Studentersamfunnet i Bergen

Studentersamfunnet i Bergen (1934) er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er en av Bergens eldste allmenne studentorganisasjoner, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.

Studentersamfunnet i Bergen
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		976807391
Stiftet		9. mars 1934
Land		Norge
Hovedkontor		Bergen
Utmerkelser		Christieprisen (2012)
Nettsted		samfunnetibergen.no (no)
Studentersamfunnet i Bergen 60°23′22″N 5°19′22″Ø

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter.

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen og har kontorer i Christies gate 18, også kjent som Den Akademiske Villa (Villaen). Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.

Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 16 000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de seks arrangementskomiteene Aktuelt, Upop, Musikk, Kultur, Debatt og Fest.

Foreningens formålsparagraf lyder:

Studentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.

(§1)

Studentersamfunnets historie

Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.

1940-tallet: Oppstartsfasen

Studentersamfunnet ble tvunget til å legge ned sitt arbeid i krigsårene. Etter krigen ble aktiviteten gjenopptatt. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet ble det slått fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet (…) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».

1950- og 1960-tallet: Den gyldne æraen

På 1950- og 1960-tallet var det høy aktivitet i foreningen, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen for det som foregikk i Studentersamfundet var stor, både blant studenter og allmennheten for øvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kom på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere stod på Studentersamfunnets talerstol.

1970-tallet: Det røde tiåret

Et foreløpig toppunkt for foreningen ble nådd da 600 studenter møtte på generalforsamlingen i 1970. Etterhvert ble Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trakk seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet sank, og organisasjonen gikk fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet slet også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som endte med dom i lagmannsretten.

1980- og 1990-tallet: Krisetider og gjenoppbygging

Studentersamfunnet lå nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det var lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn startet mot slutten av 1980-tallet. Utover 1990-tallet økte Studentersamfunnet aktiviteten, og ble en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter, som åpnet i 1995.

2000- og 2010-tallet: Renessanse

Studentersamfunnet ble våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen». Våren 2016 startet Studentersamfunnet prosjektet «HELLO!» med et formål om å være en samlende og sosial arena for unge innvandrere og lokale studenter. Statsminister Erna Solberg omtalte prosjektet i 2015 ved å si at «Det er hverdagsintegrering i praksis. Det er jo krevende å bli bergenser. Noen av asylsøkerne har til og med allerede lært seg å legge hånden på hjertet når høytaleranlegget spiller Nystemten». Studentersamfunnet ble høsten 2019 tildelt Integreringsprisen for prosjektet «HELLO!».

2020-tallet: Endringenes tiår

På grunn av koronapandemien var det ikke aktivitet i Studentersamfundet utover våren 2020. Høsten 2020 ble det vedtatt et fusjonsforslag sentralt på Det Akademiske Kvarter, med bakgrunn i en driftsrapport fra 2019 som skildret blant annet en nedadgående økonomi for alle driftsorganisasjonene ("DORG-ene"; deriblant Studentersamfunnet) på Kvarteret. Rivalisering mellom DORG-ene og fravær av felles visjon og ansvar var også faktorer som spilte inn i diskusjonen om fusjonen. Lederen Hagesæter uttalte at Studentersamfunnet i utgangspunktet var positiv til sammenslåingen, forutsatt at det ikke ville medføre store endringer av organisasjonskulturer og -tradisjoner. Det ble bestemt at saken om en eventuell sammenslåing skulle behandles på Det Akademiske Kvarters ekstraordinære generalforsamling i slutten av november 2021.

Organisasjon

Professor Frank Aarebrot var en velkjent skikkelse på Studentersamfunnets frokostmøter. Han er også kommandør av Pinnsvinordenen.

Studentersamfunnet drives av om lag 150 aktive medlemmer, fordelt på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de seks arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.

Styret er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de seks arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, intern nestleder, ekstern nestleder og leder. Leder fungerer som en «primus inter pares» – første blant likemenn, og leder styremøtene. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.

Rådet består av 6 til 8 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.

Komiteer

Organisasjonen har en rekke komiteer eller prosjektgrupper som jobber med alt fra integrering av flyktninger til ulike arrangementssamarbeid i Bergen.

• Upop-komiteen arrangerer samtalemøter og foredrag om vitenskap og forskning. Temaene spenner fra alt fra filosofi til naturvitenskap og psykologi, som presenteres på en informativ og underholdende måte.
• Kultur-komiteen arrangerer foredrag, intervju, samtaler og paneldebatter samt forfattersamtaler, i tillegg til møter om musikk, litteratur og kunst.
• Debatt-komiteen arrangerer paneldebatter om politikk og samfunn, fra realpolitikk til verdispørsmål. Lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål diskuteres i det som er den største debattarenaen på Vestlandet.^{[trenger referanse]}
• Aktuelt-komiteen arrangerer både frokostmøter, foredrag og debatter om aktuelle temaer. Innholdet i møtene følger det som er aktuelt i mediebildet, og møtene bookes på kort varsel. Denne komiteen er per i dag den eneste som holder møtene sine på en annen institusjon enn Det Akademiske Kvarter; disse mætene finner sted på Bergen Offentlige Bibliotek.
• Studentersamfunnets festkomité arrangerer ulike fester i løpet av semesteret. Helhus er en del av Det Akademiske Kvarters lørdagskonsept, hvor alle rom fylles med ulike aktiviteter. Festkomiteen arrangerer alt fra rave og silent-disco til valgvake og live-podcast.
• Samklang-komiteen er Studentersamfunnets musikalske scene for klassisk, jazz og eksperimentell musikk. Komiteen er sterkt tilknyttet Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet, og de samarbeider derfor ofte med utøvere fra disse organisasjonene. På vårsemesteret 2021 ble konsertserien Skrall introdusert, som en arena der ulik norsk musikk fremføres og kan sees for en rimelig pris.

Hans Majestet Pinnsvinet

Hans Majestet Pinnsvinet på åpningsmøtet 25. januar, 2012

Foto: Ole-Christian Bjarkøy

Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.

Pinnsvinordenen

I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet». Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, ridder, kommandør og storkors. Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De tre andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris, Hans Hovenhet Hestehoven og Det Sorte Faar.

Studentersamfunnet i media

Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sendte tidligere hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Møtene legges også ut som podcast. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen. I perioden 2014 - 2016 samarbeidet Studentersamfunnet og NRK om å produsere forelesninger med Frank Aarebrot for direktesendt TV. Det ble i alt tre sendinger der Aarebrot foreleste over temaene 200 år med norsk historie på 200 minutter, Andre verdenskrig på 200 minutter og 227 år med amerikansk valgkamp på 227 minutter.

Ledere i Studentersamfunnet

-	Navn	Eventuell politisk tilhørighet
9. mar 1934 - 29. mai 1936	Elias Steen-Olsen
29. mai 1936 - 16. jun 1936	Harald Wigum
16. jun - 11. sep 1936	Leif Albretsen (fung.)
11. sep 1936 - 31. des 1936	Knut Fægri
V. 1937 / H. 1937 / V. 1938	Klaus Sunnanå
H. 1938 / V. 1939	Edvard Hambro
H. 1939 / V. 1940	Egil Tresselt
H. 1941 / V. 1941	Johs. A. Dale
H. 1941	Odd Orheim
Nedlagt fra våren 1942
H. 1945 / V. 1946	Hans Tambs-Lyche
H. 1946 / V. 1947	Edvard Beyer
H. 1947 / V. 1948	Arvid Meyer
H. 1948 / V. 1949	Jakob Skarstein
H. 1949 / V. 1950	Preben Munthe
H. 1950 / V. 1951	Kaare Mortvedt
H. 1951 / V. 1952	Wilhelm Haaland
H. 1952 / V. 1953	Per Aarstad
H. 1953 / V. 1954	Randi Haaland
H. 1954	Inge Bryhni
V. 1955	Arve Johnsen
H. 1955	Rolf Schoeder
V. 1956	Gunnar Helge Carlsen
H. 1956 / V. 1957	Rolf Valeur
H. 1957	Sveinung Melkild
V. 1958 / H. 1958	Ragnar Møllerud
V. 1959	Per Hasselgreen
H. 1959	Helge Leivestad
V. 1960	Carl Julius Norstrøm
H. 1960	Oddmund Graham
V. 1961	Jarl Munch
H. 1961	Erik Biørn Eriksen
V. 1962	Egil Frøyland
H. 1962	Ole Danbolt Mjøs
V. 1963	Dagfinn Albrechtsen
H. 1963	Kjell-Martin Frederiksen
V. 1964	Kristin Carlson
H. 1964	Asbjørn Bjørnset	Radikal
V. 1965	Svein Johansen	Radikal
H. 1965	Arne Sivertsen	Konservativ
V. 1966	Eirik Paul Fjørtoft	Upolitisk
H. 1966	Anders M. Andersen	Radikal
V. 1967	Olav Gran-Olsson	Konservativ
H. 1967	Wencke Hjellum	Radikal
V. 1968	Leif Lea Nergaard	Konservativ
H. 1968	Olav Garvik	Radikal
V. 1969	Jarle Varpe	Radikal
H. 1969	Otto Bjelland	Radikal
V. 1970	Einar Vetvik	Liberal-konservativ
H. 1970	Audgunn Oltedal	Radikal
V. 1971	Kjell R. Soleim	Rød Front
H. 1971	Øystein Tellef Hansen	Rød Front
V. 1972	Tom Nilsen	Rød Front
H. 1972	Kari Troland Syvertsen	Rød Front
V. 1973	Jan Onarheim	Rød Front
H. 1973 / V. 1974	Ketil Ege	Rød Front
H. 1974	Gudmund Valderhaug	Rød Front
V. 1975	Steinar Ånnerud	Rød Front
H. 1975	Jon Ovrum	Rød Front
V. 1976	Jostein Røstbø	Rød Front
H. 1976	Sølvi Lyngnes	Rød Front
V. 1977	Eystein Jansen	Rød Front
H. 1977	Leif Sandal	Rød Front
V. 1978	Bjarte Kyte	Rød Front
H. 1978	Pål Nordberg	Rød Front
V. 1979	Ole Johnny Olsen	Rød Front
H. 1979	Jan Morten Dyrstad	Rød Front
V. 1980	Jan Erik Hatling	Rød Front
H. 1980	Marit Monsen	Radikalt uavhengig
V. 1981	Svein Idar Førsund	Raudt Alternativ
H. 1981	Gustav Erik Blålid	Raudt Alternativ
V. 1982	Reidar Knapstad	Raudt Alternativ
H. 1982	Arvid Veland	AUF-stud.
V. 1983	Anne S. Bjelland	AUF-stud.
H. 1983	Geir Nyvoll
V. 1984	Lars Skålnes
H. 1984	Ane Landøy
V. 1985	Morten Thorsen
H. 1985 - H. 1987 Flat struktur
V. 1988 / H. 1988	William Robert Hazell
V. 1989 / H. 1989	Svein Gjerdåker
V. 1990	Jannik Lindbæk
H. 1990	Trude Måseide
V. 1991	Arild Nodland
H. 1991 / V. 1992	Johan Ratvik
H. 1992	Kamilla Halvorsdatter Kolshus
V. 1993 / H. 1993	Janne Kristiansen
V. 1994	Tron Munthe Landsnes
H. 1994 / V. 1995	Ole Morten Damlien
H. 1995	Gjert Vestrheim
V. 1996	Kjell Sagen Berg
H. 1996	Carl Christian Christensen
V. 1997	Tage Båtsvik
H. 1997	Jill Engen
V. 1998 / H. 1998	Arne Schjøren Beek
V. 1999	Bjarte Skeiseid
H. 1999	Andreas Lussand Mordt
V. 2000	Ingeborg Anna Ulstein
H. 2000 / V. 2001	Ingrid Stranger-Thorsen
H. 2001	Hans Christian Tvedt
V. 2002	Astrid Foldal
H. 2002 / V. 2003	Gunnhild Eriksen
H. 2003	Roger Sporsheim
V. 2004 / H. 2004	Lars Kolbeinstveit
V. 2005 / H. 2005	Eirik Løkke
V. 2006 / H. 2006	Gunhild Gram Giskemo
V. 2007	Stig Arild Pettersen
H. 2007 / V. 2008	Camilla Søby
H. 2008 / V. 2009	Rebekka Kvelland
H. 2009 / V. 2010	Kaia Tetlie
H. 2010 / V. 2011	Pål Andreas Sætre
H. 2011 / V. 2012	Maria Dyrhol Sandvik
H. 2012 / V. 2013	David Yttervik Seetiangtham
H. 2013 / V. 2014	Ida Torkjellsdatter Storehaug
H. 2014 / V. 2015	Thea Marie Valler
H. 2015 / V. 2016	Håkon Randgaard Mikalsen
H. 2016 / V. 2017	Sindre Nordås Viulsrød
H. 2017 / V. 2018	Oda Bjerkan
H. 2018 / V. 2019	Jógvan Helge Gardar
H. 2019 / V. 2020	Trym Stranda Eilertsen
H. 2020 / V. 2021	Ingvild Heggertveit Hagesæter
H. 2021 /V. 2022	Sjur Selsvik
H.2022 /V. 2023	Maria Melve Kvåle
H.2023-	Sondre Elde Vefring

Litteratur

Bøker

• Paal Nupen og Gaute Losnegård (1999) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 1934–1999. Eget Forlag, Bergen
• Paal Nupen og Gaute Losnegård (2014) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 80 år
• Rådet i Studentersamfunnet (2011) «Hvitebok for Studentersamfunnet i Bergen»
• Eirik Løkke og Stig Arild Pettersen (red.) (2009) «Studentersamfunnet 75 år»
• Styret i Studentersamfunnet (2009) «Jubileumsprogram: Studentersamfunnet 1934–2009»

Artikler

• Studentersamfunnet og BA Innlegg i Bergens Tidende, 28. september 2004
• Med pinnsvinet mot tigerstaden Reportasje i Studvest, 20. oktober 2004
• Studenter, foren eder! Reportasje i Studvest, 23. januar 2008.
• Christieprisen til Studentersamfunnet Artikkel i Bergensavisen, 25. april 2012
• På fest med: Samfunnet Reportasje i Studvest, 16. mai 2012

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (no) Offisiell blogg
• (no) Studentersamfunnet i Bergen på Twitter
• (no) Studentersamfunnet i Bergen på Facebook
• (no) Studentersamfunnet i Bergen på Instagram
• (no) Studentersamfunnet i Bergen på YouTube