En turnuslege er en lege som gjennomfører turnustjeneste etter fullført legeutdanning. Fra høsten 2017 ble turnuslegeordningen erstattet av lege i spesialisering del 1 (LIS 1) ved innføring av ny spesialistforskrift.[1] Denne nye ordningen har tilnærmet samme innhold som den gamle turnuslegeordningen. Alle leger som utdannes i Norge må gjennomføre ett og et halvt år som turnuslege eller LIS 1 før de kan jobbe som fastlege, i kommunal legevakt, eller som lege i spesialisering del 2 eller 3 på sykehus. Tidligere måtte nyutdannede leger avtjene turnustjeneste før de fikk endelig autorisasjon som lege, men autorisasjonstidspunktet ble flyttet til etter bestått embedseksamen, ved overgang fra loddtrekningsbasert til søknadsbasert turnustjeneste i 2013.

De fleste norske leger som har studert i utlandet gjennomfører også LIS 1 i Norge. De fleste land har turnustjeneste med ett år på sykehus. Ordningen med et halvt år i kommunehelsetjenesten er en ordning som ble opprettet omkring 1960 for å bedre legedekningen i distriktene, og er særnorsk.

LIS 1 består idag av ett år på sykehus, fulgt av et halvt år i kommunehelsetjenesten, hovedsakelig som allmennlege. I LIS 1-perioden har legen hovedsakelig samme plikter og rettigheter som andre autoriserte leger, men de har krav på veiledning. Særlig de siste årene er turnuslegene blitt underlagt krav om mer formell veiledning, mens turnuskandidater tidligere gjerne ble plassert i et distrikt som ellers ville være uten lege.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «LIS1/turnus». beta.legeforeningen.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2019. Besøkt 1. februar 2019.