Wikipedia

Bergen katedralskole

videregående skole i Bergen sentrum

Koordinater: 60°23′36,236″N 5°19′51,265″Ø

Bergen katedralskole
Bg.kat.s.1.jpg
Motto«Ex sapientia libertas»
SkoletypeVideregående skole
Grunnlagt1153 (867 år siden)
FylkeVestland
KommuneBergen
ByBergen
BydelBergenhus
AdresseKong Oscarsgt. 36
5017 Bergen
EierVestland fylkeskommune
RektorLise Hårklau Holsen
Elever849[1] (2018)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Bergen Katedralskole
60°23′36″N 5°19′52″Ø

Bergen katedralskole (Schola Cathedralis Bergensis) er en fylkeskommunal videregående skole i Bergen sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den også vært kjent som «Schola Bergensis», «Latinskolen» og «Den lærde skole».[2].

Skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og international baccalaureate. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.

Skolens motto er «Ex sapientia libertas», som betyr «Gjennom kunnskap og visdom til frihet». Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «Hugin». Elevsamfunnet står også bak en skoleavis som heter «Opiniones Felisianae»[3]. «Katteli» er skolens hytte på Mjølfjell som benyttes til klasseturer.

Skolen blir populært kalt «Katten» – merk bøyningsformen som er bestemt form av katt på bergensk, mens katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand går under navnet «Katta».

UndervisningstilbudRediger

Skolen har tre avdelinger:

Bergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 12 klasser på ordinær studiespesialisering, 4 klasser på international baccalaureate (herav 2 pre-IB) og 5 klasser for minoritetsspråklige elever (herav 2 innføringsklasser og tre på studiespesialisering), totalt 21 klasser og inntil 507 elever (27 elever per klasse på ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspråklige). Skolen utvides nå til å romme 29 klasser med inntil 723 elever (18 klasser på ST, 6 på IB og 5 for minoritetsspråklige) fra høsten 2018.

Bergen Handelsgymnasium i Kalfarveien 2 er omgjort til et voksenopplæringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenopplæring, hvorav 10 klasser på dagtid og 11 på kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspråklige elever.

Kyrre skole i Øvregaten 29 er en avdeling med tilpasset opplæring for elever med psykiske vansker.

Skolen tilbyr språkfagene engelsk, fransk, latin, spansk og tysk; realfagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi og teknologi og forskningslære; og samfunnsfagene antikkens språk og kultur, historie og filosofi, psykologi, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter i skoleåret 2015-2016.[4]

Rektorer på Bergen katedralskoleRediger

 
Knud Olai Brekke var rektor ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.

Liste over rektorer ved Bergen katedralskole

Under andre verdenskrig hadde skolen i flere år en rektor med NS-bakgrunn, Philip Bing.[7]

HistorieRediger

 
Arkitekt J. J. Reichborns tegning av Den Latinske Skole paa den Söndre Side, i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.
 
Seminarium Fredericianum ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen
 
Latinskolen oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole
 
Bergens kathedralskole
Foto: Nina Aldin Thune
 
Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956–57

Scola BergensisRediger

Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153, sammen med Oslo katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen lå i begynnelsen på Holmen, hvor Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ligger nå.[8]

LatinskolenRediger

Etter reformasjonen flyttet Gjeble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken i Bergen. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. På grunn av nærheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og Fransiskanermunkenes Olavskloster tidligere lå.

Bibliotek - historisk samlingRediger

Skolens historiske bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. Bøkene var oppbevart i Universitetsbiblioteket i en periode, men ble tilbakeført til skolen i 1992.[2]

Den lærde skoleRediger

Hovedbygningen ble oppført etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Innvielsen av den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» skjedde den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå rektors leilighet og et auditorium.

Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som den lærde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 spd. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden og hele skolebygget, foruten et værelse til «pedellen», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.

Latin- og realgymnasiumRediger

I 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig middelskole med 3-årig gymnas ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.

Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.

InnredningRediger

Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et talglys i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt gass. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».

EtterkrigstidenRediger

Nyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017.

AlumniRediger

 
Ludvig Holberg gikk på Bergen katedralskole fra 1694 til 1702.
 
Wilhelm Frimann Koren Christie ble ti år gammel sendt til Bergen for å gå på Latinskolen
 
Portrett av Lorentz Dietrichson malt av ektefellen Johanne Mathilde Dietrichson i 1883. Dietrichson tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1852.

ÆrestavlenRediger

Elever som har utmerket seg er hedret med en ærestavle i skolens vestibyle[9], satt opp i 1910[trenger referanse].

ReferanserRediger

  1. ^ Utdanningsdirektoratet: Elevtall i videregående skoler 1. oktober 2018
  2. ^ a b c «Hartvedt (1999): 89-90.». 
  3. ^ «Opiniones Felisianae - issuu». issuu.com. Besøkt 2. januar 2017. 
  4. ^ «Bergen katedralskole: studietilbud studiespesialisering, se blokkskjema 2015-2016». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 24. august 2015. 
  5. ^ Gamle Bergen Museum, Bryggens Museum, St. Jørgens Hospital, Bergen Skolemuseum og Bergen Brannhistoriske stiftelse (2003). «Den gamle Latinskolen». Besøkt 25.04.2015. 
  6. ^ «Bli kjend med Bergen Katedralskole sin nye rektor - Bergen katedralskole». www.hordaland.no. Arkivert fra originalen 3. januar 2017. Besøkt 2. januar 2017. 
  7. ^ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Philip_Bing
  8. ^ «Langvand (2000)». 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1994). «Bergen katedralskole». Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 89-90. ISBN 8257304859. 
  10. ^ «Helge Ingstad - lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 3. desember 2018. 
  11. ^ «– Vi står tommere tilbake, men for et liv og for en livsgjerning». Bergens Tidende. Besøkt 21. november 2018. 
  12. ^ Jørgensen, Jørn-Kr (28. september 2014). «Ingelin Killengreen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 21. november 2018. 
  13. ^ «Lyden av Lars». www.ba.no (norsk). 7. mars 2010. Besøkt 21. november 2018. 
  14. ^ Aahlin, Audun Kjus (23. juli 2018). «Lars Vaular». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. november 2018. 
  15. ^ «(+) Linn Kristin Engø (25) er ny skolebyråd. Selv strøk hun i teoretisk matte på Katten.». www.ba.no (norsk). 27. april 2019. Besøkt 9. mai 2019. 

LitteraturRediger

  • Hartvedt, Gunnar Hagen (1994/1999). Bergen byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 1-567. ISBN 82-573-0485-9.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • Langvand, Truls Jacob (2000). Krøniker fra den gamle skole. Alma Mater. s. 1-233. ISBN 82-419-0260-3. 
  • Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie. 
  • Lysne, David Wendelbo (1993). Bergen katedralskoles ærestavle. Scola Cathedralis Bergensis, skrift til skolens 840-års markering. s. 1-116. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bergen_katedralskole&oldid=20675449»