Per Fugelli

norsk lege og sosialmedisiner (1943–2017)

Per Fugelli (1943–2017) var en norsk lege og spesialist i allmennmedisin og sosialmedisin. Han arbeidet for en humanistisk tilnærming til helse- og sosialpolitikken der hele mennesket settes i sentrum og var kritisk til den naturvitenskapelige slagsiden som han mente legeutdanningen hadde fått. Han utgav en rekke bøker og var også en aktiv samfunnsdebattant. Han hadde stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Per Fugelli
Per Fugelli.jpg
Per Fugelli i 2008
Født7. des. 1943[1]Rediger på Wikidata
Sandnes[2][3][4]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 2017[3]Rediger på Wikidata (73 år)
Klepp[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, professor, debattant[5][6], sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (–1978)[7]Rediger på Wikidata
Barn Aksel FugelliRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2013), Karl Evangs pris (2010), Siddisprisen (2012)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo (1992–), Universitetet i Bergen (19841992)Rediger på Wikidata
FagfeltSosialmedisin, allmennmedisin

KarriereRediger

Fugelli ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1969 og dr.med. samme sted i 1978 med avhandlingen Helsetilstand, helsetjeneste og legemiddelforbruk på Værøy og Røst.[8][9]

Han startet yrkeskarrieren som turnuslegeVærøy og Røst (1969–1970) og var der i ytterligere 2,5 år som distriktslege. I 1974 ble han stipendiat ved UiO og fra 1977 til 1980 var han ansatt som distriktslege i Porsanger.[10][11] Erfaringene fra årene på Værøy og Røst ble formgivende for ham og i 1977 gav han ut boka Doktor på Værøy og Røst. Året etter utgav han Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst. De to utgivelsene dannet utgangspunkt for den todelte TV-dokumentarfilmen Mennesker og helse på Værøy og Røst som ble sendt på NRK i 1979.[12] I 1980 ble han ansatt som førsteamanuensis ved UiO og fra 1984 til 1992 hadde han stillingen som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. I 1992 gikk han over i stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Det kan også nevnes at han våren 2000 var gjesteforsker ved University of California, Berkeley.

Som folkeopplyser og debattant gjennom flere tiår var Fugelli i særlig grad et talerør for svake gruppers situasjon og synspunkter. Han la vekt på å identifisere krefter, både i og utenfor helsetjenesten, som kunne true befolkningens helse og velferd. I forskning, undervisning og formidling var han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder påvirket menneskenes helse. Det dreide seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om å skape og dele verdier som trygghet, verdighet og frihet.[13] Han var allerede i en tidlig fase kritisk til legeyrket og hevdet at den naturvitenskapelige slagsiden innen medisinsk forskning førte til forsømmelser av de menneskelige og samfunnsmessige sider ved sykdomsbegrepet.[11] Fugelli var også aktiv i samfunnsdebatten, både rent faglig og politisk. Han markerte seg blant annet som kritiker av røykeloven og argumenterte for at antirøykekampanjene bidro til å forsure røykernes hverdag.[14] Han uttalte seg krast overfor dem som vil styre folks helse, og sa at «kristne moralister og ortodokse sosialister har til alle tider villet bestemme over folk.»[15] Han kritiserte også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland for hennes utfall mot røyking.[14] Han var også politisk engasjert og kom blant annet med flere kritiske uttalelser mot Fremskrittspartiets politikk.[16][17][18][11]

Fugelli hadde flere verv. Han var leder i Allmennmedisinsk forskningsutvalg i 1982–1984 og leder i Redaksjonskomiteen i Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982–1989.[11] Han var også med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.[19]

Han utgav og var medforfatter på nesten 50 bøker.[20] Blant hans egne utgivelser er Doktor på Værøy og Røst (1977), Det medisinske klassesamfunn (1982), Rød resept (1999), 0-visjonen : essays om helse og frihet (2005), Døden, skal vi danse? (2010), Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme (2016) og Per dør (2017). Sistnevnte bok ble skrevet mens han var alvorlig syk av kreft og visste han snart skulle dø. Hans siste leveår skildres også i Erik Poppes dokumentarfilm Per Fugelli – siste resept (2018).[21]

Han ble tildelt flere priser, deriblant Karl Evangs pris i 2010,[22] Siddisprisen[23] i 2012, Fritt Ords Pris i 2013,[24] Vesleblakkenprisen i 2016,[25] og Menneskeverds Livsvernpris 2017.[26]

Han var gift med Charlotte Holst Fugelli. Han var bror av redaktør Terje Fugelli og far til forfatteren Aksel Fugelli.

BibliografiRediger

  • Tilbake til huslegen : søkelys på norsk medisin, Gylendal (1975) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Doktor på Værøy og Røst; Lege på Utrøst, Orkana forlag (1977) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Høyt blodtrykk i almenpraksis, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Bruk av legemidler på Værøy og Røst, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Trygdene våre, Universitetsforlaget, m.fl. (1981 og 1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Det medisinske klassesamfunn, Universitetsforlaget (1982) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Langsomt blir faget vårt eget : festskrift til Christian F. Borchgrevinks 60 års dag og Sigurd Humerfelts 70 års dag, Universitetsforlaget (1984) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fiskerens helsebok, Universitetsforlaget (1984) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Frisk som en fisker? : tiltak mot slitasjesykdommeri fiskebåten, Universitetsforlaget (1985) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse, livsstil og levekår : innføring i samfunnsmedisin, Aschehoug (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Å lage gode leger : mål og plan for den almenmedisinske grunnutdanningen, Universitetsforlaget (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Arbeidsløs i velferdsstaten : helse- og velferdsfølger av å være uten lønnet arbeid, Universitetsforlaget (1986) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Nerveproblemer og nervemedisiner, Aschehoug (1987) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Kunnskap er makt - og bør deles med andre : festskrift til Ole K. Harlems 70-årsdag, Universitetsforlaget (1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Husbiblioteket. 7 og 8 : Huslegen I og ll (1989) (medforfatter)
  • Flexikon. 6 1 : Medisin (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Forskningsveiledning, Universitetsforlaget (1990) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse og rettferdighet : samfunnsmedisinske artikler og foredrag, Alma Mater Forlag (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Flexikon. 7 2 : Medisin (1990) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Med sordin og kanon : allmennmedisinske artikler og foredrag, Tano (1990) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fribrev, Cappelen (1992) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Fiskerens arbeidsmiljøbok, Tiden Norsk Forlag (1992) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon : medisin og helse (1993) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Legemiddelbruk/Trygdene våre : kommentar- og oppgavehefte, Folkets brevskole (1993) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Pasienten Norge : studier i politisk patologi, Cappelen (1994) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Rød resept: essays om perfeksjon, prestasjon og helse, Aschehoug (1999) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
  • Helse og sykdom i kunsten (2003) (medforfatter)
  • Makt og medisin (2003) (medforfatter)
  • Med makten i sitt ord : festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen (2003) (medforfatter)
  • 0-visjonen: essays om helse og frihet, Universitetsforlaget (2005)
  • Nokpunktet: essays om helse og verdighet, Universitetsforlaget (2008)
  • Hva slags velferd? (2008) (medforfatter)
  • Helse på norsk: god helse slik folk ser det, Gyldendal (2009)
  • Penger og verdier i helsetjenesten, Gyldendal akademisk (2009)
  • Døden, skal vi danse?, Universitetsforlaget (2010)
  • Journalen, Universitetsforlaget (2013)
  • En lesebok : tekster i utvalg 1969-2014, Universitetsforlaget (2014)
  • Sitater av Per Fugelli : "ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din", Universitetsforlaget (2015)
  • Å være dødelig : om legekunst og livskvalitet (2016) (medforfatter)
  • Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme, Universitetsforlaget (2016)
  • Per dør, Cappelen Damm (2017)

ReferanserRediger

  1. ^ ČSFD person-ID 357470[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK Nyheter, www.nrk.no, utgitt 13. september 2017, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk Telegrambyrå, utgitt 19. november 1993, besøkt 4. august 2021, «Professor, dr.med., avdelingsoverlege Per Fugelli, Urtegata 32 A, 0187 Oslo, er 50 år 7. desember. Fugelli er født i Sandnes»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Aftenposten, www.aftenposten.no, utgitt 2017, besøkt 4. august 2021, «Lege og professor Per Fugelli er død. Det opplyser hans familie. Han sovnet stille inn på hytta på Orre på Jæren, med sine nærmeste rundt seg.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Universitetsforlaget, www.universitetsforlaget.no, besøkt 4. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bergens Tidende, utgitt 7. desember 1993, besøkt 4. august 2021, «Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1969 og den medisinske doktorgraden her i 1978.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Harstad Tidende 1978.02.22». Norge;Troms og Finnmark;;Harstad;;;;. s. 2. 
  9. ^ «Bergens Arbeiderblad 1978.03.15». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 15. «Cand. med. Øyvind Haug og cand. med. Per Fugelli er kreert til doctor medicinae av det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo» 
  10. ^ «Finnmark Dagblad 1977.01.29». Norge;Troms og Finnmark;;Hammerfest;;;;. s. 4. 
  11. ^ a b c d «Per Fugelli og allmennmedisinen | Utposten». www.utposten.no. 2017. Besøkt 4. august 2021. 
  12. ^ «Mennesker og helse på Værøy og Røst». NRK TV. 1979. Besøkt 4. august 2021. 
  13. ^ «Per Fugelli». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 4. august 2021. 
  14. ^ a b Professor i kruttrøyk i Dagbladet 28. juni 2003 «En av dem er Gro Harlem Brundtland. Fugelli var raskt ute og kritiserte henne da hun sammenliknet røyking i hjemmene med barnemishandling.»
  15. ^ «Per Fugelli er død». www.aftenposten.no. 2017. Besøkt 4. august 2021. 
  16. ^ sosialmedisin, Per FugelliProfessor i (2. desember 2007). «Stoppmelding!». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  17. ^ Finsveen, Jesper Nordahl (7. august 2016). «Fugelli mener Listhaug og Frp bidrar til et fiendebilde mot muslimer». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2021. 
  18. ^ «Angrep Frp i kirketale». www.vg.no. 2006. Besøkt 4. august 2021. 
  19. ^ Alnes, Espen (13. september 2017). «Per Fugelli er død». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. august 2021. 
  20. ^ «Per Fugelli er død». Aftenposten. Besøkt 17. september 2017. 
  21. ^ «Per Fugelli – siste resept». NRK P3 (norsk). 2018. Besøkt 4. august 2021. 
  22. ^ Per Fugelli får Karl Evang-prisen Helsetilsynet Arkivert 21. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  23. ^ «Per Fugelli fikk årets Siddispris». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 3. februar 2013. 
  24. ^ Per «Fugelli får Fritt Ord-pris», Aftenposten 20. februar 2013
  25. ^ Kronikk: Snillheten i Norge er truet. Her er fire fiender. | Per Fugelli, Aftenposten 16. juli 2016
  26. ^ «Får menneskeverdspris». Dagbladet.no (norsk). 2. februar 2017. Besøkt 17. september 2017. 

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Per Fugelli – sitater