Wikipedia

Universitetet i Bergen

universitet i Norge

Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet. Det er Norges nest eldste universitet og ble etablert i dagens form i 1946 på grunnlag av eldre vitenskapelige institusjoner på universitetsnivå som kan føres tilbake til 1825.[1] Universitetet i Bergen regnes til gruppen av «gamle universiteter» i Norge og er et av de høyest rangerte universitetene i Norge og Norden.[2]

Universitetet i Bergen
Universitetsledelsen ved UiB, Muséplass 1
Latinsk navnUniversitas Bergensis
Grunnlagt1946
TypeStatlig universitet
RektorMargareth Hagen
ProrektorPinar Heggernes (utdanning og digitalisering)
Viserektor(er)Benedicte Carlsen (forskning og internasjonale relasjoner) og Gottfried Greve (innovasjon, tverrfaglig virksomhet, store satsinger og forskerutdanningen)
DirektørFungerende universitetsdirektør, Tore Tungodden
BeliggenhetBergen kommune
Studenter20 451 (2024) (DBH)
Ansatte4 147 (2024) (DBH)
MedlemskapSANORD, Coimbra-gruppen, Charm-EU, EUA, University of the Arctic, The Utrecht Network, The European Energy Research Alliance, European Alliance for Social Sciences and Humanities
Org.nummer874789542
Nettstedhttps://uib.no (nynorsk)
ErstatterKunst- og designhøgskolen i Bergen
Kart
9 nummererte markører
1 = Universitetsmuseet i Bergen
2 = Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
3 = Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
4 = Det psykologiske fakultet
5 = Geofysisk Institutt (UiB)
6 = Department of Biological Sciences
7 = Department of Biological Sciences
8 = Geofysisk Institutt (UiB)
9 = Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Universitetet i Bergen
60°23′17″N 5°19′22″Ø
Universitetet i Bergen på Commons

Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon, og omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, herunder fag som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning, og Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet. I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i syv fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre.[3] Universitetet har over 4 000 ansatte og 20 000 studenter. [4][5]UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning, og har et nært faglig samarbeid med dette instituttet. UiB er også majoritetseier i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Universitetet i Bergen er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nær de sentrale delene av Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. Fakultet for kunst, musikk og design ligger på Møllendal.

UiB er en del av Coimbragruppen av ledende europeiske forskningsuniversiteter og av U5-gruppen av Norges eldste og høyest rangerte universiteter. Universitetet rangeres gjennomgående i den beste prosenten blant verdens universiteter, ofte blant verdens 200 beste universiteter som helhet[6] og blant verdens 50 beste universiteter innen geofag og oseanografi.[7] Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135.-plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter.[8] UiB er vurdert som nummer 43 i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass.[9] UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.[10]

Bergen Open Research Archive er et fritt tilgjengelig, digitalt arkiv over forskningsmateriell drevet av Universitetet i Bergen.[11]

Historie og kultur

rediger
 
Bergens Museums våpen

Universitetet i Bergen ble etablert ved stortingsvedtak av 9. april 1946. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946.[1] Etableringen ble delvis finansiert av filantropen Lauritz Meltzer som ga navn til Meltzerprisen.

Universitetet har røtter i eldre vitenskapelige institusjoner i Bergen som kan føres tilbake til 1825. Bergens Museum drev fra 1800-tallet forskning og fra 1907 også undervisning. Geofysisk institutt, innlemmet i UiB i 1946, ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av forskningsaktiviteter ved Bergens Museum og Biologisk Stasjon (etablert 1892), og var fra starten en av Norges ledende geovitenskapelige og oceanografiske forskningsinstitusjoner, og anerkjent som en institusjon på universitetsnivå og med rett til å bruke professortittelen. I miljøet knyttet til de vitenskapelige institusjonene i Bergen ble også Studentersamfunnet i Bergen stiftet i 1934, 12 år før universitetet. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet slås det for eksempel fast at «nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet (...) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».

 
Mannskoret Arme Riddere opptrer i Storelogen på Det Akademiske Kvarter.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen ble fusjonert inn i UiB i 2017,[12] og slått sammen med Griegakademiet til Fakultet for kunst, musikk og design.[13]

Det finnes et stort antall studentorganisasjoner ved UiB. I tillegg til linjeforeninger tilknyttet de ulike fakultetene, holder flere studentorganisasjoner til i studenthusene Hulen og Det Akademiske Kvarter («Kvarteret»). Studentersamfunnet og universitetets offisielle mannskor, Mannskoret Arme Riddere, er blant foreningene med tilhold i Kvarteret.

Rektorer ved UiB

rediger

Fakulteter

rediger
 
Det juridiske fakultet sett fra Magnus lagabøtes plass.
 
Studentsenteret.

Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert og ti år senere, i 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet. Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet. I 2017 ble det lagt til et nytt fakultet for kunst, musikk og design, som var en sammenslåing av den tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.[16]

Ved Universitetet i Bergen finnes disse sju fakulteter:

Ved fakultetene drives forskning og utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

Rangeringer

rediger

I en gjennomgang av kvaliteten ved norske universiteter foretatt av Kunnskapsdepartementet og publisert i rapporten Forskningsbarometeret 2011, ble UiB vurdert som det beste universitetet i Norge, når indikatorer på både forskning og utdanning tas i betraktning og ses i sammenheng.[10]

Universitetet i Bergen er rangert slik på forskjellige internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2016 2015 2014 2013 2012
THE World University Rankings[18] 201–250 182 201–225 201–225 226–250
QS World University Rankings[19] 177 181 155 151 145

Universitetsbiblioteket

rediger
 
Bibliotek for humaniora, reist 1961 som hovedbygning for Universitetsbiblioteket i Bergen.

Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) ble offisielt opprettet i 1948, to år etter universitetets offisielle grunnleggelse. Som universitetet er imidlertid biblioteket en videreføring av virksomheten ved Bergens Museums, der det fra 1825 også fantes et bibliotek. Først i 1961 fikk biblioteket sitt eget bygg, reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi.

UBB har ansvaret for informasjons- og dokumentasjonstjenester, forskning og undervisning som drives ved UiB. Biblioteket har en desentralisert struktur, med fakultetssamlinger og egne bibliotek for humaniora, realfag, medisinske fag, odontologiske fag, samfunnsvitenskap, juridiske fag og psykologi. UBBs samlinger består av omkring 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer spesialsamlinger for manuskripter, diplomer og kart og billedsamlingen. Her finnes vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, samt 240 000 bilder. Universitetsbibliotekets samling tilføres i stadig større grad elektroniske objekter, og av UBBs 16 620 tidsskriftabonnementer, er 13 070 i elektronisk form.

Universitetsmuseet i Bergen

rediger
 
De naturhistoriske samlinger holder til i Bergen Museums gamle bygning.

Universitetsmuseet i Bergen eksisterer som en egen enhet ved Universitetet i Bergen. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling og er organisert i to avdelinger. Ved De kulturhistoriske samlinger dekkes antropologi, arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Her finnes også en egen og konserveringsseksjon. De naturhistoriske samlinger dekker botanikk, geologi og zoologi. Begge samlinger har museumsbygg på Nygårshøyden i Bergen sentrum, der det også er en botanisk hage i tilknytning til Naturhistorisk museum. De naturhistoriske samlinger omfatter også Arboretet og Botanisk hage på Milde.

Sentre

rediger

I tillegg til fakultetene med ordinære institutter har Universitetet i Bergen en rekke frittstående sentre.

UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsinstitusjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning. UiB har et et nært samarbeid med NORCE, og flere av forskerne i NORCE har også bistillinger ved UiB.[20]

I tillegg har UiB flere pågående Senter for fremragende forskning:

  1. Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (CISMAC) 2013–2024[21]
  2. Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE)[22] – 2017-2026
  3. Senter for digitale fortellinger (CDN) – 2023-2033
  4. Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS) – 2023-2033

UiB er også partner i SFF-senteret Norsk senter for forsking på mentale lidelser (NORMENT), der UiO er vertsinstitusjon.[23]

Birkelandsenteret for romforsking (2013–2023)[24], Senter for geobiologi (2008–2017)[25], og Senter for kreftmarkører (CCBIO) (2013–2022)[26] har også vært tidligere SFF-er ved UiB. Andre sentre som har hatt SFF-status tidligere er Bjerknessenteret for klimaforskning, Senter for middelalderstudier (CMS) og Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR).[27]

Kjente alumner

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Universitetet i Bergens historie». uib.no. 2. februar 2009. Besøkt 7. april 2018. 
  2. ^ «Rektoratet | Universitetet i Bergen». web.archive.org. 15. august 2019. Arkivert fra originalen 15. august 2019. Besøkt 15. august 2019. 
  3. ^ «Fakulteter og institutter». UiB.no. Besøkt 7. april 2017. 
  4. ^ «Studenter». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. februar 2024. 
  5. ^ «Om UiB». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. februar 2024. 
  6. ^ Svendsen, Njord V. (1. september 2019). «Ride, ride ranking på Harvards fang». Khrono. 
  7. ^ «QS world university rankings 2018: earth and marine sciences». The Guardian. 
  8. ^ THE World University Rankings 2010, publisert 16.9.2010, besøkt 16.9.2010.
  9. ^ QS World University Rankings Results 2010 Arkivert 16. september 2010 hos Wayback Machine., besøkt 16.9.2010.
  10. ^ a b "Når vi ser bort fra den engelskspråklige verden, hevder norske og særlig nordiske universiteter seg bra på de internasjonale rangeringene til Times Higher Education Supplement (THE) og Shanghai Jiao Tong University. Blant norske universiteter kan det se ut som om Universitetet i Bergen kommer best ut når utdanning og forskning ses i sammenheng." Er norske universiteter gode nok? Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine., Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 79. Besøkt 28.3.2011.
  11. ^ «Bergen Open Research Archive». bora.uib.no. Besøkt 14. mars 2024. 
  12. ^ KHiB og UiB ønsker sammenslåing
  13. ^ Kunnskapsdepartementet (17. juni 2016). «5 millionar kroner til samanslåinga av Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 7. mars 2021. 
  14. ^ «Olsen blir rektor». Universitetet i Bergen. 24. april 2013. Besøkt 7. mars 2021. 
  15. ^ «Team Hagen er vinnarar av rektorvalet ved UiB». Universitetet i Bergen. 7. januar 2021. Besøkt 8. januar 2021. «Hagen har siden mandag 4. januar vært fungerende rektor ved Universitetet i Bergen, og universitetsstyret har nå formelt fastsatt at prorektor overtar som rektor frem til 1. august 2021. (---) I perioden 22. – 25. mars skal det velges ny rektor ved Universitetet i Bergen.» 
  16. ^ «I dag åpner Fakultet for kunst, musikk og design». UiB.no. 4. januar 2017. Besøkt 7. april 2017. 
  17. ^ «Kunst, Musikk, Design - forside». kmd.uib.no (på norsk). Universitetet i Bergen (UiB). Besøkt 7. mars 2021. 
  18. ^ THE World University Rankings
  19. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  20. ^ Skal styrke samarbeidet med NORCE, UiB
  21. ^ «CISMAC». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  22. ^ «SapienCE». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 7. mars 2021. «Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) aims to increase our understanding of how and when Homo sapiens evolved into who we are today.» 
  23. ^ «Forside - NORMENT: Norsk senter for forskning på mentale lidelser». www.med.uio.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2021. «NORMENT er et Senter for fremragende forskning (SFF) som ønsker å finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler alvorlige psykiske lidelser. (---) NORMENT er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus» 
  24. ^ «Sentre for fremragende forskning». www.forskningsradet.no (på norsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  25. ^ «Centre for Geobiology». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  26. ^ «Centre for Cancer Biomarkers CCBIO». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  27. ^ «Fakulteter, institutter og sentre». Universitetet i Bergen. Besøkt 7. mars 2021. 
  28. ^ «The Nobel Prize in Literature 2023». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Universitetet_i_Bergen&oldid=24938437»