Georg Johannesen

norsk forfatter

Georg Johannesen (født 22. februar 1931 i Bergen, død 24. desember 2005 i Egypt) var en norsk forfatter, oversetter og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole tok han magistergraden med en avhandling om vårmotivet hos Olaf Bull. Johannesen er særlig kjent for boka Om den norske tenkemåten (1975), som Dagbladet i 2008 kåret til etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelse.[5]

Georg Johannesen
Født22. feb. 1931[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen
Død24. des. 2005[2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Egypt
BeskjeftigelseSkribent, universitetslærer, lyriker
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
UtmerkelserCappelenprisen (1999)
Thorleif Dahls pris (2000)
Halldis Moren Vesaas-prisen (1999)
Gyldendals legat (1966)
DebutHøst i mars (roman, 1957)
IMDbIMDb

Forfatterskap

rediger

Johannesen debuterte som forfatter i 1957 med romanen Høst i mars om to unge elskende gymnasiaster som får kjærligheten ødelagt av samfunnets normer og moral, og som hver på sin måte ender opp i det ekstreme.

Lyrikkdebuten i 1959 med Dikt 1959 innvarslet et brudd med den sensymbolistiske lyrikken fra 1950-tallet. Samlingen Ars moriendi eller de syv dødsmåter fra 1965 spiller på den kristne troslærens sju dødssynder, men uten noe religiøst aspekt. I 1999 kom Ars vivendi, som tilsvarende refererer til de sju dydene tro, håp, kjærlighet, mot, måtehold, rettferd og klokskap. Begge samlingene er fulle av referanser til en rekke tekster fra mytologien, Bibelen og andre tekster fra oldtiden. Inspirasjonen fra Bertolt Brecht er tydelig i hans egen diktning, og han gav i 1961 ut en samling med hundre gjendiktninger av Brechts lyrikk.

I 1967 oppførte Det norske teatret skuespillet Kassandra, tydelig Brecht-inspirert, men også prega av revy og kabaret. Omtalt som et «politisk syngespill»,[6] Kassandra er et moderne teaterstykke med trekk fra aristofanisk eller klassisk komedie. [7][8]. Stykket ble anmeldt for blasfemi, men saken ble henlagt.

Etter en lengre periode uten skjønnlitterær produksjon kom Johannesen mot slutten av 1970-årene med tre satiriske prosabøker, Tredje kongebok, Johannes bok og Simons bok. Bøkene er skrevet i et psevdo-bibelsk språk, og alle ord og navn er kamuflert. Norge blir «Norvai» eller «landet Enn» og nordmennene «ennitter». Johannesen betraktet Bibelen som en av verdenshistoriens mest betydningsfulle [skjønnlitterære] tekster, selv om han var ateist.

I 1989 ga Georg Johannesen ut sin første roman på 30 år (under pseudonymet Guri Johns, med «Etterord ved Georg Johannesen»). Romanen om Mongstad er komponert omkring Mongstad-saken.

Georg Johannesen var en essayist med forkjærlighet for paradokser, tankesprang og retoriske sammenstillinger. Boka åpner med Georg Johannesens debut på den politiske scene. Det skjedde i form av et opprop mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer i 1954. Oppropet erklærer at tildelingen har «ingen relevans» for krig og fred eller den kalde krigen. Å gi fredsprisen til Schweitzer er derfor som å gi den til «en sliten distriktslege eller en strevsom mor». Det hører med til historien at oppropet samlet sju underskrifter på Universitetet i Oslo. I Den norske tenkemåten lanserer Georg Johannesen slagordet «Norsk boikott av Norge» som et tilsvar på parolen «Boikott Sør-Afrika» før apartheid-regimet i Sør-Afrika var falt. Johannesen framhever blant annet Ferner Jacobsen, Damms Antikvariat, Jarlsbergost, Møllers Tran, Freia, Nidar, Solo, NSB, Norsk Hydro, Sjøforsvarets hovedverft og statens premieobligasjonslån som egnede boikottobjekter. Siden Norge tilhører den vestlige verden, mente Johannesen at Norge bør begynne med seg selv, for Norge er følgelig et av landene som holder Afrika nede med for eksempel tollsatser, lave råvarepriser og så videre og i kraft av at Norge er en alliert av USA, hvis verdensorden både Norge og verdens fattige lever under. I boka argumenterer han også for å legge ned u-hjelp og innsamlingsaksjoner til for eksempel sultrammede fordi han betrakter denslags bare som avlat.

I tillegg til en rekke dikt, de fleste av dem lavpoetiske, inneholder Den norske skrivemåten (1981) betraktninger om litteratur i Norge og analyser av en rekke norske diktere, som Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, Claes Gill, Arnulf Øverland, Knut Hamsun som Herman Wildenvey, Axel Jensen, Sigurd Hoel og Henrik Ibsen. Georg Johannesen var klassisist, og hele hans virke bærer sterkt preg av opplysningstidens tro på fornuft paret med kunnskap. Den norske skrivemåten inneholder også Johannesens oppgjør med AKP(m-l) og Rød Ungdom.

Georg Johannesens var en av Norges ledende retorikk-kjennere, og er blitt kalt «kanskje den mest taleføre nordmann gjennom tidene.»[9]. Rhetorica Norvegica er hans lærebok for universitetet i retorikk og en innføring i metoden bak hans tenkemåte, hvor tittelen er et ordspillRegesta Norvegica.

Forhold til kommunismen

rediger

Johannesen var kommunist og representerte i en periode Sosialistisk Folkeparti i Oslo bystyre. Derimot var han svært kritisk til AKP-ml, som han anså som et høyreekstremt parti.[trenger referanse] Hans forfatterskap var politisk preget og kritisk til sosialdemokratiets rolle og virke etter krigen, USA som ny-kolonial makt og Norges påståtte avhengighet av USA.

Kunstmaler

rediger

Georg Johannesen var en habil kunstmaler, og arbeidet med fargerike myldremalerier, særlig på 1970-årene, da han også var representert med et bilde på Høstutstillingen, og senere i 1990-årene.

Georg Johannesen døde den 24. desember 2005 under en feriereise i Egypt.[10]

Priser og hedersbevisninger

rediger

Bibliografi

rediger
Romaner
Lyrikk
  • 1959Dikt 59 (dikt)
  • 1961Nye dikt(dikt)
  • 1965Ars Moriendi (dikt)
  • 1966Tu fu (gjendiktning)
  • 1971100 dikt. Berthold Brecht (gjendiktning)
  • 1995Dikt i samling
  • 1999Ars vivendi
Skuespill
Faglitteratur og essays
  • 1975Om den norske tenkemåten
  • 1975Om varelyrikk og brukslyrikk
  • 1975Om «Norges litteraturhistorie»
  • 1981Om den norske skrivemåten
  • 1987Rhetorica Norvegica
  • 1992Retorikkens tre ansikter
  • 1993Draumkvedet
  • 1994Moralske tekster
  • 1996Den første sommerfugl: bidrag til Henrik Wergelands resepsjonshistorie
  • 2000Litteraturens norske nullpunkt
  • 2003Nytt om Ibsen og andre essays
  • 2005Eksil – Om Klosterlasse og andre eksempler
  • 2006Sitater fra 50 års muntlig praksis (Red. Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund)

Om Georg Johannesens forfatterskap

rediger
  • 1996 – Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen (Red. Arnfinn Åslund)
  • 2001 – Bordsanger – Til Georg Johannesen på 70-årsdagen (Red. Amund Børdahl, m.fl.)
  • 2006 – Dag og Tids forfatteravis: Georg Johannesen. (Red. Svein Gjerdåker, Sissel Høisæter, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen).

Referanser

rediger
  1. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29172[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Guri Johns, BNF-ID 12167166r[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id johannesen-georg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.flickr.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Den viktigste boka». Dagbladet. 2. august 2008. Besøkt 9. november 2008. 
  6. ^ Om den norske tenkemåten. 1975 (Dag Østerberg: Litt om hans politiske virksomhet.) «Hans politiske syngespill 'Kassandra' var blitt (ur)oppført…»
  7. ^ Shaakespearetidskrift.no Mer eller mindre spetakkel. Om Georg Johannesens KASSANDRA. note3 Øyvind Berg «Forfatteren kalte Kassandra for en aristofanisk eller klassisk komedie, se f.eks. Om den norske tenkemåten, 1975, s. 242.»
  8. ^ Om den norske tenkemåten. 1975 (Dramatisk debutant. Intervju med Georg Johannesen. Ved Lise Winther. Aktuell 30.12.1967) Nb.no «-Da har jeg lyst til å si, at det er en skam at norske teateranmeldere ikke vet hva en klassisk komedie er. Det må da være en mangel på dannelse og på utdannelse, at de ikke har lest Aristofanes»
  9. ^ Klassekampen
  10. ^ Bergens Tidende: Georg Johannessen døde julaften

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Marie Takvam og
Gisken Wildenvey
Vinner av Gyldendals legat
delt med Odd Winger

Neste mottaker:
Kåre Holt og
Per Hansson
Forrige mottaker:
Erlend Loe
(1997)
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
Gro Dahle