Skift- og turnusarbeid

Skift- og turnusarbeid er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet.

Klokken 4-skiftet ved Ford Motor Company-fabrikken i Detroit, 1910-årene

Gruvearbeidere venter på å starte 16–24-skiftet ved Virginia-Pocahontas Coal Co. I 1974

Et tredelt system er vanlig for skiftarbeid. «Første skift» er på morgenen, «andre skift» er på ettermiddagen og kvelden og «tredje skift» er på natten.

«Andre skift», kalles også svingskiftet, går på ettermiddag og kveld – fra kl. 16 til midnatt, eller fra kl. 15 til 22. «Tredje skift», nattskiftet, går vanligvis fra midnatt til kl. 7 eller 8 på morgenen.

I industrien vil en ofte dele døgnet i tre like deler på åtte timer, med en dagvakt som starter kl. seks eller sju om morgenen. I helsevesenet og transportnæringa vil en ofte finne mer uregelmessige system fordi arbeidsbelastningen er ulik gjennom døgnet.

Helseskader

Skift- og turnusarbeid gir risiko for helseskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i desember 2007 erklært skiftarbeid, spesielt nattarbeid, som sannsynlig årsak til kreft hos mennesker.

Norske arbeidsforhold

I Norge er arbeidstida for skift- og turnusarbeidere er regulert av arbeidsmiljøloven. Der blir begrepene «døgnkontinuerlig skiftarbeid» og «helkontinuerlig skiftarbeid» brukt, begge med tillegget «sammenlignbart turnusarbeid». Arbeidstida for disse gruppene skal ikke overstige 38 timer i uka for døgnkontinuerlig og 36 timer i uka for helkontinuerlig skiftarbeid, mot normalt 40 timer i uka. I de fleste tariffavtaler er dette satt ned til 37,5; 35,5 og 33,6 timer/uke.

Begrepene skiftarbeid og turnusarbeid, og hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid er ikke definert i loven. En avtale mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1974 definerer arbeid med minst 539 timer nattarbeid og minst 231 timer arbeid på søndager hvert år (dagens tall) som helkontinuerlig skiftarbeid. Arbeidstilsynet har overtatt denne definisjonen. Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6.

Industriarbeidere blir ofte definert som helkontinuerlige skiftarbeidere, mens helsevesentilsatte blir likestilt med døgnkontinuerlige skiftarbeidere. Dette blir karakterisert som kjønnsdiskriminering og urettferdig håndtering av fagforeninger i helsevesenet, noe Likestillingsombudet har støttet.