettersen og Oda Marie Midbøe (8. juli 2014). «Professor beklager seksuelle meldinger til unge kvinner». VG. Besøkt 8. juli 2017. 
  12. ^ Gerhardsen, Anki (17. juli 2017). «NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk. Et knefall for gapestokkmentaliteten». Aftenposten. Besøkt 2. august 2017. 
  13. ^ «Khrono, NRK og VG brøt ikke god presseskikk» (norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  14. ^ Rolv Christian Topdahl, Torkel Schibevaag (24. november 2017). «Omstridt professor har fått sparken». NRK. Besøkt 24. november 2017. 
  15. ^ «Avskjed av professor». Universitetet i Stavanger. 24. november 2017. Besøkt 24. november 2017. 
  16. ^ Rolv Christian Topdahl (14. mai 2018). «Avskjediget professor saksøker staten». NRK. Besøkt 14. mai 2018. 
  17. ^ Jørgen Svarstad (17. september 2018). «Derfor fikk Nils Rune Langeland sparken». Forskerforum. Besøkt 8. november 2018. 
  18. ^ Pettrém, Maria T. «Tidligere UiS-professor Nils Rune Langeland tapte i retten». Aftenposten. Besøkt 15. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)