Studentersamfunnet i Bergen

Studentersamfunnet i Bergen (1934) er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er en av Bergens eldste allmenne studentorganisasjoner, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.

Studentersamfunnet i Bergen
Studentersamfunnet i bergen logo.png
HovedkontorFosswinckelsgate 7, Bergen
Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter.

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen og har kontorer i Fosswinckels gate 7, også kjent som Den Akademiske Villa. Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.

Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 16 000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de seks arrangementskomiteene Aktuelt, Upop, Musikk, Kultur, Debatt og Fest.

Foreningens formålsparagraf lyder:

SitatStudentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.Sitat
– (§1)

Studentersamfunnets historieRediger

Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.

1940-tallet: OppstartsfasenRediger

Studentersamfunnet blir tvunget til å legge ned sitt arbeid i krigsårene. Etter krigen gjenopptas aktiviteten, og i 1946 blir Universitetet i Bergen, med Studentersamfunnet som bærebjelke. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet slås det fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet(…) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».

1950- og 1960-tallet: Den gyldne æraenRediger

Høy aktivitet, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen er stor både blant studenter og allmennheten forøvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kommer på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere står på Studentersamfunnets talerstol.

1970-tallet: Det røde tiåretRediger

Foreløpig toppunkt for Generalforsamlingen, da 600 studenter møter i 1970. Etterhvert blir Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trekker seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet synker, og organisasjonen går fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet sliter også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som ender med dom i Lagmannsretten.

1980- og 1990-tallet: Krisetider og gjenoppbyggingRediger

Studentersamfunnet ligger nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det er lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn starter mot slutten av tiåret. Utover 1990-tallet øker Studentersamfunnet aktiviteten, og er en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter som åpner i 1995.

2000- og 2010-tallet: RenessanseRediger

Studentersamfunnet reiser seg og gjenvinner posisjonen som Bergens viktigste kunnskaps- og debattforum. Studentersamfunnet blir våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen». Våren 2016 startet Studentersamfunnet prosjektet «HELLO!» med et formål om å være en samlende og sosial arena for unge innvandrere og lokale studenter. Statsminister Erna Solberg omtalte prosjektet i 2015 ved å si at «Det er hverdagsintegrering i praksis. Det er jo krevende å bli bergenser. Noen av asylsøkerne har til og med allerede lært seg å legge hånden på hjertet når høytaleranlegget spiller Nystemten».[1] Studentersamfunnet blir høsten 2019 tildelt Integreringsprisen[2] for prosjektet «HELLO!».

2020-tallet: Endringens tiårRediger

I asken av et stille semester våren 2020 grunnet Koronapandemien, ble det høsten vedtatt et fusjonsforslag sentralt på Det Akademiske Kvarter. Dette med bakgrunn i en driftsrapport fra 2019 som skildret blant annet en nedadgående økonomi for alle driftsorganisasjonene ("DORG-ene"; deriblant Studentersamfunnet) på Kvarteret. Rivalisering mellom DORG-ene og fravær av felles visjon og ansvar er også faktorer som har spilt inn i diskusjonen om fusjonen. Leder Hagesæter uttrykker at Studentersamfunnet er er i utgangspunktet positiv til sammenslåingen, men med visse forbehold om at det ikke bunner ut i store endringer av organisasjonskulturer og -tradisjoner. Dersom dette går føre, vil Det Akademiske Kvarter få en potensiell struktur lik den som er å finne på Studentersamfundet i Trondhjem.[3] En eventuell sammenslåing vil vedtas på Det Akademiske Kvarter sin ekstraordinære generalforsamling i slutten av november 2021. Nåværende leder Sjur Selsvik er optimistisk til sammenslåing, og håper at behandlingen ikke blir utsatt.

OrganisasjonRediger

 
Professor Frank Aarebrot var en velkjent skikkelse på Studentersamfunnets frokostmøter. Han er også kommandør av Pinnsvinordenen.

Studentersamfunnet drives av om lag 150 aktive medlemmer, fordelt på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de seks arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.

Styret er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de seks arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, nestleder og leder. Leder fungerer som en «primus inter pares» – første blant likemenn. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.

Rådet består av 6 til 8 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.

Organisasjonen har i tillegg en rekke prosjektgrupper som jobber med alt fra integrering av flyktninger til ulike arrangementessamarbeid i Bergen.

UpopRediger

Arrangerer samtalemøter og foredrag om vitenskap og forskning. Temaene spenner fra alt fra filosofi til naturvitenskap og psykologi, som presenteres på en informativ og underholdende måte. Upop holder sine møter på tirsdager 18:00.

KulturRediger

Arrangerer foredrag, intervju, samtaler og paneldebatter med innenfor et bredt kulturbegrep. Holder forfattesamtaler, i tillegg til møter om musikk, litteratur og kunst – i tillegg til mye annet. Kultur holder sine møter på onsdager.

DebattRediger

Arrangerer paneldebatter om politikk og samfunn. Temaene tas opp varierer fra realpolitikk til verdispørsmål. Lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål diskuteres i det som er den største debattarenaen på Vestlandet. Debatt holder sine møter på torsdager.

AktueltRediger

Arrangerer både frokostmøter, foredrag og debatter om aktuelle temaer. Innholdet i møtene følger det som er aktuelt i mediebildet, og møtene bookes på kort varsel.

FestRediger

Studentersamfunnets Festkomite arrangerer ulike fester i løpet av semesteret. Helhus er en del av Det Akademiske Kvarters lørdagskonsept, hvor alle rom fylles med ulike aktiviteter. Festkomiteen arrangerer alt fra rave og silent-disco til valgfake og live-podcast.

MusikkRediger

Musikk er Studentersamfunnets musikalske scene for klassisk, jazz og eksperimentell musikk. Komiteen er sterkt tilknyttet Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet, og de samarbeider derfor ofte med utøvere fra disse organisasjonene. På vårsemesteret 2021 ble konsertserien Skrall introdusert, som en arena der norsk eksperimentell musikk fremføres og kan sees for en rimelig pris.[4]

Hans Majestet PinnsvinetRediger

 
Hans Majestet Pinnsvinet på åpningsmøtet 25. januar, 2012

Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.

PinnsvinordenenRediger

I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet». Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, ridder, kommandør og storkors. Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De to andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris og Det Sorte Faar.

Studentersamfunnet i mediaRediger

Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sendte tidligere hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Møtene legges også ut som podcast. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen. I perioden 2014 - 2016 samarbeidet Studentersamfunnet og NRK om å produsere forelesninger med Frank Aarebrot for direktesendt TV. Det ble i alt tre sendinger om 200 år med norsk historie på 200 minutt, andre verdenskrig på 200 minutt og 227 år med amerikansk valgkamp på 227 minutter.

Ledere i Studentersamfunnet[5]Rediger

Periode Navn Eventuell politisk tilhørighet
9. mar 1934 - 29. mai 1936 Elias Steen-Olsen
29. mai 1936 - 16. jun 1936 Harald Wigum
16. jun - 11. sep 1936 Leif Albretsen (fung.)
11. sep 1936 - 31. des 1936 Knut Fægri
V. 1937 / H. 1937 / V. 1938 Klaus Sunnanå
H. 1938 / V. 1939 Edvard Hambro
H. 1939 / V. 1940 Egil Tresselt
H. 1941 / V. 1941 Johs. A. Dale
H. 1941 Odd Orheim
Nedlagt fra våren 1942
H. 1945 / V. 1946 Hans Tambs-Lyche
H. 1946 / V. 1947 Edvard Beyer
H. 1947 / V. 1948 Arvid Meyer
H. 1948 / V. 1949 Jakob Skarstein
H. 1949 / V. 1950 Preben Munthe
H. 1950 / V. 1951 Kaare Mortvedt
H. 1951 / V. 1952 Wilhelm Haaland
H. 1952 / V. 1953 Per Aarstad
H. 1953 / V. 1954 Randi Haaland
H. 1954 Inge Bryhni
V. 1955 Arve Johnsen
H. 1955 Rolf Schoeder
V. 1956 Gunnar Helge Carlsen
H. 1956 / V. 1957 Rolf Valeur
H. 1957 Sveinung Melkild
V. 1958 / H. 1958 Ragnar Møllerud
V. 1959 Per Hasselgreen
H. 1959 Helge Leivestad
V. 1960 Carl Julius Norstrøm
H. 1960 Oddmund Graham
V. 1961 Jarl Munch
H. 1961 Erik Biørn Eriksen
V. 1962 Egil Frøyland
H. 1962 Ole Danbolt Mjøs
V. 1963 Dagfinn Albrechtsen
H. 1963 Kjell-Martin Frederiksen
V. 1964 Kristin Carlson
H. 1964 Asbjørn Bjørnset Radikal
V. 1965 Svein Johansen Radikal
H. 1965 Arne Sivertsen Konservativ
V. 1966 Eirik Paul Fjørtoft Upolitisk
H. 1966 Anders M. Andersen Radikal
V. 1967 Olav Gran-Olsson Konservativ
H. 1967 Wencke Hjellum Radikal
V. 1968 Leif Lea Nergaard Konservativ
H. 1968 Olav Garvik Radikal
V. 1969 Jarle Varpe Radikal
H. 1969 Otto Bjelland Radikal
V. 1970 Einar Vetvik Liberal-konservativ
H. 1970 Audgunn Oltedal Radikal
V. 1971 Kjell R. Soleim Rød Front
H. 1971 Øystein Tellef Hansen Rød Front
V. 1972 Tom Nilsen Rød Front
H. 1972 Kari Troland Syvertsen Rød Front
V. 1973 Jan Onarheim Rød Front
H. 1973 / V. 1974 Ketil Ege Rød Front
H. 1974 Gudmund Valderhaug Rød Front
V. 1975 Steinar Ånnerud Rød Front
H. 1975 Jon Ovrum Rød Front
V. 1976 Jostein Røstbø Rød Front
H. 1976 Sølvi Lyngnes Rød Front
V. 1977 Eystein Jansen Rød Front
H. 1977 Leif Sandal Rød Front
V. 1978 Bjarte Kyte Rød Front
H. 1978 Pål Nordberg Rød Front
V. 1979 Ole Johnny Olsen Rød Front
H. 1979 Jan Morten Dyrstad Rød Front
V. 1980 Jan Erik Hatling Rød Front
H. 1980 Marit Monsen Radikalt uavhengig
V. 1981 Svein Idar Førsund Raudt Alternativ
H. 1981 Gustav Erik Blålid Raudt Alternativ
V. 1982 Reidar Knapstad Raudt Alternativ
H. 1982 Arvid Veland AUF-stud.
V. 1983 Anne S. Bjelland AUF-stud.
H. 1983 Geir Nyvoll
V. 1984 Lars Skålnes
H. 1984 Ane Landøy
V. 1985 Morten Thorsen
H. 1985 - H. 1987 Flat struktur
V. 1988 / H. 1988 William Robert Hazell
V. 1989 / H. 1989 Svein Gjerdåker
V. 1990 Jannik Lindbæk
H. 1990 Trude Måseide
V. 1991 Arild Nodland
H. 1991 / V. 1992 Johan Ratvik
H. 1992 Kamilla Halvorsdatter Kolshus
V. 1993 / H. 1993 Janne Kristiansen
V. 1994 Tron Munthe Landsnes
H. 1994 / V. 1995 Ole Morten Damlien
H. 1995 Gjert Vestrheim
V. 1996 Kjell Sagen Berg
H. 1996 Carl Christian Christensen
V. 1997 Tage Båtsvik
H. 1997 Jill Engen
V. 1998 / H. 1998 Arne Schjøren Beek
V. 1999 Bjarte Skeiseid
H. 1999 Andreas Lussand Mordt
V. 2000 Ingeborg Anna Ulstein
H. 2000 / V. 2001 Ingrid Stranger-Thorsen
H. 2001 Hans Christian Tvedt
V. 2002 Astrid Foldal
H. 2002 / V. 2003 Gunnhild Eriksen
H. 2003 Roger Sporsheim
V. 2004 / H. 2004 Lars Kolbeinstveit
V. 2005 / H. 2005 Eirik Løkke
V. 2006 / H. 2006 Gunhild Gram Giskemo
V. 2007 Stig Arild Pettersen
H. 2007 / V. 2008 Camilla Søby
H. 2008 / V. 2009 Rebekka Kvelland
H. 2009 / V. 2010 Kaia Tetlie
H. 2010 / V. 2011 Pål Andreas Sætre
H. 2011 / V. 2012 Maria Dyrhol Sandvik
H. 2012 / V. 2013 David Yttervik Seetiangtham
H. 2013 / V. 2014 Ida Torkjellsdatter Storehaug
H. 2014 / V. 2015 Thea Marie Valler
H. 2015 / V. 2016 Håkon Randgaard Mikalsen
H. 2016 / V. 2017 Sindre Nordås Viulsrød
H. 2017 / V. 2018 Oda Bjerkan
H. 2018 / V. 2019 Jógvan Helge Gardar
H. 2019 / V. 2020 Trym Stranda Eilertsen
H. 2020 / V. 2021 Ingvild Heggertveit Hagesæter
H. 2021 - Sjur Selsvik

ReferanserRediger

  1. ^ «Statsministeren trakk frem asylsøkere på Brann-kamp i sin tale til landsmøte». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 13. januar 2017. Besøkt 10. januar 2017. 
  2. ^ «Vant pris for sitt arbeid med internasjonale studenter | STUDVEST». www.studvest.no (engelsk). 25. november 2019. Besøkt 9. januar 2020. 
  3. ^ «Vil ha Norges beste studenthus | STUDVEST». www.studvest.no (engelsk). 23. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2021. 
  4. ^ 7195508. «Studentersamfunnet V21». Issuu (engelsk). Besøkt 28. februar 2021. 
  5. ^ Nupen, Paal (2014). Studentersamfunnet - Ordet er fritt!. Bergen. s. 196–198. ISBN 978-82-7129-301-7. 

LitteraturRediger

BøkerRediger

  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (1999) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 1934–1999. Eget Forlag, Bergen
  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (2014) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 80 år
  • Rådet i Studentersamfunnet (2011) «Hvitebok for Studentersamfunnet i Bergen»
  • Eirik Løkke og Stig Arild Pettersen (red.) (2009) «Studentersamfunnet 75 år»
  • Styret i Studentersamfunnet (2009) «Jubileumsprogram: Studentersamfunnet 1934–2009»

ArtiklerRediger

Eksterne lenkerRediger